Rolf Ingemundsen siterer Skammen av Bergljot Hobæk Haff (side 179)
06:19, 5. oktober 2014* Ingen har det som favoritt. Kommentarer: 6
- Gud har fått en bestilling på tvillinger og må i gang med å skape. Det skulle jo være en lett sak for en som har skapt en hel verden, men likevel litt mer vrient enn når han bare skal skape et menneske om gangen. Han tar frem det beste materialet han har, fin myk silkehud, gylne hårstrå , klare øyne, muskler og knokler som aldri har vært brukt før.
Skal vi se, mumler han i skjegget mens han sitter og prøver seg frem . Det skal jo være tvillinger, men pass nå likevel på at de ikke blir som to dråper vann. Slett ikke verst , sier han til seg selv da Urd er fiks ferdig , og det grøvste er overstått med Idun. Oppskriften er god , men jeg blir nødt til å finne på noe nytt før jeg slipper fra meg den andre. Det er jo det som er det guddommelige , å få det til å likne uten å etterlikne.
Han sitter og grunner en liten stund, før han vet hva som skal til. Så tar han og knar Idun-ansiktet en siste gang, lager et smilehull det ene kinnet, løfter en anelse på det ene øyebrynet og trekker underleppen litt frem. Tør jeg våge det, spør han seg selv da han kommer så langt som til øynene. Jovisst tør jeg, jeg er jo Gud, svarer han og finner fem de mest strålende øyeeplene han har, det ene blått og det andre brunt. Da han har satt dem på plass, nikker han fornøyd og ler litt bak sin store hånd før han puffer henne utfor skyen.
Rolf Ingemundsen som svar til Jostein Røyset :
21:57, 4. oktober 2014 Diskusjon: Jostein Røyset om Kings Bay-saken av Monica Kristensen av Monica Kristensen
Ja, det tror jeg nok. Og i grunnen burde jeg lese den. Satt akkurat i kveld (på grunn av din bokomtale ) og leste Yngvar Ustvets omtale av saken i hans 8 binds verk "Det skjedde i Norge".
Der tar han også for seg spillet bak kulissene, men detjo noen år siden og nye ting er sikkert avdekket i etterkant så Kristiansens bok må jo være mer detaljert og gi mer innsikt vil jeg tro. DIn
omtale av boken gjorde at jeg plutselig var i vårt barndomshjem i Stavanger, hvor hele familien satt klistret til radioen. Stavanger Aftenblad (som var obligatorisk abonnement i byen den gang, hadde fyldig dekning , flere sider ekstra hver dag. (og en avisside var dobbelt så stor den gang i forhold til dagens aviser.) I skolegården på Gymnaset diskuterte vi i hvert friminutt, på bussen frem og tilbake fra skolen, hadde man radioen på. for sendingene gikk fra morgen til langt på kveld. De to ukentlige billedbladene Aktuell (AP) og NÅ (Libertas/Høyre) hadde bred bildedekning , men kommenterte ut fra hvert sitt ståsted, husker godt NÅ med sin store overskrift " VI VIL HA EN ÆRLIG REGJERING". Sterkt å skrive slik den gang!
Takker for tilbakemelding og kommentar.
Rolf Ingemundsen siterer Skammen av Bergljot Hobæk Haff (side 164)
12:09, 4. oktober 2014 Ingen har det som favoritt.
Hans bevegelser var forbausende lette til den tunge, litt bondske skikkelsen, klesdrakten var skjødesløs , når han ikke fant det for godt å erte på seg byens småborgere med avstikkende vest, et glorete slips eller to umake sokker. Han var en slikkemunn av Guds nåde, som kunne rydde et kakefat på noen minutter og i neste nå se seg sultent etter noe mer. Ikke før hadde han hilst på husets frue og overrakt henne en konfekteske, så stjal han den ut av hendene hennes, rev lokket av og spiste den helt alene.
Rolf Ingemundsen siterer Skammen av Bergljot Hobæk Haff (side 149)
19:52, 3. oktober 2014 Ingen har det som favoritt.
