Bokelskere.no

Er det noen som kan anbefale skjønnlitterære bøker og krim bøker om Trondheim?

Veldig bra etter den litt skuffende "Paganinirapporten". "Hypnotisøren" er fortsatt den beste. Selv om jeg fant ut hvem morderen var før det hadde gått 50 sider, så var den en "sidevender". Gleder meg til neste bok.

Helt enig at bøker bør engasjere. Hvis de ikke gjør det så ser jeg ingen grunn til at de skal leses, uansett hva det måtte være.

Enig at det er kvalitetsforskjell på bøker, men poenget at man ikke drar det forlangt. Som du sier selv at forskjellige utvalg kan gi en pekepinn på hva som kan være bra.

Jeg ingen formening om hvordan personer som anmedler bøker er og jeg vet ikke hvorfor folk ev. kaller de for snobbete, sære og elistiske.

Det ligger nok alltid et objektivt utgangspunkt i bunn, men det er alltid subjektive meninger med i sluttresultatet.

Det er heller ikke noe svart/hvitt syn på god litteratur og meir underholdningspreget litteratur. De glir ofte inn i hverandre. Det er nok ikke noe som heter riktig eller galt universielt når man skal gradere kvaliteten på skjønnlitterære bøker. Vi er kanskje grunnleggende uenig når det gjelder dette.

Nordisk Råds priser gir vel ingen beviser på noenting egentlig, men det er viktig at Nordisk Råd mener noe om dem. Det virker som om det er en både og stemning angående Per Pettersons bøker. Fint at du liker dem.

Ja krimbøker er lettleste. Det tenkte jeg ikke på før jeg begynte denne diskusjonen. "Morgen Kane" tenkte jeg ikke på, i hvert fall :)

Vet ikke hvorfor jeg skrev "mannlige" interesser. Jeg mente vel bare noe annet enn de "feelgood" bøkerne som damene leser. Morgen Kane har jeg hørt om og er ikke noe for meg. Det jeg er ut etter er lettleste bøker som gir meg noe etter at jeg har lest de. Jeg har funnet ut etter hvert at de fleste bøkerne jeg har lest er lettleste på en måte.

Eks. var veldig svart/hvitt, men det er nok noe i det. Det kommer ann på hva man mener er kvaliet og hvordan det "måles" De "fem litteraturprofessorene" har helt klart sine subjektive meninger. Jeg husker jeg leste ei bok av Per Petterson (husker ikke hva den het. Jeg tror det var "Jeg forbanner tidens elv") som hadde fått Nordisk Råds pris. Den hadde kjederlig og dårlig språk. Historien var tynn og engasjerte meg lite.

Takk for tipset. Krim er jo veldig lettlest. Det har jeg aldri tenkt på.

Ja, jeg er helt enig. Tydeligvis så har jeg lest mye lettleste bøker, bare ikke tenkt på det på den måten.

Det høres fornuftig ut, med unntak selvfølgelig. Ett eks. på det er "Vidunderbarn" av Roy Jacobsen.

Ja, jeg er enig med eks. "Gravlunden i Praha" Setningoppbygging er veldig viktig når det kommer til mer avanserte bøker, men den må være interessant nok.

Du har rett i at interessante bøker ikke trenger å være lettlest og det er mange eks. på det, men det hjelper veldig :)

Kommentar til det siste avsnittet er vel at utfordringen i teksten bør være innenfor en rekkevidde slik at leseren får en positiv/proggressive opplevelse av teksten. Det gjør at litteraturen blir tilnærmet god eller dårlig :)

Joda, jeg vet at lettleste bøker er lett å lese. Grunnen for spørsmålet er at mange kvinnelige lesere snakker/skriver om lettleste bøker som ofte kalles "Feelgood" bøker, "drops" bøker, sommerlektyre o.s.v. Jeg har ikke lest slike bøker selv, men jeg regner med at de ikke handler om dyptgående temaer eller at det ikke er brukt et "tungt" språk i bøkerne. Eller kanskje jeg tar helt feil angående dette.

Finnes det lettleste bøker for mannlige lesere med "mannlige" interesser? Det gjør det sikkert og jeg har sikkert lest noe sånt, men jeg vet ikke hva lettleste bøker egentlig er.

For min del så blir lettleste bøker som oftest kategorisert hvor interessante de er. Jo mer interessante de er, jo mer lettlest er de.

Så hva er lettleste bøker for dere?

Jeg gir terningskast på de fleste bøker jeg har lest og noen ganger kommentarer, hvis jeg føler for det. Det er kun for meg selv, for å huske sånn ca. hva jeg syntes om bøkerne. Det er helt klart følelser jeg legger til grunn for terningkast, selv om følelser og fornuft henger nøye sammen. Tema og skrivemåte er viktig. Godt språk er som oftest relativt og kan gjøre ei bok mere interessant eller mindre interessant.

Jeg gledet meg til å lese denne boka, fordi temaet er interessant. Jeg fant fort ut at måten forfatteren skriver på ikke engasjerer meg. Jeg ble også skuffet over historen som virker veldig urealistisk og ikke minst en håpløs slutt. Det kan jo hende at historien er veldig realistisk, men at jeg ikke skjønner det.

Skjønner ikke helt poenget med denne boken. Temaene kan i utgangspungtet være interessante, men jeg fikk ikke noe ut av historien. Joda, det noen gullkon, her og der, men det er liksom ikke godt nok. Det ble vel for mye sammensurium av diverse ting, vet ikke helt...

Visste jo at den ikke var så bra som de tidligere, men ble litt skuffet over den tynne storryen. Men Jarle er og blir Jarle...

Mye enig der. Dette er vel en av hans svakeste bøker. Tynn fortelling.