Pet Semetary er boka jeg liker best av King. Liker atmosfæren så godt i den boka. Aner ikke hvorfor. Syns den er herlig.
Ja, jeg hadde en sånn godhelg forrige helg da sidene bare flyr av gårde, så håper den samme leserytmen kommer igjen snart. Det er herlig når sidene bare går av seg selv:)
Så effektive dere er da:)
Jeg skal ikke ha for høye forventinger med andre ord? Har du lest Et skrik i natten av MHC? Jeg syns helt klart det er hennes beste så langt selv om den boka er litt gammel.
Elsket Middagen. Den var absolutt herlig! Forfriskende lesing og The Survivor er slett ikke verst om du liker litt action. Og vi har nok samme mening når det gjelder Anne Rice. Jeg liker atmosfæren og at hun beskriver vampyrene slik de skal være, men handlingen er litt vel småtreg. Men jeg skal nok komme meg gjennom den. Det er noe med boka som pirrer nysgjerrigheten min ennå.
Noen hemmeligheter bør forbli hemmelige?
Ekteparene Paul og Claire, Serge og Babette spiser middag sammen en kveld på en veldig fin restaurant der man må bestille bord flere måneder i forveien. Serge er kjent i miljøet siden han kanskje blir Nederlands neste president. Så langt ser det lovende ut. Broren hans Paul ser ikke frem til denne middagen. Han har nettopp oppdaget noe på en videosnutt som involverer sønnen hans, Michel, og en av sønnene til Serge og Babette. Guttene har begått en forferdelig kriminell handling. Videoen blir vist på TV med uklare bilder, men som faren til Michel sier i boka, så kjenner han igjen sønnen sin overalt, og han kan ikke forstå at det er han som er med i videoen og gjør noe så rystende. Han vet ikke om kona Claire kjenner igjen sønnen på videosnuttet og dermed velger han å ikke si eller spørre henne om hun vet at det er sønnen deres som er en av guttene på videoen. Samtidig er sønnen til broren hans involvert. Har broren hans, politikeren, også sett klippet og gjenkjent guttene? Skal Paul nevne saken under middagen eller skal han bare holde kjeft? Han står overfor et vanskelig valg.
Jeg har såvidt hørt om denne boka på forhånd. Bestilte den gjennom bokklubben under påskehamstringen siden de la ut en del bøker for salg og Middagen ble en av mine utvalgte, og hvorfor jeg ventet så lenge med å lese den skjønner jeg ikke. Jeg skulle ha lest den mye tidligere for dette er psykologisk thriller/drama med stor P! Kanskje det hjalp med at jeg ikke hadde så store forventinger. I det siste har jeg hatt store forventninger til bøker som har blitt rost opp til skyene og gitt meg den ene forventningen etter den andre og bare blitt skuffet. Så jeg hadde ingen spesielle forventninger til denne boka bortsett fra at jeg hadde hørt litt om den på forhånd. At den skal være litt spesiell. Det var det eneste jeg visste på forhånd.
Denne psykologiske thrilleren har blitt sammenlignet med Gone girl (norsk tittel: Flink pike) av Gillian Flynn. Jeg skjønner ikke hvorfor. Ja, begge er psykologiske thrillere/drama. Begge består av syke/vanvittige karakterer, men bortsett fra det er bøkene helt forskjellige etter min mening. Jeg likte ikke Gone girl noen særlig. Først og fremst likte jeg ikke Flynns skrivemåte og syntes at både plottet og troverdigheten var svært platt. Herman Koch mestrer alt dette mye bedre! Og ikke minst var boka hans meget spennende i forhold til Gillian Flynns bok/bøker. Jeg prøvde meg på to av hennes bøker før jeg bare ga henne opp, men nok med denne sammenligningen ...
Herman Koch har en fremragerende måte å skrive på, både når det gjelder miljøbeskrivelser, karakterinnsikt og spenningsnivå. Dette er spenning gjennom dialoger og de få episodene som skjer utenfor selve middagen. Men stort sett foregår handlingen rundt restaurantbordet og det var så levende beskrevet at det føltes ut som om jeg satt der selv. Det føltes ut som om jeg satt på enden av bordet og betraktet disse to parene i all stillhet mens jeg koste meg med en kopp kaffe. Studerte reaksjonene deres og hørte hvordan samtalene utartet seg. Smilte djevelskt etter hvert som dramatikken steg.