Liksom i sine velmaktsdager kunne hun holde utkikk under øyenvippene, strekke en velformet silke-legg frem og dreie hodet og dreie hodet i den rette vinkel når en sjøens mann trådte inn av døren.
Rolf Ingemundsen som svar til kjell k :
13:05, 3. oktober 2014 Diskusjon: LESESIRKEL 14/15. Ev2: "Far Goriot". TRÅD 2
Der kom det:" Den menneskelige komedie "(La Comédie Humaine)! At Far Goriot er bare en av mange bøker i denne forfatters enorme produksjon i et gigantisk livsverk med en enorm bredde! Jeg leser i en anmeldelse (ESSENSIELT, (Cappelen 2005)) at i dette verket skaper Balzac et samfunn i romanform som ved hans død besto av 2000 skikkelser fordelt på nær 100 (ett hundre) bøker! OG: Og et nettverk av personer (som vi også møter i "vår" bok) går igjen i hele serien. Men, Kjell k; for FAR GORIOT er den som verden har festet seg ved som den beste.
Det har vært litt diskusjon om forskjellige utgaver særlig med hensyn til de forskjellige oversettelser. Og det er et dilemma, synes jeg at vi ved utenlandske bøker i stor grad er prisgitt oversetteren minst like meget som forfatteren (?). For å gjøre forvirringen enda større:Hvilken utgave er det vi leser? For i følge de lærde holder man seg stort sett til utgaven fra 1834, men faktum er at forfatteren kom ut med en revidert utgave allerede i 1835! (Verdens Litteraturhistorie (Cappelen 1972), bind 8 som omhandler realismen i(1830 -1860). Alle kilder er enige om at Balzac var REALISMEN's "far" , og at senere franske forfattere som Flaubert og
Zola. For meg er dette intressant med hensyn til "Madame Bovary" og "Thérèse Raquin".
Balzac skal selv ha sagt om hele romanprosjektet :" Jeg er ikke så dyp, men jeg er veldig bred."!
Jeg takker Kjell k for at jeg satte meg til å lese boken nok en gang. Terningkast? Tja, mange bøker er skrevet siden her i verden, og kravene til bøkene settes vel høyere etter hvert, så jeg er enig i 4 på terningen, men kanskje må jeg gi 5 ( fordi boken er nyskapende i sin tid og enda mer fordi den kanskje er den bok fra denne epoken hvor mye er monolog på det indre plan (Rastignac). For eksempel ved bokens slutt der han -bestyrtet over Goriot's skjebne -skuer utover Paris og avgir en krigserklæring mot denne ugjennomtrengelige byen : Og så er det oss to!"
Glimmrende teppefall for et "drama"
Rolf Ingemundsen som svar til Jostein Røyset :
16:44, 2. oktober 2014 Diskusjon: Boklek: Ditt ord for dagen
Ja, det er grunn til å spør for slik sett er boken ytterst forvirrende.For undertegnede i alle fall. Dog har dette også en plausibel forklaring: I den verste tiden etter dødsdommen , ble Rushdie tvunget til å gå i dekning , flytte fra hus til hus, alltid sammen med væpnet politi som skulle beskytte ham : Han ble bedt om å velge et alias som politiet kunne kalle ham. Han tenkte på forfattere han var glad i og kombinasjonen av navnene deres. Så slo det ham: Conrad og Tsjekov - Joseph Anton. I disse oppsiktsvekkende memoarene forteller Rushdie selv historien for første gang ni år etter dødsdommen ble forkynt. Hvorfor han velger å la det bli hans alias det handler om , for siden hans forfatternavn står til skue, velger han å skrive om seg selv i 3. person, som du ganske riktig sier. Derfor blir hans egne memoarer til Joseph Anton's memoarer.
Litt forvirrende er det at han flere ganger i det jeg har lest av boken (den er ikke klett, med mindre du er kjenner av Islam) Kaller personen seg Salman. Men, jeg er da kommet så langt at forbrytelsens som jo var at han hadde skrevet en roman som het "Sataniske vers " og som ble beskyldt for å være " mot Islam, Profeten og al-Quar´'an."
