Bokelskere.no

"Øynene var det første som slo meg ved den gamle mannen. De satt dypt inne i øyehulene, og det virket som om han ikke klarte å bevege dem bort fra meg. Når sant skal sies, så stirret alle gjestene i tehuset på meg mer eller mindre uten skamfølelse, men han var den aller ivrigste. Som om jeg var en slag eksotisk skapning han aldri hadde sett før."

Kunsten å høre hjerteslag
av

Jan-Phillip Sendker

Cappelen Damm 2013

"Ja, det var veldig varmt, ( ' med' fra s. 42)
men den tørre fjelluften og vinden gjorde at heten
ikke ble uutholdelig. Jeg var i god form, og kunne løpe
flere kilometer gjennom Central park selv på de heteste og
klammeste sommerkveldene."

Kunsten å høre hjerteslag
av
Jan-Philippp Sendker
Cappelen Damm 2013
ISBN 978-82-02-38764-8

Unge mann? For en utspekulert ironi. For oss på sør-vestlandet funket ingenting på skøytebanen!
Absolutt ingenting. Der heller. Men, oljen reddet oss. Den gang..............:-).

Ja, kan virke logisk. Må kanskje lese de siste kapitler om igjen. Gikk litt fort i svingene der. Ville så gjerne bli ferdig med boken før natten tok meg.

Og ærlig er du og. Bare det er en god egenskap. Så vet vi alle det. Fremdeles håper jeg du får en fin advent helg.

Jo, tanken er ikke fremmed for meg. Alle kan ha et talent, kanskje skjult i mange år, og så slår det ut i full blomst en dag. Noe sånt ? Likevel dette talentet ble så stort, eller lå så godt gjemt i mange år. Kan jo også skyldes mangel på å tro på egne evner. Selvfølgelig , jeg mener ikke å ha svaret.

Jeg har også lest den ferdig.Som før sagt, Steinar: jeg er takknemlig for at du tipset meg om denne boken. Denne har du virkelig falt for, det forstår jeg. Også jeg koste meg mens jeg leste, og en stund følte jeg at den på en måte "forførte" meg, selv om noe sa meg underveis at noe skurret.Som sagt før det var en spesiell tone i den, en sart tone fant jeg ut, som ga meg musikk ut fra teksten. Senere ble det jo avslørt at det var sonate for fiolin og piano av Brahms . Vel, jeg hørte fiolinen , men ikke pianoet. Historien er to menneskers møte i natten. Jeg bruker natten fordi boken fyller meg med en dus blåtone, kanskje fra en akvarell slik den gamle damen likte å male en gang. Før hun ble "berøvet" om ikke alt, så iallfall temmelig mye av et liv, sørgelig nok, men også et lite ærefullt liv i grunnen. (Noe hun selv feier under teppet og får vår medlidenhet med " Hvis det ikke finnes trøst, har ikke tårer noen hensikt." fra hennes oppkomme av klisjeer. Men , altså musikken: -Brahms sonate-skal forsterke følelsen av berøvelse sier hun selv.
Steinar, jeg nærmet meg terningkast 6 jeg med.......Til jeg leste kapittel 36. Da gikk det opp for meg : Følelsen jeg til jeg til da hadde hatt av at denne bok er så god at det går nesten ikke an", ble snudd til at boken er for god til å kunne være sann." Historien hadde til da hele tiden hengt seg på mulig realisme, og så falt det hele sammen foran mine trette øyne. (dette var i går , sent på kvelden). ER det ikke salig Ibsen, Henrik, dr. som et sted sier:" Høyt at flyve ; dypt at falde" ? (Hvor det står vet i tilfelle KjellG).
Og bokens fall for meg, som virkelig fløy høyt en stund, blir da slik:
Steinar, den gamle kvinnen, i all sin enkelhet skriver et brev til den unge kvinnen. Og det er fint. Men, hos meg drønner et sterkt nei! En gammel kvinne, levd avsondret fra bygden i mange år, av usikre grunner kalt "heksen" , hun skriver et brev. Men, selve brevet , vidner det på noen måte om dette mennesket? Avsondret fra den virkelige verden, i et gammelt hus der hun har sittet ved kjøkkenvinduet og sørget over sitt forspilte liv, sin sorg, og ikke gle;, sin skam. Er det realistisk at denne kvinnen med sine, grå pistrete hårstrå på hodet, greier å formulere et brev som er en litteraturpris verdig, så velskrevet, så riktig konstruert , så til de grader etter "læreboken" , slik det fortoner seg for meg? Forstår du, Steinar hvor jeg vil hen? At kvinnen muntlig kommer med sine godbiter av setninger, vevd i visdom, alderens ettertanke, slående. Det er også nesten, for godt, egentlig en samling klisjeer, kan det fortone seg som. Men la gå. Dog ikke at hun er i stand , eller har forutsetninger for å ha skrevet dette brevet. Det står ikke til troende , ikke for meg. Og dermed stanser terningen mitt i kastet, og jeg går i tenkeboksen først. Skulle så gjerne ult med deg og de andre ulvene som ender på samme terningkast, av ren velvilje, men er jeg da ærlig?

Ditt neste prosjekt noterer jeg. Ingen grunn til ikke å ta deg på alvor! Selv om det skulle vise seg at denne Moses ikke var så mild som du antyder her. Og for å unngå enhver form for misforståelse, jeg angrer ikke på at jeg "lot" meg synge stille sanger med Linda Olsson !

