Bokelskere.no

Doris Lessing har en utrolig nøktern fortellerstil, hun er ekstremt lite emosjonell, men likevel treffer alt hun skriver rett inn hos meg. Jeg nyter virkelig hvert ord, hvert bilde, hver situasjon hun bretter fram. At boka innholder en del fotografier gjør fortellingen enda sterkere. Og at det er Lessing selv som forteller fra sitt eget liv. Hun skriver små refleksjoner, hun minnes ting, hun forteller om linjene mellom det livet hun nå lever og det livet hun da levde. Hun skriver om dannelse, om kunnskap, om livet. Hun skriver om forholdet mellom mor og datter, og om forventninger til kvinner og mødre. Jeg liker hvert ord. Jeg er stor fan. STOR FAN av Doris Lessing.

Jeg har skrevet mer om boka her: http://knirk.no/2012/08/alfred-emily-doris-lessing/

Dette er en fantasisk bok!
Det er så mye fint å si om denne boka, men jeg skal trekke fram to store styrker jeg tenker Fretheim viser. Det ene er karakterene hennes. Arial Footlight er en skikkelig kul antihelt som blander seg inn i masse trøbbel, og som har en klumsete, overærlig og litt treig måte å forholde seg til livet på. April er kul, Ludoventi er kul, Lille Tre er fin, Regan Malm er barsk, og boka drysses av personer med navn som overrasker og navn som kolliderer med sjangerforventninger (vaktene Arve og Bård). Ingen er todimensjonale pappfigurer, de er komplekse og sammensatte, men på en litt særegen måte. Det er nemlig en gjennomgående rasjonell bok. Her er ikke søtladent kliss, boka er nærmest rensket for romantisk kjærlighet (og da skal jeg jo være Arialærlig å si at det sier sitt at jeg liker den da, for jeg liker jo veldig godt litt løvv).

Den andre styrken til Fretheim er valgene hun gjør underveis i forhold til bokas handling. Hun overrasker hele tiden. Vi går inn i en scene, hun legger ut snøret, jeg har en tanke om hvordan det vil gå, og vips! så går det en helt annen vei. Det er befriende deilig å bli overrasket gang på gang av handlingen. Jeg som leser McKee fortiden, må berømme Fretheim for god plotting.

Jeg har skrevet mer om boka her: http://knirk.no/2012/08/tilfeldigvis-arial-footlights-forhistorie-silje-e-fretheim-steingard-vada/

Så flott. Vi gleder oss.

I følge Vendetta forlag sine hjemmesider kan vi vente neste norske bok, stål og snø, i løpet av mars 2013. :D

Det er noe som napper i hukommelsen min, men det vil ikke helt fram...

Kom på et annet forslag i forsøket, nemlig "The sense of an ending" av Julian Barnes. Vet ikke om det kan være den?

En ting jeg liker godt er den direkte "du vil kanskje også like" nederst på sidevisningen når man har gått inn på en bok :) Den vil nok føre til flere bøker på skal lese lista mi..

Ellers må jeg si at sidene blir bedre nå man har tittet litt på de.. Første gangen jeg var inne her syns jeg alt var crap, fordi jeg var vant til, og likte, den gamle versjonen. Men etter noen dagers utforskning har jeg funnet litt mer ut hvor de ulike tingene er, og syns det er en del forbedringer her, og noen ting som man ikke er helt enig i, men som man helt fint kan venne seg til :)

Bøker som inneholder mysterier du bare må finne ut av.

