Hvem er det som plystrer på lageret klokken ti på formiddagen?

Det er den glade ryddegutten
som tenker på matpakken sin
Plystrer Kjære Gud jeg har det godt
altfor fort
mellom kassene

Hvem er det som sukker
innerst i hallen
klokken tolv?

Det er den snille lagersjefen
som har glemt matpakken hjemme
Og den som var ekstra forseggjort
Tre skiver frøloff
med skinke og tomat

Men hvem er det som mumler ved vinduet
bakerst på trikken klokken ti over fire?

Det er den lille frisørdamen
som teller dagene
til Påske

Det er den fjerde februar
verken mer
eller mindre

Forfatter: Gro Dahle
Utgitt: Fra samlingen «Regnværsgåter», Cappelen 1994

Hva er fordelen ved en forkjølelse?

Det gjør deg klar over nesens nærvær:
Et kokt eple mellom slimhinner
hermetisert i hodets kjele
Ganen smeltet i smør
og tungens slappe muskel
altfor stor for munnen

Å svømme sine lunkne kinn
gjennom seige timer
mot engens endelige måltid
av bomull og dun
Det glatte putevarets Fader Vår
Komme ditt rike
Dynens frelse fra det onde

Forfatter: Gro Dahle
Utgitt: Fra samlingen «Regnsværsgåter», Cappelen 1994

What doesn't kill you makes you stronger. Except for bears, bears will kill you.

Ukjent

Det beste er å være taus og ignorere vedkommende. ;)

Hva har din deltakelse med trådens opprinnelse?

Hele akten beskrevet ned til den minste detalj.

Jeg forventer ingen sex scener beskrevet i detalj når jeg leser bøker. Men jeg har opplevd en gang og det virket som du sier både billig og pinlig i den konteksten. Særlig når det er skrevet av en som vant Nordisk Råds Litteraturpris. Prøvde å hoppe over det meste, men jeg har ikke lest mer av den forfatteren. Det er slike innslag man forventer i kiosklitteratur.

Fri

Jeg står på stillaset
i 12. etasje
det vipper visst litt.
Veggen bak meg
raser sammen.
Jeg ser det ikke.

Nå er det bare å begynne å gå –
opp eller ned.
Det er opp til meg.

Forfatter: Annie Riis
Utgitt: Fra samlingen «Himlen er de andre», Gyldendal 1982

Hold sinnet ditt mjukt

Hold sinnet ditt mjukt,
sier en stemme i vinden.
- La det ikke stivne
av år og alder. Smør det
med dagenes gule soltalg,
dynk det med dogg fra en blomsterkalk,
garv det i motgangs bitre saltlake.
Hold sinnet ditt várt og villig
som greina i brisen:
en hvileplass for fugler
med vingen blå av himmelduft.

Hans Børli

Rådyret

Denne dagen
vil jeg bevare i hjertet
som en ting av kostbarhet.

Jeg møtte et dyr på stien
i dagningens første time.
Et rådyr
så levende vakkert,
så skinnende ungt
som hadde det hoppet ned fra
den lave morgenstjerna i øst.

Dette møtet gjorde hele dagen edel.
En skjør villdyr-ynde
la et lys av åpenbaring
over mitt grove dagsverk.
Hendene ante
den uforløste sangen i alle ting.

Jeg følte meg på underlig vis
fylt av ansvar. Fordi
skjønnheten hadde sett på meg
med de mildeste øyne i skogen.

Hans Børli – Fra “Jeg ville fange en fugl”

En nydelig bok! Først lest av min bokelskende sønn (snart 12), som sa (med blanke øyne): "Jeg synes du skal lese denne, mamma!"
Jeg synes imidlertid ikke at språket overbeviser. Hovedpersonen og klassen hennes er 12 år, men jeg synes det er mye som er for barnslig. Men kanskje greit nok dersom boka virkelig skal appellere til en 9åring...

Timeglass

Timeglass
koker egg bløte på fem
minutter og harde på ti
Tømmer en time på seksti minutter eller
hundreårs
tendenser det spørres om å snu;
Om en ny dag
(som er gammel)
kan stå med den spisse enden på en gammel dag
(som er ny)

Forfatter: Torgeir Rebolledo Pedersen
Utgitt: Fra samlingen «Stråmann», Oktober, 1990

hehe sannheten kan variere etter hvordan personene opplever den!

Nytaar i Norge

Ring ind, ring ind det nye Aar,
og ring det gamle ud!
Og gid hvert Slag, den Klokke slaar,
maa være Vølve-Ord, der spaar
en Nytaars-Stund, en Hæders-Dag
for gamle Moder Norges Sag,
- ja det, det give Gud!

Det vil ei ske, det er ei sandt,
hvad onde Vetter spaar,
at dette Folk, som Norge fandt,
med hvad det drømte, hvad det vandt,
men hvad det faar, og hvad det gir,
med hvad det er, og hvad det blir,
er skabt til Husmands-Kaar.

