Hvis det bare er snakk om brev via posten. Ellers så brevskriver jeg med andre rundt omkring i verden via Ravelry eller Facebook. På Ravelry så "brevskriver" jeg med en dame fra Minnesota, USA om alt og ingenting - artig.

Påminnelse om å leve i nåtid, takk. Hvem er Trygve Bjerkrheim (Jæren?).

hehe vanligvis så stirrer man i taket for å slippe å være innpåsliten.

Hmmm en som samler/hamstrer på bøker i alle kategorier og får aldri nok. hehe finner alltid plass til flere uten å måtte hive/gi bort bøker. :)

Takk for svar. Jeg har lett etter denne funksjonen og ble ganske så frustrert. Søren óg for jeg likte denne funksjonen. :)

hehe jeg har mange av de andre....

Før kunne jeg ha museviseren over en nettadresse når jeg googlet - da kunne jeg få forhånd se nettsiden og dermed slapp å gå til nettadressen. Nå der den borte. Er det noen som vet hvordan man får det tilbake?

svell

Ei natt med hardt regn
kverv siste snøen bort

Over markene ligg stumpar av lys:
Snølyktene sine slokna hjarte
mellom bleikt vaknande gras

Brunsvulma vintereple slepper seg
tungt ned frå greinene og brest

Forfatter: Hilde Myklebust
Utgitt: Frå samlinga «Søkk», Samlaget 2008

Forlagets bokomtale:
Kate Morton har gjort stor suksess verden over med sine fortryllende romaner. Hennes siste roman er proppet med mysterier, hemmeligheter, tyveri, mord og kjærlighet. 1959: Det er en varm sommerdag. Mens familien er på fødselsdagsutflukt ved elva som renner like ved gården deres i Suffolk, gjemmer seksten år gamle Laurel seg i en trehytte. Hun tenker på en gutt som heter Billy, en reise til London, og den lysende fremtiden hun ikke kan vente med å komme i gang med. Men før den idylliske ettermiddagen er over, har Laurel blitt vitne til en grufull forbrytelse som endrer alt. 2011: Laurel, som nå er en kjent skuespillerinne, overveldes av skygger fra fortiden. Hun plages av minnene og mysteriet rundt hva hun så den dagen i 1959, og returnerer til barndomshjemmet. Et bilde begynner å avtegne seg idet hun graver i familiehistorien. Tre fremmede fra forskjellige verdener - Dorothy, Vivien og Jimmy - som tilfeldigvis møttes i London i krigens dager, blir knyttet til hverandre for alltid.

Klart du har lov til å spørre. Dette er en nettside for både barn, ungdom og voksne. Jeg ser du er bare ca. 14 år og har bodd her i 6 år, da må vi være litt mer behjelpelige. Ordbøker hører også til litteraturen og når de ikke strekker til da spør man enkelt og greit. Svaret ser jeg at du har fått lengre nede. Lykke til med videre lesing. Spør når du føler for det. For av og til kan man se seg blind på ord også og da stopper alt opp.

Er så enig så enig når det gjelder avhengigheten til en person. Det er mange grunner til at forhold strander - mye pga. økonomien - begge jobber og det er lite tid til forholdet. Men selvfølgelig også av andre grunner også

Ja, men de er nå i mindretall.

hehe kan aldri helgardere seg når det kommer til ekte kjærlighet. Som en dame sa til min mormor - kjærlighet kan lande på en lort så vel som en lilje (det var i den tiden man var gift ut hele livet).

Winter is dead

She wore her yellow sun-bonnet,
She wore her greenest gown;
She turned to the south wind
And curtsied up and down.
She turned to the sunlight
And shook her yellow head,
And whispered to her neighbour:
Winter is dead.

A. A. Milne

Doggmorgon

Gleda vekte meg ein morgon
så eg måtte ut og gå.
Og det skein og lyste mot meg
glitredogg på blom og strå.

Blank forundra laut eg stane,
for eg tykte eg fekk sjå
i det grøne glitregraset
deg eg gjekk og tenkte på.

Himlen var så blå av lukke,
stråla liksom smilen din.
Blomen var som augo dine,
slik dei skein i hugen min.

Forfatter: Jan-Magnus Bruheim
Utgitt: Diktet er henta frå samlinga «Doggmorgon», Noregs boklag, 1977.

Flott - føler for tiden høstfølelse for bare furu, gran og einar er grønne. Kaldt er det også ute. Så ditt sitat passer akkurat inn som påminnelse om at våren er i anmarsj. For vinteren har vært lang og kald med østavind fra Sibir har jorden vært frossen og mange hekker har fått merke til dette. Da gjelder det å ha is i magen fordi de fleste hekker vil ta seg opp igjen men det vil ta litt tid.

Så det var en fugl, det virket så på siden hele tiden at det virket uvirkelig.

Veven min.

Eg veve suset frå heimskogen i veven min.
Dei kjende tonar frå kjære trakter dei slår eg inn.

Eg slår i veven inn morgongrying og kveldsolbrann
og drøymde eventyr, ungdomslengting til fjerne land.

I skyttelen min fins det ingen gulltråd det høver godt,
når der skal vevast inn spir og kuplar på kongeslott.

I skrinne jord veks små ville blomar, dei slår eg inn.
Dei står og lyser som kvite stjerner i veven min.

Eg veve bekker og fuglekvidder og fossens dur,
og lyng som bløme på vide vidder kring berg og ur.

Eg veve vandrerens eigen vise i veven min,
den melodien så titt eg høyre inn i mitt sinn.

av Hulda Oktavia Hammarquist (Mammen)