Bokelskere.no

Takk for støtten. Forestillingen på Det Norske Teateret (Riktig skrevet av deg!) vi så må ha vært ca. 1976. Så det er jo lenge siden. Skulle ikke forundre meg om det var allsidige Tormod Skagestad selv. Men jeg får ikke sjekket det før i morgen.(tidspress agenda). Det jeg kan håpe å finne er selve teaterprogrammet(!), har nemlig en egen evne til å ta vare på sånt.(!). Der vil det stå. Jeg er enig med deg. Selvfølgelig var forestillingen på det norske spesiell og minneverdig, merkelig nok hadde jeg med min interesse aldri sett dette oppført tidligere, men tror jeg har sett det på nær sagt alle landets scener siden! Men, bare denne ene gangen på nynorsk! Og det klang veldig godt og ekte. Gisle Straume som jeg kjente fra hans teatersjef -tid i Stavanger , (1956 - 58), var tilhenger av nynorsk, og det betyr mye i en fremførelse at en slik intens rolle spilles på et målføre som virker ekte! Det kan godt hende at også andre program vil vis meg at man spilte på nynorsk, uten at jeg har merket det. Men jeg skal prøve å hjelpe deg, det jeg formår, Marit! Jeg kan ikke love noe.

Nei, det var nettopp dette poenget jeg hadde merket meg. Så jeg tenkte at i så måte er dette et av de mest spilte drama ( man unntar jo da Shakespeare og vår egen Ibsen, selvfølgelig) og høyst leseverdig som bok. Takk for ditt svar. I det minste en oppmuntring for meg!

Virkelig? Så hyggelig du ga meg beskjed. Dermed føler jeg meg ikke full så "dum". Takk!

Vel, en flott liste etter det jeg kan se. Kvalitet over hele linjen. Men jeg har enda ikke kommet med noe forslag. Så jeg drister meg med ett jeg med. Men kanskje Skuespill ikke hører med i dette bildet? Skuespillene er jo laget for scenen , men det går godt an å lese dem. I sin tid ventet man spent når Ibsen kom med nytt stykke. Man kjøpte det som en bok for lesing. Få hadde råd til eller anledning til å gå i teater.
Mitt forslag blir -dersom denne sjangeren er tillatt (?)- " Lang dags ferd mot natt av Eugene O'Neal . (Dessverre er det mange som husker ham bedre som Charlie Chaplins svigerfar.) En stor dramatiker. " A long Day's journey into Night" er et inntenst drama . Handlingen foregår i løpet av én eneste dag, som tittelen angir. Stykkets originalmanuskript eies av forfatterens kone som fikk det i gave til sin 12års brullupsdag. (Carlotta Montery O'Neill. O'Neal visste da at dette var den kjente dramatikrens absolutt siste verk. De fleste mener det er det beste. For den dype tragedien som ligger i bunn av handlingen, følte han selv på kroppen. Jeg siterer fra ordene til konen da hun fikk dette manuset: "Jeg gir deg originalmanuskriptet til dette skuespillet om gammel sorg, skrevet med tårer og blod." (året er 1941). Stykket består av ekteparet Tyrone med sine to sønner pluss en stuepike. Selv om stykket har fire akter, er scenen hele tiden den samme. Vi er i familiens sommerhus. Så en er i de samme omgivelser hele tiden.
Å, jeg skulle gjerne hatt dere med på en god teaterforestilling. Første gang jeg ,og min da tilkommende kone, så dette var på Det norske Teater,(Oslo) i lyriker og teatersjef Tormod Skagestads regi. Gisle Straume som faren, Rønnaug Alten (for en flott kvinne som ble tatt av Altzheimer så alt for fort!) moren, Sønnene spilt av Bjørn Floberg og Skagestads sønn den gang unge Bjørn Skagestad. En forestilling vi aldri glemmer, selv om den altså var på nynorsk (unnskyld KjellG og Jostein).!
Jeg sier det fordi boken esom regel er oversatt til bokmål. Mange kunne se Liv Ullmann i rollen som moren i NRK oppsetningen i fjor (?) altså det vi kaller TV-teater, ikke film! Men vi snakker om bøker. Denne står godt som en høyst leseverdig bok!
jeg tar den som mitt forslag. Jeg kommer ikke på et høyere ønske. Og: For all del , jeg vet den ike blir valgt. men, noen kan kanskje få lyst å "smake" på den likevel, for seg selv. Tror ikke noen blir skuffet!

