Bokelskere.no

ET MENNESKE MØTER
INTET SOM DET IKKE
KAN FÅ STYRKE
TIL Å BÆRE.

MARCUS AURELIUS

Der er mange kunstarter, flere er allerede godtatt og kjente, for meg var denne kunsten ny. At en blind utvikler andre sanser -som lukter, men kanskje mest hørsel- er like kjent som det er logisk. Men, at hørselen blir til de grader utviklet at man kan høre hjerteslagene til en ennu ikke utklekket fugl i et egg ? Og det i et land som flommer over av av lyder fra mennesker, innsekter , dyr, vekster, vind osv, må ikke dette være toppen ? Men som innfallsvinkel til denne (merkelige) historien , og ikke minst til tittelen, er det glimrende funnet på. En vakker kjærlighetshistorie, sier jeg som mange andre. Likevel er den ikke for vakker? ER ikke flere ting for usannsynlige, men likevel: Det nesten umulige kan skje. Og en skjønnlitterær roman vil sannheten fortone seg forskjellig.Fra leser til leser. Oppbyggingen er god og kanskje som en del påpeker : Godt funnet på. En bok må skille seg ut for å få oppmerksomhet. Like genialt er det at møtet med den som blir hans utvalgte er en pike som han år vite ved å føle på hennes ankler er krøpling. og at de to ikke bare blir avhengige av hverandres ferdigheter men også (selvfølgelig) fører til en kjærlighet som er selve kjernen i historien. At han blir seende ved at han har en rik onkel i daværende hovedstad i Burma,Rangoon, og at han kommer i hendene på en dyr og fremragende spesialist på øyesykdommer, avstedkommer en annen kjerne , han "sviker" sin elskede til fordel for takknemlighet til sin velgjører og drar til USA, gifter seg med en kvinne der, får barn. men, så en dag må han tilbake til henne med stor H, selv om det er gått femti år: Da han møter henne igjen, er hun meget gammel, etter forventet levealder i Burma som er vanlig og som nevnes i boken i et brev, ser han henne for første gang som en eldgammel døende kvinne. Og der dø sammen som seg hør og bør. Noe mer kunstig for meg er at om denne byen ikke er den største i dette enorme landet , markerer byen deres dødsdag, hvert år. Vakker, men som sagt; det hele blir for vakkert for meg. Likevel boken er dristig og godt komponert, den er virkelig annerledes og historien flyter særdeles godt fordi den er så glimrende velskrevet. Boken interesserer i den grad at man blar om til neste side, selv om enkelte ting virker for overdrevet, men der er en stigende spenning i boken helt til slutt, og g"geniale" avsløringer" til det siste. Men, en liten hake , henne han ektet i USA, som han fikk to barn med, hennes skjebne blir aldri nevnt. Jeg mener hvordan gikk det med henne? Hun er historien helt uinteressant, men bli dette riktig ? Ingen synes å bry seg i all denne kjærlighet, medmenneskelighet som ellers finnes i boken.

Må sjekke ut Meyer, aldri hørt om. Takk for tipset!
Soto var, heldigvis, bittelitt mer nyansert enn hva "sterke kvinnelige detektiver" vanligvis er i denne type bøker, så jeg er spent på hvordan hun utvikler seg.

" Suksess synes stort
sett å være spørsmål
om å stå på etter at
andre har gitt opp. "

WILLIAM FEATHER

Livet stiller bare
krav til deg
ut fra den styrke du eier.
Det er bare én
prestasjon som er mulig
- den å ikke stikke av.

DAG HAMMARSKJÖLD

" Jeg er en slags borre;
jeg slipper ikke."

WILLIAM SHAKESPEARE
(1564 - 1616)

MIDT I DEN
DYPESTE VINTER
INNSÅ JEG ENDELIG
AT INNE I MEG
VAR DER EN
UOVERVINNELIG
SOMMER.

ALBERT CAMUS
(1913-1960)

Hei, Kjell!
Jeg viste ikke at du kan dette med formelle henvendelser, men synes nok der er stil over :" På forhånd takk for svar." (Samtidig ligger der jo også en høflig kamuflert kommando i det ??)

Vel:
Boken er delt i to deler i min utgave. Med det tykkere papiret man hadde ved førsteutgivelsen må jeg tro den bestod av to bind.
Altså Gösta Berlings saga I

begynner med Innledning i to avsnitt under titlene "Presten" og " Tiggeren"
PÅ side 29 starter så "Første kapittel : Landskapet
videre " Annet kapittel: Julenatten
og så videre til den avsluttes med
" Trettende kapittel: Mamselle Marie.
Og når dette kapittel er vel i havn, skal vi ha lest 229 sider.

Gösta Berlingd Saga II

Begynner da med (!): " Fjortende kapittel : Fetter Kristoffer".
og avsluttes med " Seksogtredevte kappittel: Margareta Celsing
Med dette er "Del II" på 232 sider.

Det virker betryggende for meg måten du spør på, Kjell i det du sier hva er første kapittel i andre del, det vidner om at du og kanskje har en utgave hvor man begynner en bok (del) med Fjortende kapittel, eller 14.kapittel for å si det lettere.

