Jeg kan ikke tro annet, Rufsetufsa, at også du vil like denne. Har jo fulgt med på dine omtaler og vet du er en som liker å lese. Ikke så mange bøker du velger blant de jeg har lest- til nå. Men akkurat denne tror jeg nok at også faller i smak hos deg. Venter i så fall spent på din omtale av den.
Jeg synes du skriver gode omtaler, la meg nytte anledningen til å si deg det. Takk for respons.
Jeg tillater meg å innlede min omtale med vår felles venn Quijote som skriver dette om denne boken:
"Stoner var faktisk (nesten) så god som reklamen ville ha det til. Fleire har sagt at historia om Stoner blir fortald lågmælt - ja, men også intenst, og det er vel dette som gjer at ein lyt ta fram klisjeen om at ho er så vanskeleg å legge frå seg. Sjeldan har eg opplevd at språk, handling og tematikk kler einannan så godt og går opp i ein nesten suggererande syntese. Romanen er meisterleg komponert; replikkar frå den fyrste delen får meining utover i boka og er med på å konstituere det universet som handlinga utspeler seg i. Eg kan forresten ikkje hugse å ha lese ei så god skildring av å døy som her."
Dette fant jeg var som om jeg selv skulle skrevet det. Bare at jeg kunne ikke formulert meg slik på nynorsk.
Det jeg vil legge til for egen del: For meg ble dette en trist bok. Men ved ettertanke: Hvor mange er det som har et vellykket liv fullt ut. Kanskje det er kun "heltene" i romaner av denne art som fremstår som enere. Men , hvor mange tapere er der egentlig i massen av mennesker, og gjennom historien, til alle tider. Slitere som står på og kanskje aldri- hverken i eget lys eller omgivelsens skjær - er noe som helst. Stoner er tydeligvis en meget god lærer , kanskje for god, slik at han gjør andre lærer til fiender? Misunnelse synes å være tydelig tilstede her. Og lykke? Jo, hovedpersonen hadde jo virkelige lykkelige øyeblikk , selv om dette -særlig i sin samtid- var en vederstyggelighet- fordi han måtte begå utroskap for å oppnå det. Tror ingen likevel vil dømme, enn si fordømme ham for det, slik livssituasjonen han var. Boken virket troverdig og mange vil kanskje savne at hans motstander på Universitetet fikk et nederlag. Dette skjedde ikke, en hver forfatter måtte vel finne det fristende. Å gi Stoner en oppreisning. Det gjør den for meg enda mer troverdig. En bok jeg vil huske og som jeg faktisk hadde vanskeligheter med å legge fra meg. At forfatteren kjenner miljøet på slike universitet godt, kommer ikke som noen overraskelse. Jeg ga den en 6er.
Kunne ikke annet.
NB: Jeg kunne ikke kommet i gang med denne omtalen, hadde det ikke vært for Quijote som jeg har sitert innledningsvis. La det være sagt.
Det spilte knapt noen rolle at boken var glemt og ikke tjente noen hensikt , og spørsmålet om dens verdi på noe tidspunkt virket nesten trivielt. Han hadde ingen illusjoner om at han ville finne seg selv der, i falmet trykksverte. Likevel visste han at han ikke kunne nekte for at en liten del av ham var der , og kom til å bli der. "
Uten følelser , kun med fornuft , betraktet han nederlaget livet hans måtte framstå som . Han ønsket seg vennskap og vennskapets nærhet som kunne holde ham fast som en del av menneskeslekten. "
Og dette var en av legendene som begynte å feste seg til navnet hans, legender som vokste seg detaljerte og forseggjorte for hvert år som gikk, utviklet seg som en myte, fra personlig fakta til rituell sannhet."
Det vil jeg tro, Eivind , slik jeg har lært deg å kjenne. Og heldigvis for det. Dermed er det heller intet som sier du ikke bør lese denne boken. Jeg tror du vil like den.!
Han var førtito år gammel, og kunne ikke se noe foran seg som han gledet seg til , og lite bak seg som han hadde lyst til å huske."
Og selv om de drakk mer, ble praten mer og mer lavmælt, helt til ingen sa noe i det hele tatt. De satt tett sammen i vrakrestene etter festen, som på en øy, trakk mot hverandre for å finne varme og trygghet. "
Om han gråt over seg selv, over den delen av livshistorien hans , ungdomstiden, som gikk i jorden, eller om det var over den stakkars, magre skikkelsen som en gang hadde vært en mann han var glad i, visste han ikke.