Lennie, oppkalt etter John Lennon, mister søsteren Bailey. Søsteren dør av hjertesvikt og Lennies verden raser sammen. Hun og storesøsteren var så nære hverandre som to søstre kan bli, de to søstrene delte alt. Livet virker poengløst uten Bailey. Lennies familie har allerede opplevd nok tragedie da moren til Lennie og Bailey forlot dem da de var små. Søstrene har blitt oppdratt av bestemoren og til dels hippie onkelen. Besta sørger over tapet av datteren og barnebarnet, men prøver så godt hun kan å la livet gå videre. Lennie dytter både Besta og onkelen vekk i tillegg til sin egen bestevenninne. Hvis hun ikke kan dele livet med Bailey vil hun ikke dele det med noen. Hun slutter å spille klarinett i korpset og hun slutter å henge med venner. De eneste menneskene som kan nå inn til Lennie i all tragedien er Toby, Baileys kjæreste, og den kjekke Joe fra skolekorpset. Toby er den eneste som skjønner hvor mye Lennie savner Bailey og båndet mellom de to sørgende blir intenst. I tillegg begynner Lennie å forelske seg i Joe, men man kan da ikke være lykkelig forelsket når man sørger over tapet av sin kjæreste søster! Dessuten, hvis hun skal være sammen med Joe, må hun slutte å være sammen med Toby.
Denne boka gir en god beskrivelse av en tenårings vanskelige sorgprosess. Man blir grepet av Lennies historie og vil gjerne at hun skal kunne leve lykkelig alle sine dager. Dette er en roman som trekker litt i hjerterøttene dine og får deg til å tenke, gråte og le. En liten perle rett og slett.

Melody Carver har flyttet med familien sin fra glamorøse California til Salem i Oregon. Familien Carver har flyttet til Salem for at Melodys astmaproblemer skal bli mindre og få en ny start på livet. Melody hadde tidligere en kamelnese og ble mobbet og ignorert for den, men nå har hun fått en ny og fin nese ved hjelp av plastisk kirurgi. Melody håper at hun kan få nye venner på Merston high som liker henne for den hun er, uansett hvordan nesa hennes ser ut.
Samtidig begynner også en annen ny jente på Merston high, hun er oversminket, kledd i ulltøy fra topp til tå og prøver så hardt hun kan å ikke bli lagt merke til. Frankie Stein har nemlig en stor hemmelighet, hun er barnebarnet til Frankensteins monster. Frankies hud er mintgrønn, hun er sydd sammen flere steder og hun har en stor metallbolt gjennom halsen som brukes til å lade henne full av energi. Foreldrene har gjort det klinkende klart for Frankie at hun må skjule sin monsteridentitet. Hvis ikke vil hun og foreldrene lide samme skjebne som Frankies besteforeldre, som ble jaget fra hjemmet sitt med fakler og høygafler.
Monster high er en spennende bok som passer for deg som liker monstre, mote og gutter.

Året er 1621, Nord-Norge kryr av Djevelens medhjelpere. Men kampen for å få trollkvinnene av veien har bare så vidt begynt.
Elen bor sammen med moren og mange brødre på Vardøya i Finnmark. Elen og familien hennes er fattig og moren er en klok kone uten ektemann. Elens mor fungerer som en slags jordmor og har blant annet evnen til å stoppe blod. Dette gjør Elens mor respektert, men også uglesett. Bygda synes det er skammelig at ingen av barna har noen far, dessuten kan jo Djevelen være en nær bekjent av henne. Hvis moren er heks så er helt soleklart datteren det også. Trollskap går i arv, det vet jo alle.
Dorothe bor i København med sine foreldre og lillesøster. Dorothes familie er rike. Døtre i rike familier skal giftes bort til rike menn, sånn er det bare. Dorothe blir giftet bort til Johann Beyer, som er fut i Vardø. Sammen reiser de sjøveien opp til Finnmark for å bosette seg der. Dorothe blir gravid, men hun mister nesten barnet da hun plutselig begynner å blø. Blodet fosser ut av underlivet, som ved et mirakel er det ei jente, som har overnattet på gården som kan hjelpe. Hun stanser blodet, men setter så sitt eget liv i fare…
Innimellom kommer det glimt fra svartebøker og heksesabbater for å skape en slags trolsk og guffen stemning.
Dette er en alvorlig bok om hekseprosessene i Nord-Norge. Vi blir presentert to sider av saken. En som blir anklaget for å bedrive trolldom med hjelp fra Djevelen og en som er gift med den som sørger for at anklagede hekser aldri mer ser dagens lys.
Elens skjebne er uunngåelig, som leser håper man lenge at hun skal kunne slippe unna bålet, men det er umulig. Man blir også opprørt over Dorothe som til tider tviler på sin ektemanns avgjørelser, men like vel følger han til punkt og prikke. Det er til tider vanskelig å forstå hvorfor mennesker skal anklage hverandre for absurde og grusomme ting. Uforklarlige ting skjer og kloke koner og menn får skylda for å sabotere bønder og sjøfolk med trolldom og Djevelpakter.
Rettsaker som drives fremover av tortur og løgn. Rettsaker som alltid ender med at den anklagede mister livet. De så kalte bevisene som ikke henger på greip. Er man først anklaget for å være heks så er man ille ute…

