Bokelskere.no

"”Syv henrykkelser” har Tove Nilsen kalt kapitlene i denne boken om skrivekunst og lesekunst, om å leve med litteratur og med et sterkt behov for å søke mening gjennom det skrevne ord. Samtidig er Skrivefest en personlig fortelling om Tove Nilsens egen vei inn i litteraturen, fra hun avbrøt skolen sytten og et halvt år gammel fordi hun ville ”ut i verden og inn i bøkene”. I tilbakeblikk og med ledig klokskap skriver Tove Nilsen om å etablere seg som forfatter, om arbeidet med sine egne romaner og om ”fiksjonens pinaktighet”, om å møte lesere, om å forstå seg selv gjennom skriving, men også gjennom møtet med andre forfatteres litteratur. Hun skriver om forfattere som Ernest Hemingway, Gabriel Garcia Marquez, Doris Lessing, Elias Canetti og Henning Mankell.

Mer fra forlagets hjemmeside HER "

Forlaget oppsummerer godt bokas innhold, men de har glemt å nevne Stephen King som en av de to Tove Nilsen har latt seg inspirere av, samt NIcolas Bouvier, som hun dro til Kreta med.
Tove har reist mye, og alle disse syv forfatterne har hatt en viktig funksjon også i forhold til de reisene hun beskriver i den lille boka. De ble med henne til rektorkontoret hvor hun sluttet skolen for å bli forfatter (Hemingway), London (Lessing), Marquez (Managua- en farefull reise), Canetti (Marokko), Mankell (Molde- en spyfull båttur), Bouvier (Kreta ) og King (Odense).

Tove skriver lett, godt, ærlig og selvreflekterende, modent, morsomt, tankevekkende og lærerikt. Jeg likte denne boka veldig godt, og kommer til å at den frem igjen for å nyte alle gullkornene. Denne boka leste jeg uten blyant og merkelapper, fordi den var så god å bare lese, på senga, på bussen- men jeg tenkte ofte at dette skulle jeg ha markert, og dette, og dette--- Så da må jeg jo lese den på nytt, en dag.

mer i bloggen min HER

Djevelanger er mer ekkel, mer creepy enn de to andre bøkene. Denne tenderer en psykologisk thriller like så mye som en ren krim. Det er mye syk galskap her, og underlige sammantreff og dragninger på et ubevisst plan. Til tider er det nesten for mye, nesten så det bikker over, nesten så jeg får problemer med å tro på historien. Men spennende er det likevel. Granhus skriver godt. Jeg synes likevel ikke denne var like bra som Stormen og Malstrømmen. Bare nesten like bra..
Det blir spennende å se hvilken vei Granhus utvikler seg videre som forfatter. Vil han helle mer mot den psykologiske thrilleren ?

Mer fra min bloggomtale HER

Frostgraven har handling i fortid og nåtid. Vi blir kjent med lille Peder som er liten gutt under krigen. Han bor på Ekne i Nord-Trøndelag, like ved fangeleiren på Falstad. Peders mor er kjæreste med Hans som er tysk soldat. Mor blir gravid med Hans og får et barn som blir bortplassert etter krigen. Etter krigen ser Peder at Hans blir drept av en norsk motstandsmann og nabo; Eirik Husum, men ingen vil høre på Peder. Mor sier at Hans ble fraktet til Tyskland i en båt. Mor blir også syk og Peder blir plassert på spesialskole for evneveike på Ekne. Han blir hundset med og mobbet på det groveste fordi han er tyskerunge.

I nåtid møter vi journalisten Ira Torgrimsson (som også figurerte i Holtermans første bok Presteskapet). Ira bor sammen med sin tenåringsfostersønn Kevin, og jobber i avisa Dag og Kveld. Hun oppdager også at hun er gravid og vet ikke hvem faren er. Ira er i ferd med å rulle opp en stor barnevernssak hvor kompisen til Kevin er innblandet. Sondre får permisjon fra institusjonen på Skogn for å besøke Kevin en vinterferie. En nær venninne av Sondre fra institusjonen blir funnet halvdød på grunn av overdose i Oslo, og Sondre forsvinner.