På et tidlig tidspunkt avslører han at via inngående studier finner han belegg for at de Sataniske vers ble til av profeten selv , riktignok i en kort episode kom ned fra fjellene der han søkte sannheten , med nettopp det som senere ble kjent som episoden med de sataniske vers.Kort tid etterpå kom han atter ned fra fjellene og slukøret berettet at han ble lurt sist gang han var der oppe. Djevelen hadde vist seg for ham i erkeengelens forkledning, og de versene han hadde gitt derfor ikke guddommelige, men sataniske., og de burde lukes ut av alQur'an (hva nå det måtte være?) øyeblikkelig. Engelen hadde ved enne anledningen hatt med seg nye vers fra Gud, som skulle erstatte de sataniske versene i den store boken: (Koranen?). Forvirret fra før, i hvertfall blir jeg det nå. For:AT Rushdie skrev om dette i en roman som het Sataniske Vers fant fatwaen og Khomeini det relevant å dømme ham til døden. Og hvem skulle henrette ham? Jo enhver rettroende muslim hadde ikke bare rett men plikt til å drepe forfatteren. Det er hva jeg kan si om saken så langt. Uhyggelig er et svakt ord. Jeg husker godt da dette kom i nyhetene, men må tilstå jeg ikke hadde et dugg av kjennskap til denne forfatteren, engelsk og født i India. Jeg vet ikke om jeg greier å slite meg gjennom denne digre boken, kanskje fordi jeg har så lite kjennskap til selve religionen og fordi den er så uhyre detaljert. Til eksempel kan vi jo dra frem episoden med sausen, jeg kom i skade for å nevne tidligere i dag, hvilken betydning skulle den kunne ha for en mann som skal skrive en biografi ? Spør jeg (meg selv ).
Rolf Ingemundsen som svar til Jostein Røyset :
12:09, 2. oktober 2014* Diskusjon: Boklek: Ditt ord for dagen
Takk! Jostein takk, igjen. Hadde ingen reagert på dette (tatt helt ut av sin sammenheng, som sagt, men likevel:) Ville jeg kanskje følt å stå helt utenfor noe som alle andre ser ut til å vite hva er! Godt.Hadde jeg ikke fått en reaksjon, hadde jeg følt meg tåpelig, rett og slett! (Noe som mange i mine nære omgivelser kanskje ville mene jeg er, uansett!) Men, altså: Hvis dette ikke føre for langt er jeg nødsaget til å begynne på begynnelsen av avsnittet dette relaterer til. Og det starter ikke på side 57, men til side 55 i boken " JOSEPH ANTON av Salman Rushdie. Og nå ber jeg deg lytte andektig; Jostein, for dette er kanskje av største viktighet for noen der ute et sted i verden, eller på neste planet )?). Så siterer jeg:
" JE SUIS MARXISTE, TENDANCE GROUCHO, sto sdet på en grafitti i Paris den revolusjonære våren. Noen uker etter les événements i Paris i mai 1968, og noen kvelder før avslutningsdagen, valgte en anonym vittig sjel, muligens en marxist med grouchianske tilbøyeligheter , å pusse opp hans borgerlige , elitistiske værelse, i hans fravær , ved ¨å tømme en bøtte saus og løk utover veggene og møblementet, for ikke å snakke om platespilleren og klærne hans. I den eldgamle tradisjonen med rettferdighet og fair play som collegene i Cambridge er så stolt av, regnet King's ham øyeblikkelig som eneansvarlig for sølet og overhørte alle hans forsikringer om det motsatte, og gjorde det klart at om han ikke betalte for skaden , ville han ikke få sin eksamen. Det var første, men dessverre ikke siste gangen han opplevde at han ble falskt anklaget for møkkspredning." (Sitat slutt).
