Takk for respons, gretemor. Det du sier her er viktig: Når bibliotekene har salg, og her skjer det stadig, kan du finne mange godbiter , og det til den billigste penge! ER overbevist om at du vil kose deg med "En reise i Norden", spesielt tegningene!
En god helg til deg og!
gretemor, siden du viser så flott initiativ og det innen det disse sider bør handle om, nemlig bøker, vil jeg gjerne bidra.
Mars måned betyr påske og det kan slå begge veier hva konsentrasjon og tid til å lese angår. For meg skjedde noe helt spesielt: I begynnelsen av måneden traff jeg helt tilfeldig på forfatteren og lyrikeren Helge Torvund på det lokale Handelslag. Han er født på stedet der jeg bor, og han bor ikke langt unna geografisk nå. Etter en del samtaler og korrespondanse om dette og hint i ettertid, sendte han meg en dedikert utgave av sin bok SKAL ME LEGGJA EIN VEDSTABEL SAMAN (En samling av hans beste kjærlighetsdikt.)Jeg må innrømme at jeg ikke har vært den store forbruker av lyrikk, men som sagt før: Bøker jeg får i gave leser jeg. Jeg fikk en veldig god bok og det åpnet mine øyne for en ny sjanger. At en mann som har utgitt over 40 bøker må ha en viss kvalitet på sine arbeider sier en del.Jeg forstår hvorfor han valgte akkurat denne boken for meg. Det betyr jo også noe.
Etter et tips fra profilen her på sidene, Lillevi, skaffet jeg meg boken EN REISE TIL NORDEN av den tsjekkiske forfatter Carel Capek, dermed to bøker jeg liksom ikke kan bli ferdig med, her var også noen særegne og dyktig utført tegninger av forfatteren som traff mer enn blink hos meg.
To bøker som jeg uten videre tør å anbefale.
Og for å fullføre dette med å lese gaver: Min kone ga meg" 200 ÅR PÅ 200 SIDER" av Frank Aarebrok, en veldig grei og oversiktlig fremstilling av Norges historie . Og hun vet (blant annet) at alt om historie faller i god jord hos meg.
En veldig god og spesiell lesemåned for meg, gretemor!
Lillevi, jeg husker ikke annet enn at jeg leste en beskrivelse av øyeblikket de fikk meldingen. Dette mener jeg var godt beskrevet i en eller annen papirutgave i en av de mange aviser og magasiner jeg tok for meg i påsken. Det jeg skriver "midt i reisen (og i boka) erindrer jeg var å finne i den artikkelen. Hvor presist dette blir kan vi jo bare gjette.
Min utgave av Salamanderkrigen er Bokklubbens fra 1971 som igjen bygger på Gyldendals utgave fra 1937. Min utgave er oversatt av Dagny Gjerdrum og illustrasjoner og omslag er det Jan Kristofori som står for. (Han har en teknikk som sikkert er god nok , men milevis fra Capeks -som du sier- naivistiske strek. ).
Mens vi snakker om Karel Capek: Jeg kom nå på at jeg i 1958 så hans skuespill INSEKTLIV oppført på Rogaland Teater. En spesiell opplevelse (som var gått i glemmeboken hva forfatterens navn angår.) dersom du -eller andre- ser dette teaterstykket oppført på en scene i nærheten, bør dere oppleve den.
Det er du som skal ha takk!
Hei, Lillevi!
Jeg er ferdig med boken, tror jeg. For dette er for meg en sånn bok jeg må tilbake å bla i av og til. Særlig fordi han ikke bare tegner et bilde av sin reise i ord, men også i treffsikre tegninger. tror det er første gang jeg ser karikaturtegninger av landskap, i alle fall så dyktig utført.Hans fem "strek"tegninger på en av de første sider for eksempel: Ingen som har reist litt omkring i Danmark, kan være i tvil om hvilket land han profilerer med sin sikre tegnepenn.Dette er kunst! Om noen spør meg.
Jeg hadde tenkt å skrive en omtale av boken, men det har du allerede gjort og det så dyktig at jeg ikke drister meg til å si deg i mot på noe punkt. Glad for at du oppgraderte til 6 på treningen. Min var allerede kastet : En klar 6er.