Peder er nå en eldre mann og søker å finne ut av noe fra sin fortid. Hans historie har en forbindelse til hendelsene i nåtid, og en stygg sak rulles opp.

Sonja Holterman har skrevet en meget god krim, inspirert av faktiske hendelser på Falstad under og etter 2.verdenskrig. Falstad leir var kanskje Norges mest brutale fangeleir, og mange ble henrettet i Falstadskogen under krigen. Før og etter krigen ble bygningene brukt til anstalt og spesialskole for evneveike.

Dette en bok jeg knapt greide å legge fra meg. Stilen er ren, boka godt komponert og velskrevet, det er ikke noe overflødig prat og fyllstoff her. Karakterene er interessante, og jeg ser frem til å følge både Ira, politivennen Tommy og Kevin videre. Måten trådene flettes sammen er suveren. Jeg hadde mine mistanker om hvem forbryteren var, men måtte revurdere dette flere ganger underveis. Tematikken er også veldig interessant. I disse dager har også Skammens historie kommet ut, en bok om Norges mørke sider. Det som skjedde med mennesker som Peder og hans mor etter krigen er også en skamplett det er på høy tid å få mer bevissthet om. Vi vet en del om hva som har skjedd av overgrep på institusjoner, men skammen som henger igjen etter å ha vært på feil side under krigen, sitter i hos mange og er tiet i hjel, slik Holterman har vært opptatt av å belyse. Krimgenren er en utmerket måte å belyse slike temaer på. Enkelte episoder fra Peders barndom i boka er hjerteskærende. Men ifølge forfatteren var virkeligheten værre.

Frostgraven er en meget spennende og interessant krim, som jeg anbefaler på det sterkeste. Forfatteren viser med denne boka at man ikke trenger å skrive makaber parteringskrim med detaljerte voldskildringer for å skape spenning. Tvert i mot.

Jeg gir ikke alltid terningkast, men denne vil jeg gi en god FEMmer.

Mer HER

Jeg likte denn boka veldig godt. Koste meg skikkelig me en blanding av spenning, kjærlighet, satiriske sleivspark til en kynisk bokbransje, parodiske karakterer, ja, litt av hvert.. Her er min anmeldelse for den som vil lese.

Enkel og lettlest innføring i denne 5:2 dietten hvor man kan gå ned i vekt samt oppnå gode helsefordeler ved å faste/spise veldig lite to dager i uke og ellers hva man vil. Boka gir deg du trenger for å komme i gang.

Nydelig bildebarnebok . Vakre bilder og søt tekst. Om ei jente som vil bli fugl. Om lengsel, håp, drømmer som kan bli oppfyllt. Du lan lese mer i blogginnlegget mott HER

Akkurat ferdig med Ingvild H Rishøis Vinternoveller. 3 sterke noveller om foreldre og barn , kjærlighet under trange og vanskelige år. Er matt, så sterkt, så vakkert og sensitivt skrevet. Så trist, så bra… Skjønner hun anmelderen som skrev at Rishøis noveller fikk henne til å grine gang etter gang.. Anbefales!

Bare hyggelig Kari. Så bra at du også likte den.:)

Nei, jeg har ikke hørt noe om det enda..

Denne hadde jeg nok for høye forventinger til. Småkoselig bok med brevvekslinger mellom et antikvariat i London og en dame i New York. Les gjerne mer i bloggen min HER

Jeg ble også anbefalt å lese dem fra starten pga karakterutviklingen i forlgates bokhandel i København i fjor. Jeg er glad jeg startet med den første..

Her var også mine forventinger for høye pga mange rosende ord.. Kanskje jeg bare ikke liker brevromaner..