Vor gamle Saga siger nei,
og det med rene Ord.
Hun gik sin egen sterke Vei
og satte Spor paa Strand og Hei
og peger freidig længer frem
og syner Leid og signer Hjem
for den, som vil og tror.

Og Henrik Arnold Wergeland,
var falsk hans Skalde-Mund,
og løi hans klare Hjerte-Brand,
og var han selv en Lygtemand,
som lokked Norges unge Blod
at heise Seil og stevne mod
et Skibbruds Vaade-Grund?

Og inde i vor egen Barm
- sig er det ikke saa? -
det lyder gjennem Døgnets Larm,
at Norges Lykke, livsensvarm,
den er vort lyse, sterke Haab,
vort Hjertes Drøm, vor Viljes Daab,
et Maal, vi har at naa.

Og ei vor Tro skal blive bleg,
fordi i Fordums Tid
er hændt, at Norges Vagthold veg,
at somme taug, hvor andre sveg;
vel er det sandt, desværre! - men
det skal, ved Gud, ei ske igjen!
- et Ord - giv Næven hid!

Fordi vi har vor Far og Mor
og vore Minder her,
fordi vi føler og vi tror:
paa Norges Grund vort Livskald gror,
- at den er vor, og længer frem
den bliver vore Sønners Hjem:
vi derfor har den kjær!

Saa lev da, Norge, frit og rankt
i Folke-Kredsens Rund,
med Panden klar, med Skjoldet blankt,
ja, lev et Liv saa rigt og langt,
som jeg, din Søn, det gjerne vil
og lægger alt mit Ønske til
i denne Nytaars-Stund!

Per Sivle.

NYTT ÅR

SNART ER ENDA ET ÅR TIL ENDE,
OG RAKETTER VI OPP I LUFTEN SKAL SENDE.

TILBAKE I TIDEN GÅR VÅRE TANKER,
MENS HJERTET FOR FREMTIDEN BANKER.

ALLE TING HAR SKJEDD SÅ FORT,
SKULLE SIKKERT HVERT ANDERLEDES GJORDT.

MEN LA OSS SE PÅ DET GODE SOM HAR HENDT,
OG HOLDE FAST PÅ DET SOM ET HÅP I HJERTET HAR TENT.

TAKK FOR DET VENNSKAPET SOM VI SAMMEN HAR,
DET ER MANGE MINNER NÅR VI TILBAKE BLAR.

NÅ SKAL VI I ÅRETS SISTE TIME ØNSKE HVERANDRE LYKKE TIL,
Å HÅPE AT VI OGSÅ I DET NYE ÅRET FÅR HVA VI TRENGER TIL.

Ukjent

Hvem sa det?

Hvem sa at dagene våre
skulle være gratis?
At de skulle snurre rundt
på lykkehjulet i hjertet vårt
og hver kveld
stoppe på gevinst?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi det fra?

Hvem sa at livet vårt
skulle være lett å bygge ferdig?
At mursteinene var firkantede ballonger
som føk på plass av seg selv?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi det fra?

Der var piller for alt: nerver,
vedvarende hoste og anemi.
Men hvem sa at snarveiene
støtt var kjørbare? At fjellovergangene
aldri snødde til? Og at nettopp vi
skulle slippe å stå fast i tunnelen?
Ja, hvem sa det?
Hvor i all verden hadde vi det fra?

Kolbein Falkeid

Juleglede

Det sner. Det sner. Så høitidsstilt og bløtt.
Et trekk av hvite fugler! Himmeltrekket,
som nu av klokkekimingen er vekket
og suser ned mot jorden tonemøtt.
Det var i dag det vesle barn blev født,
hvis Gudesannhet ingen løgn har svekket.
Det sner. Det kimer. Himlen er til stede
i slektens håp, i hjemmets juleglede.

Den dystre skog har fått sitt høitidsslør,
den står og lytter barsk og taus til klangen
av malmens klokkeslag og ottesangen
i helgedagens gry som ofte før.
Et brus av orgeltoner langt i sør
tar skogens dype, stille alvor fangen.
Den har som mennesket sitt offer rede,
en liten gran til barnets juleglede.

I byens larm der slår en tone inn,
så sped og lys som selve snefokksuset.
Den søker vekk fra gaten, inn i huset
til voksne hjerter og til unge sinn.
Den stryker som et kjærtegn barnets kinn,
et pust av lykke midt i hverdagsbruset.
Guds eget smil som gyllent er til stede
i barnets lek og hjemmets juleglede.

Forfatter: Magnus Brostrup Landstad
Utgitt: Dette er de tre første vers av denne salmen. Hentet fra juleheftet «Juleglede» 1937.

For er der en grunn til å si noe godt til mennesker,
så er det ingen grunn til å la være.

Halldis Moren Vesaas

Korset som tre. Treet som kors

Hentes inn hver jul
Beleires av sang
Overgir seg etter tretten døgn

Forfatter: Torgeir Rebolledo Pedersen
Utgitt: Hentet fra samlingen «Landskapets hengsler», Oktober 1988

Kunne ikke være mer enig med deg. Det tror jeg ville være en normal reaksjon.