Det eneste jeg kan tilføye er at Capek ble forstyrret i sitt muntre sinnelag han avleverer i denne boken, for sånn cirka midt i reisen ( og i boka) fikk han høre nyhetene om Franco's krigføring i Spania. I Salamanderkrigen mener jeg hans budskap er et varsku om fascismens ødeleggende krefter er i ferd med å voldta Europa. Og nyhetene fra Spania forsterket hans angst for kommende kriger og ødeleggelser. På den bakgrunn synes jeg det er mesterlig av tsjekkeren å holde den lystige tonen boken til ende.
Du var direkte anledning til at jeg fikk lese denne kostelige (dine ord!) boken, så jeg benytter anledningen til å takke deg for innspillet. Et godt eksempel på hvordan bokelskere.no kan være til positiv nytte og hjelp. Takk.
Men når vi seilte forbi en gyngende robåt eller en ivrig motorbåt som putret fra øy til øy, var det såvidt vi ikke falt over rekka, slik viftet vi med armene og svingte med luen til hilsen. Lykkelig reise, du tapre, lille båt fra Lofoten, hallo, du lille damper fra Øksfjord; vi som er små må holde sammen på alle hav."
Barbra Ring hører med til min første lesing av bøker. Fjellmus var én, og Peik var en av de aller første bøker jeg leste på egenhånd. Og den er ennå i mitt eie. Kjekt at det ikke er kun meg som liker denne litteraturen (fremdeles!). Måtte ned i kjellerstuen, og der fant jeg ikke bare disse to, men også en bok av henne som heter Sånn er Norge , utgitt i 1940. Så dermed fikk jeg påskelektyre, Marit!
Hei, Marit! Takk for tipset ! Jeg er ikke med i lesesirkelen. Men det vil ikke si at jeg ikke følger med på deres gode kommentarer og diskusjoner. Mange år siden jeg lestet denne. ( Har sett den oppsatt som drama på Rogaland Teater , men det vil aldri bli det samme som boken). Dostojevskij har alltid og vil alltid oppta meg. Så neste gang, for det må det bli når jeg kan få Geir Kjetsaa som oversetter, Jeg har jo tidligere nevnt Solum som riktig forlag på , kanskje spesielt Dostojevskij ! Min bestilling er sendt, men du får vel ikke provisjon du heller !
For det meste var ikke piggtråden elektrisk om dagen. Angsten var veldig sterk, men det var også behovet for å overvinne denne angsten. Det lot seg ikke gjøre å overvinne angsten for krematoriene og de uforanderlige lovene som førte menneskene til dem. Seieren over dette gjerdet takket være små barns vågemot, barn som tok en bevisst sjanse for å teste denne sekundære dødstrusselen , fra piggtråden som ikke skulle drepe annet enn i spesielle tilfelle, var i seg selv en stor sak. "
Dear Robert,
den fryktelige fimbulvinteren går nå mot slutten. Nå og da kommer det en dag med plussgrader og man har fornøyelsen av å høre vann sildre i renner og langs tak. Til det fryser på igjen til neste dag. Jeg har sendte kone og barn til Stockholm så Monica skulle få muligheten til å røre litt på seg, og så hun kan snylte noen dager på moren sin som har ganske flust med penger. Vår pengemangel er komisk - mot slutten av måneden går vi rundt og rister på alt som er av gamle klær i håp om at det skal trille ut en mynt. "
Jeg tror at det beste middel mot sjøsyke er en flaske konjakk, den må selvfølgelig drikkes på land; og deretter må man øve seg i å gå;på den måten oppnår man trening, som en gang kan komme til nytte på dekk.Da blir man mester i å sjangle og balansere og søke grunn under foten; man blir ør i hodet og man griper etter kapteinen , tau og rekk verk, men i sjelen er det vidunderlig og man blir opprømt og man vil synge og juble mens avholdssjelene nede i lugarene stønner og hvisker bønner foreskrevet for dødens time. Probatum est.
HANDA
Du legge handa di
inn i mi.