Hollywood har kjøpt filmrettighetene til denne boka og jeg gleder meg stort til å se den selv om jeg også er litt skeptisk. Boka har blitt sammenlignet med den danske filmen Festen, som jeg ikke har sett. Noen som har det og som har lest boka? Stemmer det eller er det bare noe de "sier"?
Middagen er en fantastisk spennende og engasjerende psykologisk thriller som er lett å leve seg inn i. Hva gjør man selv i en slik situasjon og flere spørsmål oppsto under lesingen. Det liker jeg. Les den!
Visste du at Middagen er som på baksiden "sier" har tatt utganspunkt i en sann historie?
Det er lite verd å isolere oss og leve et liv i ensomhet. Det vil aldri skape trygghet.
Kvar og en av oss har ansvar for å verne om det gode og leve i tråd med det livsmønsteret vi ønsker å leve etter.
Jeg er ikke redd for å dø. Men jeg vet at mange frykter døden. Det er helt naturlig. Det er trivelig å leve, derfor føles det unødvendig å forlate denne verden. Men det hadde vært trist om døden ikke fantes. Da ville det blitt mye ensomhet. Vi må glede oss over de dagene vi får, og heller tenke på at vi må gi plass til nye generasjoner.
Jeg tror at døden byr på noe bedre enn livet. I livet utvikler vi oss til noe bedre fra fødsel til død, så hvorfor skulle ikke denne utviklinga fortsette?
Døden er ingen avslutning, det er bare en forflytning.
Når du gir noe, får du alltid mer tilbake.
Hvis du ikke leser, må du tenke alt sjøl, og det er ikke alltid nok.
Det beste ved å bli gammel er å føle seg ung.
Lykke er ikke en medfødt egenskap, den må vi selv skape gjennom våre egne gjerninger.
Lett du nestens lyte ser,
dine eigne helst vil gløyma.
Eingong Gud i ljos dei ter,
då du ingen ting kan gøyma.
Døm med sanning og med sømd!
Som du dømer, vert du dømd.
De gode gjerninger av Joralf Gjerstad.
Hvordan likte du Stille som i graven? Jeg har den i hylla og har tenkt å lese den i sommer samt Øyenvitnet av samme forfatter siden det er veldig lenge siden jeg har lest noe av henne. Har lest en del bøker av henne. Det er sånn kosekrim som jeg kaller det så fint:)
Ser ut som vi har samme vanen:)
PS: Jeg leste Datter savnet av Nicci French for noen år siden. Slett ikke verst. Men har lest bedre bøker av ekteparet Nicci French:)
Endelig helg etter en lang uke. "Phew".
Jeg ble ferdig med Middagen av Herman Koch i forrige helg. Leste den ut på bare to dager (det er lenge siden jeg har lest ut en bok på så kort tid). Fantastisk psykologisk thriller/drama. Med hånda på hjerte så strevde jeg med å legge fra meg boka. Anbefales!
Nå leser jeg The Survivor av Sean Slater (politidrama/krim). Handler om tre personer som har på seg hockeymasker av forskjellige farger. De går rett inn på en skole og begynner å skyte vilt rundt seg. Spennende!
Og jeg er ennå ikke ferdig med En vampyrs bekjennelser av Anne Rice. Jeg liker den. Så det er ikke det som er problemet. Den er bare litt tung eller kanskje det er jeg som er litt smålei av vampyrer generelt for tiden? Jeg er ikke sikker. Uansett skal jeg lese den ferdig. Jeg liker atmosfæren i boka veldig godt.
Ellers så har jeg ennå ikke ferie, men det er ikke lenge tid. Nå pøsregner det som bare det og jeg syns det er herlig. Jeg liker høsten bedre enn sommeren. Høsten er en vakker årstid og jeg har aldri hatt noe i mot regn.
God helg og god ferie til dere som har det!:)