Lazze er frisør og bor i en liten by. Lazze elsker hockey, han klipper bare hockeysveis, kirkehockey, festhockey, kyssehockey, bryllupshockey, osv. Nesten hele byen har fått en hockeysveis av Lazze. Alle i byen liker Lazze, i alle fall nesten alle. Frisøren Lazze liker å rime og å spille saksofon, favoritt bandet hans er Lasse Stefanz,(et svensk danseband, hvor alle medlemmene har hockeysveis og er flinke til å rime).
Å leke med rim er noe Lazze gjør støtt. Han rimer mens han klipper hockeysveis på kundene sine. Som regel blir det fine rim, men hvis han blir stressa eller engstelig blir det stygge rim, som kundene ofte tar seg nær av. Disse stygge rimene får stadig Lazze opp i trøbbel likevel klarer ikke Lazze å slutte med riminga. Fru Holm, dirigent for kirkekoret liker ikke Lazze. Hun liker ikke hockeysveiser eller Lazzes riming heller, for hun vet mer enn de fleste hva slags stygge rim Lazze har plumpet ut med. En dag lager til og med Lazzes rim så mye trøbbel at hele byen blir sint på ham. Hvordan i all verden skal Lazze vinne byens gunst tilbake?

Denne boka er morsom. Jeg vil si at det eneste jeg kan sammenligne denne boka med er Erlend Loes bøker om truckføreren Kurt. I likhet med Kurt-bøkene er Hockeysveis fører til dårlige rim en bok det er vanskelig å sette i bås. Passer den for barn eller voksne? Ja takk, begge deler, men ikke folk uten humor. Denne boka kan nok passe for de aller fleste, her er det noe å le av for de aller fleste uansett alder. La deg inspirere av hockeyens magi, les Hockeysveis fører til dårlige rim.

Man kan fint starte sin reise i Mummidalen med å lese Janssons tegneserier. Likevel kan det hende at tegnseriene passer et mer voksent publikum. Men morsomme saker er det, uten tvil. Anbefales på det sterkeste!

Dette er en sterk bok som handler om alvorlige temaer som mobbing og selvmord. En bok som kan brukes i diskusjon på ungdomsskolen og oppover. Historien er gripende, men virkelig verdt å lese og tenke over.

Når kommer bok 2og 3?

Her er det fart, spenning, skating, forelskelse og mye mer.Kan nok passe for både jenter og gutter i tenårea.

Dette er en morsom bok som passer for barn som liker humor og fantasy. Her er det morsomme navn og merkelige ting som skjer. Passer godt til høytlesning. Obs! Må ikke forveksles med filmen, som er meget annerledes.

Lille Nikolai finner på mye rart og det gjør vennene hans også. Små og korte kapitler med en historie for hvert kapittel. Passer godt til høytlesning både for store og små.

Dette er den første boka om Mummitrollet og familien hans. Det er tydelig at mummi-universet er ganske ferskt i denne historien og at kanskje ikke alt er helt på plass ennå, men den er virkelig verdt å lese. Man hunger uansett etter mer etter dette.

Jeg er helt enig med deg. Allikevel merker jeg at "De udødelige" ligger i bakhodet, kanskje fordi jeg er aldersgruppen, det er min generasjon han skriver om.. men jeg blir ikke kjent med personene ordentlig, han løfter frem en interessant problemstilling jeg blir engasjert i, men hadde ønsket meg mer av romanen.

Jeg sitter med det samme inntrykket. Hele stemningen i boken er ganske depressivog som 54 åring tilhører jeg denne generasjonen og blir engasjert i dette temaet om våre foreldre, våre barn og oss selv.Enig med Nora i barna er veldig uselvstendige og de blir ikke stilt noen krav til imotsetning til foreldrene og spesielt Thomas som stiller så høye krav til seg selv. Allikevel, noe mangler som Geir skriver, jeg er ihuga Bjørnstad fan, men dette er ikke blant de beste synes jeg.