Hei, Marit. Ja, ikke vet jeg. Har kun lest meg frem til slutten av dette kapitlet og et til. Og du har rett , jeg finner også at boken er full av digresjoner. Er noe forbauset over handlingsforløpet, fortellemåten m.m. så langt. Tror med vitende og vilje hun har brukt saga og ikke fortelling/historie.
Finner en veksling mellom reell handling og eventyr (minst!), og hennes veksling mellom presens og imperfektum er gjort med sikker hånd, men faller litt underlig ut likevel. Men for meg er det et stadig driv (spenning?) i boken som " ber" meg lese videre. Nysgjerrigheten min har hun allerede vekket til gangs. Må liksom fortsette...........
"Den som ikke
har et ønske, er
temmelig nær lykken."
Rabindranath Tagore
O, kvinner i fordums tid, det var dere som eide nøkkelen til paradisets port."
Takk for det Marit, så fikk vi en demonstrasjon av denne dansen (som også var ukjent for meg.)
Jeg merker meg ( fra samme kapittel: "Men der inne lyder Liliekronas fiolin. La cachucha spiller han i skumringen. Om og om igjen spiller han den."
Så endelig dukker kavaleren Liljecronafrem for meg. Han har jeg merket meg på forhånd. For i følge boken NOBELPRISEN I LITTERATUR av Helmer Lang, er det forfatterns egen far som "står" modell for denne karakteren.
Jeg siterer: Faren (til Selma Lagerløf) var musikalsk begavet, men hjelpeløs i det praktiske liv, en sjarmerende bohem. Han er en av "Kavaljerna", i Gøsta Berlings saga . På grunn av hans økonomiske lettsindighet gikk gården (Mårbacka) ut av familiens hender. Selma Lagerløf kjøpte den tilbake med Nobelgullet, og hjemmet er nå stiftelse og museum.(sitat slutt).
Så vet jeg det. Kanskje dere andre allerede var klar over hvem hun har brukt som modell for denne kavaleren ?. Kanskje er det derfor hun smyger inn dette kapitlet. For det forteller like meget om Liliecrona (som han skrives i min utgave) som om dansen ? Og for meg fortoner dette festlige kapitlet seg som en digresjon i handlingen. I det minste, så langt.
Men, takk for dansen, Marit!
JEG LENGTER ETTER Å GJØRE
EN STOR OG EDEL GJERNING.
MEN I FØRSTE REKKE
ER DET MIN PLIKT
Å GJØRE SMÅ GJERNINGER
SOM OM DE VAR
STORE OG EDLE.
HELEN KELLER
(1880-1968)
INTET
ER SÅ STERKT
SOM MILDHET;
INTET
SÅ MILDT
SOM VIRKELIG
STYRKE
ST FRANCIS DE SALES
(1567-1622)
Oversatt til " Slik er det." ? i norsk utgave, Gyldendal, 1970. For meg en viktig bok jeg stadig vender tilbake til.("Slaktehus-5 eller Barnekorstoget" :)
Det er noe vi sikkert alle vil være enige i, Gretemor! Godt og riktig formulert av deg. Takk igjen !
Ja, gretemor, da er jeg med. Jeg fulgte setningen som Jostein siterer slavisk, og burde vel ha innsett at er oversetteres oppfatning forskjellig, kan det selvfølgelig medføre at hele setningen, ordstillingen og det hele blir annerledes. Du har nok rett: Vi har samme utgaven. Dermed forstummer fort min "mistanke" om at Den norske Bokklubben driver med forkortelser. (Noe jeg egentlig ikke kunne tro). Men, igjen ser vi hvordan en oversetter kan sette sitt preg på en bok.(Noe du bemerket med hensyn til oversettelsen av 1884, om jeg ikke husker helt feil. Likevel jeg har ikke sett den engelske originalteksten til Wilde, og kan ikke avgjøre hvilken oversettelse som er mest korrekt. Og Jostein's bemerkning til "sin" oversettelse (gjendiktning) synes jeg virker god og logisk.
Gretemor! Takk for at du atter en gang reddet dagen for meg!
Jo, jeg ble også imponert over din skarpe iakttakelse, Jostein. Men kom likevel til å lure på at ikke jeg selv hadde reagert på dette, ved første gangs lesing i 1985, men har lest den om igjen minst to ganger. Så jeg tok fram min utgave som er utgitt Av Den norske Bokklubben (1984) og bygger på Gyldendals utgave fra samme år.
Og nå undrer jeg meg på noe. Er bokklubbens utgave forkortet. Vel kan bøker ha ulike sidetall på grunn av papir, skriftstørrelse m.m. , men din utgave (Kagge Forlag 2004) er på 298 sider mot min utgave er på 231 sider, det synes jeg er stor forskjell i sideantall. Men, så er du så grei å angi kapittel , nemlig 16. Jeg finner dette hos meg, leser dette nøye to ganger, men kan ikke finne setningen du nevner i det hele tatt. "Min" er oversatt av Ragnar Kvam, "din" er gjendiktet av Kari og Kjell Risvik. Så kan du gjengi noen setninger i tillegg, for eksempel setningen før og etter?
For dette gjør meg nysgjerrig.
Enten du tenker
at du kan
eller at du ikke kan,
så har du rett!
HENRY FORD (1863-1947)
Full av interessant info og anekdoter. Perfekt for London-elskere spesielt og anglofile generelt. Rett og slett.
Det har du rett i,Steinar. Nifst er et meget vagt uttrykk i så måte. Det er ikke til å fatte at noen kan være så onde!!
OM EN VERDEN
ER FULL AV LIDELSE,
ER DEN OGSÅ FULL AV
AT LIDELSE BESEIRES.
HELEN KELLER
(1880-1968)
Og det skal du ha takk for, Kjell. Det kan trenges. For meg i alle fall.
Akkurat det ville jeg også gjort, om jeg hadde den for hånden. Spent på hvordan du vurderer oppfølgeren kontra den første. Forfatteren er jo også kjent som en meget dyktig journalist med lang fartstid før han begynte " å putte sine elegante og vel formulerte setninger" inn i romaner. Skrive kan han , ingen tvil om det! Lykke til, (ser fram til en omtale fra deg om denne boken.) Igjen takk for opplysninger!
Takk for svaret. Ja, jeg har merket meg at der er en "oppfølger". Bare det nå ikke blir en tren av bøker som tar for seg "kunsten å................" Men har mer tro på at begrepet "Kunsten å være den man er" er lettere å forstå enn en kunstform som går ut på å høre hjerteslag. Bestselgere står nå i kø på mange lister. Hvem er det som kan garantere at jeg eller du kommer til å like dem for det?
Smaken er (heldigvis) forskjellig. Jeg har flere bøker å lese før jeg kommer til å kjøpe/lese boken du nevner her. (Og som allerede er publisert på omslaget på boken jeg omtalte. Men alltid glad for kommentarer og tips om bøker! Ha en videre god helg, Bente!
En helgen er ikke en
som aldri faller; det er en
som reiser seg og går videre
hver gang han faller.
(UKJENT)