Litt av et verk. Har lest den med glede, da den kom i bokklubben i 1982. (To store bind ! med Zhivagos dikt på kjøpet. Filmen med Omar Sharif kan nesten stå på egne ben. Sterkt påkostet. Man bygde en by for å gjøre filmingen lettere. Men filmen ble spilt inn i Spania. PÅ den tiden ble enda Spania styrt av den fascistiske diktatoren Franco. Vanskene under innspillingen besto faktisk mest i at det ble reagert hver gang man for effektens skyld spilte Internasjonalen. for dem som så denne filmen var sikkert den enorme kulden som satt seg fast i hytta i provinsen hvor familien fant tilhold en stund. Det viste seg siden at all isen på vinduer, tak osv ikke var is/snø, men sukkerspinn.(!). Der er laget en ny filmversjon med andre skuespillere senere. Den mener mange er bedre. Men det er jo ikke film, men bøker vi tar stilling til her, Karin.
Et monumentalt verk, som vil ta sin tid, vil jeg tro.

Vel, etter en ny runde med meg selv mener jeg likevel en 4er på terningen.

Jeg har den også i hyllen. Hat til og med funnet den. Men tviler om jeg leste den helt. For samtidig (nesten) som boken kom meg i hende, kom en dramatisert forestilling (Ikke lost in the Stars) opp på en av landets faste scener. Og jeg så den. Og forestillingen grep meg den gang!
Så den kan være en god kandidat.

Jeg vet jeg har den i huset. Jeg vet det virkelig. Men hvor? Nå begynner huset å vokse meg over hodet! I tilfelle jeg finne den kan det tenkes den får min stemme. Har ikke lest den. Det vet jeg.

Da stemmer du vel ikke på den? Eller gjør du nettopp det? mitt spørsmål er seriøst ment!

Gikk den ikke under? Av og til har jeg uvegerlig hatt en følelse av det!

Og det var da enda godt!

Vel jeg har ikke lest for mye av ham. Og det er såpass lenge siden at de må leses om igjen. De jeg har er " Den siste Viking" (selvfølgelig), "Vår egen stamme" (det er ikke bare Moberg som kan dette med den store ut/innvandringen ), samt den saftige "Folk ved sjøen". Ikke å forglemme "Troens Makt" (som også ble dramatisert og oppført på selve Nationaltheateret , samt "Verdens Ansigt" hvor min utgave er fra 1917! Samme utgave har Karin Jensen: Du kan jo starte med å lese hennes innlagte sitater samt hennes bokomtale fra/om denne. Da tror jeg du vil komme i gang! Allerede i 1895 debuterte han som skuespillforfatter med "En moder" skuespil i en akt, som til og med starks ble oppført på scenen. Ikke alle oppnådde det på den tid!
I en av de mange biografier om Knut Hamsun mener jeg det ble sagt at Hamsun anså Johan Bojer som en "farlig" konkurrent, derfor prøvde KH og få Bojer på fylla når de møttes i Kristiania ved et par anledninger. Vel, Hamsun var ofte i byen nettopp for å ha noen "utskeielser" som kunne pågå i flere dager, kanskje han trang en svirebror? Rett og slett? onde tunger ville ha det til at han dermed ville hindre Bojer i å produsere noe når han selv strevde med "skrive-tørke"".
Hvis så er tilfelle, tyder det jo på at Nobelprisvinneren anså Bojer for en meget god forfatter(?).

Fransk er til å forstå (med noe støtte av ordbok). For meg det vakreste språk jeg hører. Der er en vakker musikk i det. Her lå jeg godt an noen år, men har praktisert det alt for lite. Akkurat nå lurer jeg på om jeg ikke skal ta opp tråden igjen.( Før ting går tregt for alvor, som du sier i et tidligere svar. ) Som for så mange andre er det engelsk som får ta "skylden". Apropos fransk språk: Kunst må holdes ved like!
Godt du kommer med slike "innspill" fra tid til annen, Kjell!

Johan Bojer kan du trygt lese, Lillevi. tror absolutt det kan være litteratur for deg!