Ble du noe klokere? Dette er jo også tatt ut av sin sammenheng, men for å komme tilbake til "spøken" side 57 , femte linje: Jeg siterte da fra " For det første......osv. La meg her og nå legge til (fortsettelsen av avsnittet). " For det andre: De som ville vrake dere dere går med feil sko, er ikke verd å bli godkjent av. Og for det tredje ; Ikke knel for noe menneske. Krev retten deres"
ER det rart at en biografi kan bli på flere hundre sider?
En kommentar til slutt( endelig!): Hendingene i Paris mai 1968 husker vi som er noen år godt. Kanskje det ga navnet til " 68er-generasjonen"? I hvertfall tar forfatteren det for gitt at leserne er innforstått med dette. For egen del, hva Frankrike angår, var mine interesser den gang mer knyttet til Vinterlekene i Grenoble to måneder før.
Tidens Guder er dens MEnn ( sa Henrik Wergeland. I dag måtte nok også han bøyet av og byttet ut Menn med mennesker- men budskapet blir stående!)
Slik er det.
(Sukk)
Rolf Ingemundsen som svar til bEeMeF :
09:14, 2. oktober 2014 Diskusjon: Del den første setningen/Det første avsnittet i bøkene du leser Del 2:
" Etterpå, da verden eksploderte rundt ham og de dødelige svarte fuglene flokket seg på klatrestativet i skolegården, irriterte han seg over at han hadde glemt navnet på den kvinnelige BBC-reporteren som hadde fortalt ham at hans gamle liv var over og en ny, mørkere tilværelse var i ferd med å begynne. Hun hadde ringt hjem til ham på den private linjen hans uten å opplyse hvordan hun hadde fått nummeret. " Hvordan kjennes det," spurte hun å vite at du nettopp har blitt dømt til døden av ayatolla Khomeini?" Det var en sollys tirsdag i London, men spørsmålet stengte lyset ute. Dette er hva han sa, uten egentlig å vite hva han sa: " Det kjennes ikke bra." Dette er det han tenkte : JEG ER EN DØD MANN.. Han lurte på hvor mange dager han hadde igjen å leve, å tenkte at svaret trolig var et ensifret tall. Han la på røret og løp ned trappen fra arbeidsværelset i øverste etasje. i det smale huset i Islington , hvor han bodde. Stuevinduene hadde treskodder, og absurd nok stengte og boltet han dem. Så låste han ytterdøren."
JOSEPH ANTON Memoarer av Salman Rushdie
Rolf Ingemundsen siterer Skammen av Bergljot Hobæk Haff (side 107)
21:10, 1. oktober 2014 Ingen har det som favoritt.
Måtte tenke på far , da jeg så hvordan gamlingen hadde hele skjegget fullt av matrester. (Og ikke bare rester fra i år, men fra ifjor og iforfjor!)
Rolf Ingemundsen siterer Skammen av Bergljot Hobæk Haff (side 98)
20:38, 1. oktober 2014 Ingen har det som favoritt.
Jeg hadde gitt kuene av hestens høy, fordi det var nyttårsaften, og jeg syntes det var for fattigslig at de skulle stå og tygge storr. Selvsagt visste jeg at hestefôret er hellig og ukrenkelig , og at det er bespottelse å sende det ned gjennom drøvtyggernes fire maver. Men som sagt, det var nyttårsaften, og kuene kunne vel også en sjelden gang få smake litt festmat.
Rolf Ingemundsen siterer Skammen av Bergljot Hobæk Haff (side 96)
20:20, 1. oktober 2014 Ingen har det som favoritt.
Usikker som han var på seg selv , var han like vettskremt som han var innpåsliten og utsatte seg nødig for et direkte nederlag. Hans fremstøt og tilbaketog var to sider av samme sak, og når han fikk mot til å trenge seg på, var det fordi han allerede holdt en fluktvei åpen.
Rolf Ingemundsen siterer Skammen av Bergljot Hobæk Haff (side 91)
20:05, 1. oktober 2014 Ingen har det som favoritt.
Merk dere det, folkens, sa han og lo usjenert, - innbruddstyven bli den beste politibetjent , løgnhalsen det beste sannhetsvitne og svindleren den beste forsvareren av lov og orden.
