Det var hyggelig sagt, Kirsten.
Du er så fabelaktig å finne slike interessante info. Takk.
I denne artikkelen står det at det var redaktøren til Hemingway som sensurerte bøkene hans, og at han var svært misfornøyd med det. Selv skrev han inn den opprinnelige teksten for hånd i minst to utgaver av A Farewell to Arms og sendte til blant annet James Joyce. A Farewell to Arms kom ut i 1929
Det står også at grunnen til at U.S. Post Office så på For Whom the Bell Tolls som unmailable, var at de mente den var Pro-kommunistisk.
Bare for å gjøre deg oppmerksom på at Slavenes øyer (3) er part av en trilogi (Slavernes skibe (2), Slavernes kyst (1))
Mine nevnte bøker er utgitt i 1970. Så etterpå at første utgivelsen var spurt etter.
...så på henne i smug når hun trakk seg tilbake, utstyrt med en lampe, et teppe, et glass vin eller likør og en bok, til en verden vi ikke hadde tilgang til.
Kanskje du finner noe her.
Møte ved milepelen ble første gang utgitt i 1947.
Aldri en grå hverdag : en bok om Wenche Foss av Ebba Haslund
Liv ved Straumen av Tarjei Vesaas
Litteraturens nullpunkt av Roland Barthes
Morallov og frihet : moralfilosofiske skrifter av Immanuel Kant
Møte ved milepelen av Sigurd Hoel
Slavenes øyer av Thorkild Hansen
Her hjemme hadde man sittet rundt bålet (inne/ute) og fortalt skrøner (Brødrene Grimm). Eller dagligdagse gjøremål. Bedt til Odin. Hvor lenge man brukte runer her til lands og når de oppstod vet jeg ikke på stående fot. Tusener av år har man brukt skrift til opplysning, beskjeder osv i Midtøsten.
Boken ble første gang oversatt i 1946. Jeg søkte på ordet "hore" i Nasjonalbibliotekets utgave fra 1946, og fant det samme der også. Det som slår meg nå er at kanskje Hemingway brukte "hore" i den første utgaven sin, men har i senere utgaver blitt presset til å endre språket?
Er din utgave fra 1940?
Akkurat nå leste jeg på Wikipedia at U.S. Post Office nektet å sende boken da den kom ut i 1940. Det sier vel litt. Kanskje jeg var inne på noe.
Jeg fant det ganske greit.
– Nei, selvsagt ikke. Kom ikke med slike usederligheter, sa han og brukte et sterkere og styggere ord.
Grunnen til at oversetteren oversetter "manure" med "usederligheter", virker litt underlig på meg, men jeg kjenner ikke foranledningen.
Det jeg fikk med meg av banneord var at "hore" ble brukt en del og forskjellige variasjoner av det; "horesønn", "horesvin".
Ja, si det. Først må man vel ha noe skriftlig for å ha noe å argumentere mot. For det er det skriften som setter tankene i bevegelse.
Jeg har den oversatte versjonen - en eller annen plass hjemme. Så jeg kan ikke hjelpe her - sånn umiddelbart.
At Hamingway mente "shit" forstod jeg. Etterlyste du en form for mening?
Du må gi mer for å forstå setningen
Leser boken selv nå, og jeg reagerte også i begynnelsen av boken. Men nå tenker jeg at det kanskje var viktigere å få frem forfatterens såre og ekte stemme enn at alle ord og uttrykk skulle være "god norsk." Forfatteren arbeider som tolk for Politiets Utlendingsenhet.
Verden av fram til i går høres interessant ut. Har fått tak i bøkene på Antikvariat.net Det blir interessant lesing - så tak for tips. :)
Kanskje du vil like denne boken: The Time Before History: 5 Million Years of Human Impact
by Colin Tudge
Med majestetisk sveip og subtil vidd, bringer den britiske vitenskapsforfatteren Tudge et forbløffende perspektiv til menneskehetens historie ved å teleskopere tre sammenvevde dramaer: de siste 40 000 årene, der Homo sapiens virkelig kom i gang, satt opp mot den fem millioner år lange historien. av hominider, satt opp mot de 3,5 milliarder leveårene før hominidenes ankomst. Tudge ser på primater (lemurer, aper, aper, mennesker) som en "femte kolonne", som kryper opp på andre skapninger over en periode på 80 millioner år, og dominerer sjelden, men produserer til slutt en avstamning som utviklet seg til oss. Han favoriserer multimigrasjonsmodellen til "Out of Africa"-hypotesen, som hevder at Homo ergaster, ikke Homo erectus, utviklet seg til å produsere moderne Homo sapiens. Med utgangspunkt i den nyeste forskningen diskuterer han de fem masseutryddelsene som avbrøt livet på jorden; avdriften av kontinenter; det tibetanske platået som planetens viktigste kjølemekanisme; veksten av vår allsidige hjerne og dens oppfinnelse av språk. Tudge avslutter med å skanne de neste millionene årene, med vekt på å utvikle bærekraftige økonomier, bevare arter og mate verdens befolkning. Hans veltalende, umåtelig givende syntese fremmer en ny forståelse av den gjensidige avhengigheten til vår skjøre biosfære.
Takk for tips for boken hørtes så interessant ut. Har kjøpt boken på Antikvariat.net. :)