" Alderdommen er ikke et sted for pyser."

Bette Davis

" Fingrene ble skapt før gaflene og
hendene før knivene. "

Jonathan Swift

Glimrende, einior! Aldri om jeg hadde kommet på å søke på nettet etter denne retten! Så var det problemet løst! Godt hva som er gjort nå til jul! (Det siste er å sitere min kone!). Takker deg.

Takk for informasjon. Feilen min når det gjelder "samlede verker" er at jeg som regel leser alle i rekkefølge , og så ferdig med det. Enkelte bøker kommer "opp" igjen på flere måter. Og meningen er alltid at de skal leses på ny. Noen har jeg gjort det med når det gjelder Hamsun, men noen "går" igjen via film, TV diskusjoner ellers. Nevnes kan som jeg husker best ; Sult (selvfølgelig) Mysterier (alltid mystisk), Victora, Pan, telegrafisten (som film) , Landstryker-trilogien m.m. Men selv om Segelfoss som her er med i tittelen, har jeg også merket meg Polden. Og det stedet eksisterer ?. Jeg har merket meg en del dialektuttrykk hos Hamsun, ja. Men har ikke alltid vært sikker på om det er nordlandsk. Det kunne jo hende at noe var fra Gudbrandsdalen? Men, ser du, Kjell. Ditt sitat i sted får meg nå til å gå i gang med bind 6 i min utgave av samlede," Børn av tiden" og"Segelfoss by". Naturlig nok falt jeg først inn i den siste.
For da jeg lette opp etter ditt sitat av i går, kom jeg il å se denne her: " Han lå også alltid med vesten på så han ialfald ikke skulle være helt sengeliggende med overkroppen." Man kan si hva man vil om Hamsun,( og det sier man! Og det er i orden.) En ting er sikkert: Skrive kunne han!

Så nå har du fått min jul til å bli travel, Kjell. Først ved felleslesingen av 1984. Så du har nå fått meg inn i Hamsun-hylla igjen, samt at du på en måte ble skyldig i at jeg også leser Jonas Lie, "Familien på Gilje", også den om igjen. Det er greit du finner godt lesestoff til meg Kjell, men nå opp til jul blir det vel mye! Nei, alvorlig talt; jeg er voksen nok til selv å ta ansvar for hva jeg vil lese. At jeg og kanskje flere blir påvirket av hva andre leser og siterer fra her på bokelskere.no er sikkert.
Takk Kjell.

Ja, når selv du er usikker, føler jeg det mindre dumt at jeg spurte. Melboller sier meg mer, men kokt i sukret melk, ikke for min gane, er jeg redd. Gikk ut fra at du kanskje siterte fra en førsteutgave, og at dette var noe han senere kunne ha endret. (Vi vet jo nå -jeg med-at han "reviderte" sine verk nesten hver gang det skulle utgis i en utgave "Samlede verker"). Så jeg måtte til mine samlede som bruker utgaven fra 1954. Men nei. Så Hamsun selv må ha tatt det for gitt at " Bollemælk" burde da alle og enhver forstå. Lurer på hvordan det ble oversatt til på andre språk.(?). Takk for at du tok deg tid å svare meg, Kjell!

Bollemælk ? Må en være nordlending for å forstå det ?

" Hvis jeg var lege, ville jeg straks
ordinere ferie til alle pasienter som
betraktet arbeidet sitt som
betydningsfullt. "

Bertrand Russell

Gode refleksjonar, tidvis glitrande med humoristisk snert.

Jeg tror du er mer på sporet, Kirsten.

" Bytt ut et ord eller to så blir det lett å gå.
Slik burde alle menneskers møte være. "

Fra " La meg synge deg stille sanger "
av Linda Olsson

En veldig detaljert selvbiografi hvor forfatteren prøver å beskrive ni år i evig redsel for at noen skal eksekvere den dødsdom som er idømt ham av en fanatisk religiøs leder i et muslimsk land (Iran). Forbrytelsen er å ha skrevet en roman " Sataniske vers". Denne boken er skrevet som en annen persons selvbiografi. Dermed skriver han en historie om "ham" i stedet for "jeg". Hele tiden er det nettopp dette som er forvirrende, for meg. En drøss kjente personer treffes underveis, ikke å forglemme prominente personer som USA's president Bill Clinton og "Jernladyen" Margareth Thatcher , tidligere statsminister i Storbritannia. Utover det en rekke kultur-personligheter, selvfølgelig mest forfattere , de mest kjente i samtiden, og enda flere.
Dette utgjør et enormt persongalleri, men lykkeligvis trenger ikke leseren forholde seg så mye til dem. De blir mest å bruke som kulisser, et bakteppe for forfatteren gjennom sin kamp. Denne kampen er jo først og fremst en kamp for å overleve , men også å prøve å leve et alminnelig, det vil si for ham et produktivt liv. Det blir da også en kamp mot angsten, naturlig nok. Det sentrale budskap, som han heldigvis får sterkt frem, er kampen for ytringsfriheten. Noe som jo alle vil mene er uhyre viktig! Boken er meget velskrevet. Og den er spennende. To årsaker kanskje til at jeg aldri ga opp å lese den helt til slutten. Den er, tross, alt på 642 sider. Men der er et intens driv over handlingen, det hele er godt komponert , og ingen sider føles overflødige. En god bok , som jo også blir en del av litteratur - og kulturhistorien.