Det forbauser meg at så få her har lest denne. Eller? hvorfor visste for eksempel jeg (ivrig leser gjennom årtier) ingenting om hverken forfatter eller bok? den kom på norsk i 2010. To år etter at den ble utgitt i hjemlandet, Frankrike. Der ble den en salgssuksess og mottok en pretisjefylt pris:Prix Goncourt des lycées (mindre betydning for meg, bokpriser generelt. Viktigere at boken der vekket berettiget oppsikt. Jean-Michel Guenassia 59år) var godt kjent , men ikke som romanforfatter. Den tidligere advokaten var godt kjent som manusforfatter for TV og teater. At han er født i Alger ser heller ikke ut til å ha den betydning man skulle tro, for selv om "Algeriekrigen" spiller en indirekte rolle i familien til fortelleren Michel 12 år ved handlingens start, er der ingen omtale eller for/mot denne krigen overhodet i denne boken. Tidsbildet er ellers gitt ved at hver del er angitt med måned/år , slik at vi for eksempel raskt regner ut fortellerens alder til enhver tid. Han som andre opplever en heftig forelskelse i en jente, men det at de er kun 16 og mindreårige overfor loven spiller mindre rolle enn at hun er jøde. Ikke at Michel har noen fordom eller forhold det hele til jødedommen , men det har derimot jentas far som aldri kan tillate at hans datter gifter seg med en ikke-jøde! En fin og forsiktig vinkling av jøden som problem. Et verre problem finnes i sjakk-klubben Balto, der alle er avhoppere fra" Sovjet-systemet" og dette systemet på det mest grusomste i slutten av Stalin Epoken. de fleste av dem er leger, og de fleste av dem er til og med overbeviste kommunister, det legges ikke skjul på at deres "forbrytelse" overfor Stalinismen er at de er jøder, alle som en. (En påstand gikk den gang om at Stalin utryddet flere jøder enn Hitler, bare at Stalins soldater avslørte leirene i Polen , mens ingen kunne få innsikt i tilsvarende leire i Sovjet! Likevel tar ikke forfatteren stilling til slike eller andre politiske påstander, hverken "her eller der". Alt fremkommer gjennom samtaler mellom disse avhopperne som tar de jobber de kan få i Paris, helst som Taxi-sjåfører. Michel blir godtatt i klubben fordi han har gode evner som sjakkspiller og har ørene oppe . Men alt i denne boken henger sammen på en tilsynelatende ustrukturert måte. Boken begynner med Michels fødselsdag hvor det store er at en drøm går opp-fyllelse. Som gave får han et foto-apparat. Hans ivrige skapertrang på dette feltet bringer ham i forbindelse med den "mystiske" russeren Sasja. Han selger guttens bilder, fra en fotobutikk i "strøket". Men tross sin nasjonale tilhørighet, er han ikke ønsket i "klubben". Og årsaken til dette
avsløres for Michel og oss på en høyst sjokkerende måte i slutten av boken. La mege ta med at der er en veldig spennvidde i boken , den tar for seg en hel epoke , egentlig. Den begynner med en begravelse i april 1980, "I dag begraves en forfatter. Som en demonstrasjon, for siste gang."
Ved å lese boken kan forfatteren ikke være annen enn JEAN-PAUL SARTRE. Han passer også inn i klubben, men om han blir godtatt i den grad den ukjente gutten Michel tydelig gjør, er for meg mer usikkert. Dette er en vakker bok! Den er prisverdig historisk korrekt, og selv om hendelser i så måte er fiktiv, så er de av arten, om dette ikke skjedde, så kunne det ha skjedd.
Boken er uhyre velskrevet, den er ikke lett å legge fra seg, som en annen bokelsker.no sier. Den er på 630 sider. For meg som er kresen til bøker av denne "mursteintypen" , var der ikk en side, ikke en setning, ikke et ord for mye! Ikke at jeg tror det er av betydning: Undertegnede anbefaler denne boken på det sterkeste!

Dersom man ikke er redd for å dumme seg ut , nytter det å spørre. De mest forvirrende ord for mitt forsøk på å få mening i dette (jeg prøver alltid, selv om språket ligger utenfor mitt kunnskapsområde, nemlig), var altså navnet på et geografisk sted, det andre var jo et person-navn. Ellers er jo ordet far nokså synlig i flere språk. Takk for svar. Skulle ønske jeg var mer språkkyndig, nå begynner det å bli noe sent.

Åh, KjellG, det er så vakkert, ren musikk for mine ører (les øyne), men jeg skjønner ikke en døyt av hva dette betyr! (Dessverre!)

Heldigvis for meg og min innstilling til dette , har Språkrådet rett!

Sånn kan det også sies!

Her har vi nok et eksempel på tidens gang. "Ham" er ikke ute av språket. det er ikke all verdens år siden "han" i dette eksemplet ville blitt "arrestert". Men nå er det forlengst blitt "lovlig". For meg er det utenkelig ikke å bruke "ham" her.!