Rolf Ingemundsen siterer Skammen av Bergljot Hobæk Haff (side 90)
19:52, 1. oktober 2014 Ingen har det som favoritt.
Da han endelig var så nær målet at det ikke kunne slå feil, fridde han til en bondedatter som satt i gode kår, men ikke utmerket seg med noen større kløkt eller skjønnhet. Et brev hun skrev til sin forlovede i 1898 er bevart og viser at hun på det nærmeste var analfabet, og det til tross for at hun hadde hatt en bedre skolegang enn sin festemann . Til gjengjeld hadde hun et mildt og tålmodig vesen og en stor , vakker sangstemme , som mest fikk utløp i bånsull, kulokk og spinneviser.
Rolf Ingemundsen siterer Skammen av Bergljot Hobæk Haff (side 85)
19:34, 1. oktober 2014 Ingen har det som favoritt.
- Etter de nye bestemmelsene har du jo rett til innsyn i journalen, svarer hun og drar på det. - Men før jeg sier noe mer, vil jeg be deg huske at en diagnose er et kunstprodukt. Den er en slags lærd tungetale som ikke så lett lar seg oversette til vanlig menneskespråk.
Rolf Ingemundsen siterer Skammen av Bergljot Hobæk Haff (side 47)
08:34, 1. oktober 2014 Ingen har det som favoritt.
Jeg har hørt henne tigge og be om at klokken blir stanset så hun kan bli i live. Men leger og pleiersker bare ler og klapper henne beroligende på skulderen. Det lar seg ikke gjøre å stanse tidens gang , sier de og skynder seg inn på en annen stue, der pasientene er gale på en mer normal måte og ikke sliter unødig på deres tålmodighet.
Rolf Ingemundsen siterer Skammen av Bergljot Hobæk Haff (side 41)
08:15, 1. oktober 2014 Ingen har det som favoritt.
Det kunne vel i grunnen ikke undre henne , skrev jeg, at bøkene mine var som de var. Helt fra barndommen av hadde jeg vært utskuddet i familien , og den som er forstøtt og lever i eksil, skriver ikke solskinnshistorier.
Rolf Ingemundsen siterer Skammen av Bergljot Hobæk Haff (side 37)
08:09, 1. oktober 2014 Ingen har det som favoritt.
Men med all sin folkelighet var han ikke noen likhetsmaker, han kjente sitt verd og holdt på et naturlig skille mellom høy og lav. Arbeiderbevegelsen var fra første stund en torn i øyet på ham, og hvis noen våget å nevne ordet klassekamp, fnyste han og tok den hellige Skrift til vitne på at det måtte finnes herrer og tjenere.
Rolf Ingemundsen siterer Skammen av Bergljot Hobæk Haff (side 37)
08:05, 1. oktober 2014 Ingen har det som favoritt.
Hans smasking skulle være så høylytt at alle som visste bedre, bleknet og så ned i tallerkenen. Men engang under en større middag, ble det for mye for vertens unge sønn, han glemte et øyeblikk at taushet er gull og bukket under for frekkhetens nådegave. Da han hadde sittet en stund og betraktet fenomenet fra alle synsvinkler, kunne han ikke lenger dy seg, men bøyde seg inn over bordplaten og spurte: - Unnskyld, herr skipsreder, men smaker det like godt som det lyder ?
Rolf Ingemundsen siterer Skammen av Bergljot Hobæk Haff (side 32)
07:54, 1. oktober 2014 Ingen har det som favoritt.
Et sanatorieopphold var alt på tale da Spanskesyken kom og løste problemet på en mer gjennomgripende måte.
Rolf Ingemundsen siterer Skammen av Bergljot Hobæk Haff (side 32)
07:50, 1. oktober 2014 Ingen har det som favoritt.
Under krigen hadde Augusta født ham tre barn med mindre enn et års mellomrom. Først en frisk og velskapt datter som var sin far opp av dage, siden to sønner som slektet til den andre kanten og var av mer tvilsom bonitet.
Sist sett