En liten stund hver kveld satt de altså og snakket lavt og rolig sammen, som om de var gamle venner eller utkjørte fiender. "
Marit ! Elvis-salig eller ikke- fikk sagt en del. At det skulle bli bruk for å sitere ham på disse sider tror jeg ikke han regnet med. Men sitatet du la inn her er meget treffende for min frustrasjon i går kveld før jeg logget av.
(Jeg skriver dette med avspilling av nettopp den melodien av Elvis . (Mener den er fra filmen "King Creole"(?). Men en debatt om dette hører neppe til her. Dog....Elvis......(sukk).)
" Å stå han av" har Marit vist oss før, at vi greier. Så den som lever får nok omsider til det meste.Også dette.
Så får jeg denne anledning til å ønske deg også et riktig godt nytt år, Lillevi, og takk for det gamle!
Ja, Marit . Vet selvsyn ser jeg at dette går , for egen del, to ganger. Men for å prøve dette ut nå , for en tredje gang nå nettopp: Det dreide sg om en bok jeg selv hadde lagt til ( gammel bok som ikke var i basen) og jeg fjernet den det gikk greit. Så skrev jeg inn i "feltene" på ny og la den til. Gikk greit! Men, tror du ikke jeg hadde greid denne gang faktisk å gjøre en skrivefeil! Vel jeg fjernet den på ny. Gikk greit. Skrev på ny inn data (denne gang riktig) men da jeg skulle legge den til ble den avvist fordi jeg hadde den i samlingen fra før. Så det jeg til syvende og sist greide var å legge inn den utgaven jeg hadde nettopp fjernet, den med feil. Men dette var jo bare for å prøve ! Boken lå jo riktig inne. Men nå ligger den inne med skrivefeilen ! Om noen forstår.
Tusen takk, Marit. Nå føler jeg meg med ett noe mindre " ute på viddene". For dette har jeg virkelig gjennomført et par ganger med stort hell. Likevel forstår jeg jo Gretemor i det at det søkes etter en enklere og mer " rett på sak-løsning" på problemet.
Benytter anledningen, Marit, til å ønske deg et fremragende Godt Nytt År !
Ok,Gretemor. Tenkte meg det. Men det gode som kom ut av det var din nyttårshilsen, som jeg selvfølgelig ikke har vansker med å sende deg: Ha et riktig godt nytt år!
Når han hadde tenkt på døden tidligere, hadde han enten tenkt på den som et litterært fenomen eller som tidens langsomme, stillferdige nedbrytning av det skrøpelige kjød. Han hadde ikke tenkt på den som en eksplosjon av vold på slagmarken, som blodsprut fra en opprevet hals. Han undret seg over forskjellen over de to måtene å dø på, og hva forskjellen besto i. "
Men går ikke dette an: Å klikke det grønne feltet nedenfor boken "boksamling" og da får man også et "fjern", Så kan man vel fjerne boken man har lagt inn feil, for så å legge den "riktig" inn igjen? Sikker et dumt spørsmål, men jeg våger!
Vinteren dvelte så lenge i vårens skjød
at det forårsaket en hel del snakk.
Bill Nye
Takk for god respons. "Dickens univers" er veldig treffende og godt formulert. Og , som du avslutningsvis sier "Det er aldri for sent". For min del kom Dickens inn til meg allerede i 10 års alder med en forkortet, såkalt ungdom utgave av "Oliver Twist" , så kom "David Copperfield" og i mer voksen alder måtte jeg bare stadig ha mer av ham. Og blir aldri ferdig med ham, må stadig lese en bok av ham nok en gang. En nytelse!
Dersom min omtale her fikk deg til å anskaffe denne , da føler jeg å ha gjort i alle fall én god gjerning dette året. Og det gjør godt. Så takk, moira, for at du fortalte meg dette. Men er redd det kan føre til at du får en stor mark å pløye! For Dickens gir (de aller fleste) mersmak, etter min erfaring.
Takk skal du ha for det jeg tolker som ros. Ja, den var dyr. men så kaltes den også en luksusutgave. Jeg vil bare opplyse t den finnes i mer ordinær utgave samt som rimelig pocketutgave. Ikke at jeg skal drive direkte reklame her. En annen ting er at vi ( i alle fall jeg) kunne vært flinkere til å bruke det stedlige bibliotek. Der burde man ha den. Men siden du har flere ikke leste bøker av Dickens , jeg er ikke sikker på hvor i denne køen jeg ville plassere denne. I det hele tatt: Ikke leste bøker i hyllene; Julen gjorde, som vanlig , den situasjonen ikke akkurat bedre. Men jeg kan ikke si nei til gaver !??