Kvinden i buret var en veldig spennende og god krimithriller, som danskene kaller det.
Jeg leste boka over noen kveldstimer spredt over flere dager. Det var ingen pageturner jeg bare måtte lese ferdig, noe som kanskje kan forklares av at jeg leste den på dansk. Jeg synes vanligvis det er helt greit å lese danske bøker, men denne var litt mer tidkrevende enn annet jeg har lest på dansk. Språket her krevde at jeg leste flere ganger for å få med meg slang og uttrykk. Jeg tror ikke det var negativt å bruke tid på en slik bok. På norsk kan det hende jeg hadde rast fort avgårde..
Jeg føler jeg har lagt et godt grunnlag for å lese videre på serien, som jeg har i hylla på norsk, samt den siste på dansk.
Under lesingen måtte jeg stoppe opp og spekulere på en del ord og uttrykk, og det synes jeg forsåvidt var ganske interessant. Som : "..han ble kvalt i sit eget bræk" , feks. - Bræk, for et ord.. Man forstår jo sammenhengen selv om en del av de danske ordene er litt rare..

Jeg synes det var fælt å lese om Meretes bror Uffe, om Merete i trykkammeret, hvor mye kan et menneske tåle under slike forhold, i isolasjon og tortur.
Jeg måtte fortelle meg selv underveis at i vet at mennesker kan tåle mye. Vi har fått kunnskap om det gjennom flere store mediasaker de siste årene, som Natasha Kampushsaken, blant annet.

Kvinden i buret var en original og meget velskrevet krimithriller med gode karakterskildringer. Boka er godt komponert, ikke for mange sider, ikke for lite. Jeg tenkte ikke noen gang at det var noe her som ikke hørte hjemme, eller som var for mye. Alt i alt synes jeg boka var ganske perfekt skrudd sammen. Jeg tenker at dette må være en intelligent krim.

I kveld skal jeg på Trondheim kino og se filmen. Jeg forventer at den ikke får med alt som i boka, med sine drøye en og en halv time. Jeg synes likevel det er interessant å se hvordan de løser oppgaven, og er ganske sikker på at den blir spennende selv om jeg nå vet utfallet. Hva jeg synes skal dere få vite senere.
Her er min blogganmeldelse

En veldig god og sår debutroman om ei tenåringsjente som tar alt for mye ansvar for sin lillesøster og sin psykisk syke mor. Utrolig at forfatteren kun er tyve år.

Atter en flott og sterk bok fra Hebjørg Wassmo. Et sterkt og personlig vitnesbyrd om et kvinneliv i en brytningstid, kvinnekamp, kunstnerkamp, kamp mot egne demoner, - sterkt selvbiografisk. Mitt blogginnlegg HER

Sterk roman, suggerende språkføring, gode metaforer, innsiktsfullt, ramt, mørkt, galgenhumoristisk, - om Liv som må greie seg med 100 kroner dagen etter økonomsik ruin fordi hun og samboer har levd vilt og langt over evne, han har bipolar lidelse og ligger på psykiatrisk, hun sliter med en gal mor og er selv drikkfeldig og går til psykolog og sliter med å finne en vei ut av uføret.. Her er min anmeldelse på blogg

Vakkert om Jakoba som vokser opp i et samfunn forbudt for menn, som gutt . Nydelig språk av Jan Roar Leikvoll som vanlig. Her er mitt blogginnlegg

Leste den i ett i går/natt, spesiell, creepy og veldig spennende. Vaklet mellom 5-6, men sidne slutten var litt vel dramtaisk, kanskje.. ender jeg på fem.. Liker skrivestilen til Frobenius, den litt fandenivoldsketheten og humoren som iblant preger boka.. Selv om temaet er tungt, er det likevel en friskhet i romanen, språket. Her er blogginnlegg .

Takk for det Randi.:)

Dessverre enagsjerte ikke denne boka meg noe spesielt. Noe var interessant, men langt fra alt. Her er mitt blogginnlegg