La meg også så tvil om antall sider hva del II angår: Der er et blankt skilleark i mellom de to deler , så kommer et tittel-ark fulgt av nok et tittelark slik at Første tekstside blir side 5, som bare er en halv side på grunn av den andre sidehalvdelen består ev en penne-tegning som illustrasjon.

Bidro dett til å gjøre forvirringen større/mindre ? Uansett spør om ikke alt ble klart. Denne boken kjenner jeg ikke til fra tidligere. Så hvor klart to-delt i handling boken er aner jeg ikke. Men likevel
jeg kan støtte ditt forslag om én diskusjontråd til hver del .

Hei, Lillevi! Jeg ser samme poeng som du så klart trekker frem her, særlig syntes jeg ikke språket fløt "nesten av seg selv" som det bør gjøre. Men, dette kan , som i mange tilfeller, være at oversetteren ikke besitter den lyriske åre, som skal til. Grunnen til at jeg nevner det her er at gretemor i et innlegg sier ,( hvis jeg ikke husker helt feil), at hun har lest den på originalspråket og at det for hennes del virket å ha større kvalitet, enn det hun fikk med seg i det hun leste i den norske oversatte utgaven. Det betyr mye for meg, at språket i en bok er godt. Her var den , synes jeg, en bremsekloss i mitt lesetempo.Men, så er det dette , de andre kvaliteter som du poengterer i din siste setning,( skal ikke gjenta den), og at det er en bok som ennå "holder seg", lenge etter at tittelåret er passert ! Som også du understreker.
Godt, jeg allerede hadde rettet opp mitt terningkast, det er så beroligende å kunne være enig med en person som har dine( mange og fine) kvaliteter! Og nå kom jeg på: Har jeg ønsket deg et godt nytt år? Det er herved gjort!
Takk for et godt innlegg, igjen!

" Jeg har aldri hørt om en forbrytelse
som jeg ikke kunne tenke meg
å begå selv. "

GOETHE

Sterkt påvirket av din omtale her, Ingunn , samt etter mer har sunket inn etter nok en gjennomgang (og gjennomtenking!) har jeg endret terningkastet fra 4 til 5! Virker kanskje litt vinglete, til min unnskyldning vil jeg si at jeg lå godt etter dere andre, så det ble mye "hastverk-lesing på slutten for å nå tidsfristen.

" Du må spille med de kort
som du fikk utdelt. Det kan
nok ligge smerte i de kortene,
men det er dem du har. "

James Brady

Ja, jeg gir deg rett, Steinar. Han er en av dem man ikke har lov å glemme!

EI NAKI GREIN

Ei naki grein med blodraud bær
og ei som bladrik blømer,
på kvar sin måte fagre er
for den som kjærlig dømer.

Den eine gjev sin ange, ho,
der ljuv ho ligg og blømer.
Den andre gjev sitt hjarteblod,
når lauv for haustvind rømer.

Den eine skin og strålar, ho,
den andre brenn og mognar
og gjev til sist sitt hjarteblod,
der tung av bær ho bognar.

               *

Eg ga deg den med blomar på.
Eg gjev deg den med bæri.
Kven rikast er vil du få sjå
litt lenger fram på ferdi.

Olav Aukrust
(1883-1929)

Om Connelly er "best" eller ei spiller ingen rolle, men han skriver fordømt bra, og selv etter så mange bøker er det fortsatt spennende å være med Bosch på jobb. Handlingen er god, karakterene nedtonet men nyanserte. Det som er av "personlig fjas" er balansert slik at det ikke distraherer, men heller gir meg enda mer grunn til å krysse fingrene for at det snart er tid for en oppfølger.

Lettlest og grei ungdomslitteratur. TV-serien startet også, og første episode plukket med seg en del, men på langt nær alle, elementer fra boken på en måte som gjør at jeg nok heller ser dette videre på fjernsyn enn å lese serien. Men det er underholdende altså, og helt sikkert ganske engasjerende for målgruppen.

Et veldig interessant premiss, og Arlidge leverer akkurat såvidt over middels. Boken var lettlest og forholdsvis underholdende, men hovedpersonene er alle litt karikerte og "grove", med en del lettvinte og lett gjenkjennelige løsninger. Dette trekker ned, og jeg var litt redd for at avslutningen skulle bli plump og skuffende. Men heldigvis ble den ikke det, foruten at hovedpersonen - detektiv Helen Grace - ble overforklart til det litt kjedsommelige. En litt svak firer, men jeg sjekker nok ut neste bok i serien også, før jeg evt forkaster den.

Hornby skriver, som alltid, engasjerende og underholdende. Han skaper mangesidede karakterer med dybde og "ektehet", karakterer man bryr seg om. Her får man både en liten tidsreise, interessante innblikk i den kreative prosessen rundt TV-innspillingen som er kjernen i historien og til og med en liten dæsj feminisme. Det er ikke "le høyt"-morsomt, men fiffig språk løfter det hele og gir snert uten å bli flåsete.