Verda tek ein pause.
"
Wow, gretemor. Uansett et aldeles fremragende utført maleri som formelig lyser opp hverdagen og sidene våre. Det er hva jeg vil takke deg for. Noe å ta med seg i en ellers mørk start på påsken. Jeg er ikke med i felleslesingen som du vet, og det er så lenge siden jeg leste dette verket at jeg ikke kan si noe sikkert, men likevel: Jeg tror du har fullstendig rett! En God Påske til deg og.
To venner som kjenner hverandre godt trenger ikke så mange
ord for å gjøre seg forstått. "
Den tykke, tyske professoren løp for å melde fra til kapteinen; maskinisten var angivelig i de siste krampetrekninger.
"Ne-e-ei," sa kapteinen beroligende. "Jeg kjenner ham."
Den godhjertede professoren kalte sammen tre norske doktorer fra steder mellom Bergen og Hammerfest, som tilfeldigvis reiste med Håkon mot nord. Det berømte legekonsilium besøkte maskinisten og offentliggjorde en bulletin: dårlig hjerte, ødelagt lever, nyrene er over og ut; karen holder nok et par år til. Det ble stor glede , og det gikk med en mengde whisky, gin og akevitt; men det skadet ingen, og om morgenen stod maskinisten allerede på dekk, edru og forferdelig forlegen; og han kunne nyte almen sympati.
Hallo igjen, Steinar! Godt å høre at jeg - indirekte riktignok - har gjort noe godt for din sjel ! Da blir jeg så glad, så glad! :-) Ha en henrivende God Påske !
Litt sent å informer deg, kanskje; -): Helge Torvund er akkurat i denne stund på scenen i Garborgsenteret i Bryne (nabokommunen) og leser fra sin siste diktsamling "Alt brenner". Diktene her handler om det å få beskjed fra legen; " Du har kreft"!
Med stor og ekte innlevelse leser han fra denne diktsamlingen lørdagsmorgen på NRKP3 (også i podcast). Når kveldens "seanse" er ferdig skal jeg med glede overbringe ham din hilsen om God Påske! men allerede nå tør jeg påstå at han vil hilse deg det samme, Tonje!
Så hyggelig, Tonje! For meg som la inn sitatet , men ikke minst for han som skrev dette, Helge Torvund. Jeg skal meddele ham dette når jeg treffer ham i kveld. Han bor ikke langt herfra , bare et postnummer unna,nemlig. Heller ikke han blitt for gammel til ikke å like et rosende ord. Så jeg tar ikke store sjanser ved å takke deg også på hans vegne! En riktig god påske også til deg!
Og da blir man plutselig klar over at det om vinteren i ukesvis og månedsvis hviler en polarnatt over denne håndfull små og rene trehus; nå ha de sin uendelige, nordiske dag og kan aldri få nok av den; derfor griper de enhver anledning som en natterangler, for enda på en eller annen måte å forlenge sitt festlige og umettelige våkne liv; og hva forelskelse angår, de går vel til stevnemøte bakom den nærmeste sky, for noen lunder eller skumringer finnes ikke her."
BARE Å GÅ
Og kjem attende over den grøne åsen
Eg er glad som eit nybakt brød
Eg held armane litt ut frå koppen
fordi eg vil favna den lysande dagen
I denne augeblinken finst eg i tida
og stien kjærteiknar fotsolane mine
Her er det bare å gå
Her er det ingenting å seia
Ein heil dags kropp full av lys
Å vera i steg under himmelen ved elva
Og fjellene viker til side og det blir en vid og lys vannflate full av himmel, silkeaktig bølgende for å glinse enda mer, perlemoraktig skinnende ; milde glidende blink avspeiler gyldne amatystfjellkjeder.
Gud hva skal jeg gjøre med det! Men dette blir fremdeles ikke riktig ; sundet er bare et sund, men fjorden derimot, er, hvordan skal jeg si det; kort sagt, det er ikke av denne verden lenger og det lar seg ikke tegne, beskrive eller spille på fiolin; jeg gir meg, hører dere; kan jeg berette om noe som ikke er av denne verden? "