Bokelskere.no

"Selvfølgelig er det hva dette handler om. Dog en liten notis fra Stavanger Aftenblad langt tilbake i tid: " I går , fredag kl.13.00 ca smalt det i krysset Kongsgaten- jernbanevegen. En syklist , en skolegutt på 13 år kom nedover Kongsgaten og bak ham en lastebil fra Brødrene Sørensen A/S. Plutselig , uten å gi tegn skjærer gutten på sykkelen til venstre like foran lastebilen og kollisjonen var ikke til å unngå. Dette var like utenfor Bokhuset A/S
hvor en av de ansatte straks tok affære ved å bære den tilsynelatende sterkt forslåtte og bevisstløse gutten inn i sin varevogn og agerte sykebil ved å holde hornet på bilens ratt inne slik at andre trafikanter kunne varsles om at noe spesielt var på ferde, og Sykehuset er jo heller ikke langt unna. Gutten ble behandlet for eventuelle indre skader og skal ha slitt med hukommelsestap etter at han våknet, ikke lenge etter. Han slapp fra det med skrekken i behold opplyses det fra vakthavende leger. Etter en stund kom også hukommelsen tilbake i den grad at han kunne si sitt navn og hvor han bodde. Og etter å fått kontakt med hans foreldre som var i besittelse av telefon, kunne han utskrives ut og Politiet kjørte ham hjem. Det ble fastslått at føreren av lastebilen som naturlig nok var i sjokk ikke kunne lastes for ulykken og fikk førerkorte tilbake straks."
Vel, trenger jeg legge til at dette var den 13de? Og at den tankeløse gutten ennå lever i beste velgående og skriver av og til på disse sider?

Likevel: En fobi, intet annet. Og jeg mener det!

Akkurat! tenkte det nok!?

Ikke en gang en siste gangs purring på uteblitt betaling? Posten er ikke som den var den heller!
(Sørgelig dag for deg, men ikke lenge til Mandag!). I det minst fint at du forsto jeg mente fortidsform. Så går jeg ut etter posten, fordi du minnet meg på det sørgelige faktum. Takk!

Du mener Willy Corsari og hennes presens? Ja, jeg kikker litt i de andre jeg har av henne. Hun bruker presens og hun gjør det på en gjennomført , sikker, og viktig ; naturlig måte. Tror du raskt kom til poenget, Wolfcat, ikke at hun er alene om dette. Men, jeg tenkte det den gang, og jeg tror hun bevisst vil "skape" sin egen stil. Jeg tror det samme som du om å oppleve dette som leser. Tror jeg må lese henne på ny. Og mer av henne. Din skyld! Og takk for det. Jeg påpekte under felleslesingen av Gøsta Berlings saga. Lagerløfs stadige henvendelser holdt i presens, men hun vekslet hele tiden mellom presens og imperfektum (heter det fremdeles det?) , av og til , i alle fall i begynnelsen virket det -om ikke forvirrende-så lett irriterende på meg som leser. Men, igjen; kanskje det var hennes hensikt?
Hold meg gjerne orientert om din opplevelse med Willy Corsari.

Selvfølgelig har du rett i det. Åpen grue var der, vedovn også mener jeg å huske,på Garborgheimen, selvfølgelig Knudaheio Der finner man en hel annen standard, selvfølgelig. (Mer enn et "ildsted" er egentlig luksus på den tiden. Men Garborgheimen er egentlig ikke noe lite hus, bare at vinterstid tvang økonomiske forhold at man holdt seg til et rom .Håper å ta en tur "innom" til sommeren. Så får jeg sjekket. Det er ikke mer enn en kjøretur med bil på ca 10-15 minutt fra der jeg bor.) Og på grunn av veivalg, ca 20 min til Knudaheio. Garborgheimen: Den åpne grua var ikke i "drift" da jeg var der. Kjøkken? Det var nok også det. Men som i de fleste lignende hus på den tiden under sammenlignbare kår var kjøkken det egentlige oppholdsrom. Når du var der,så du sikkert at i samme rommet der grua var, med den store jerngryten man brukte til matlaging som iøyenfallende nok, sto der også en dobbelseng. Smal er den, men ble brukt til dobbeltseng likevel. Jo tettere man lå,dess bedre varme fikk man, en kunne ligge flere enn to i en dobbelseng i de tider (to barn kunne ligge "anføtes", sier han selv et sted,(høyst to voksne og to barn, eller tre voksne)."Halm" -madrassen byttes nok ut fra tid til annen, nå ? Vinduer var det (og er det) flere av.Men der Arne Garborg satt og skrev ( ifølge "omvisere" jeg har snakket med gjennom årene.) var det kun dette lille takvindu. Og der oppe fantes ikke oppvarming i dag, og heller ingen muligheter den gang). Men man hadde jo sommer også? På samme skråkott ved mine sommerbesøk var varmen som steikte takpannene, fienden! Derfor finner jeg det rart at gutten (den gang) ikke skrev under bedre lys og varmeforhold en vinterdag. . Men det å skrive, ser du (og jeg) var ikke helt stuerent på slike steder i den tid vi snakker om, og slett ikke på det som på grunn av denne skrivingen senere skulle stå der som "Garborgheimen". Og der var mer enn nok arbeid som skulle gjøres på gården. Sommerhalvåret var en travel tid. For store som små.
Knudaheio ble bygget under helt andre vilkår, hvilket man ser ved selvsyn-Mange vinduer var der også her.
Men, uansett: det fine er at begge steder holdes godt ved like! Det fortjener Arne når det gjelder begge stedene, men Hulda spilte en stor rolle ved "utformingen" av Knudaheio. Har det inntrykk at Hulda liksom forsvinner i skyggen av sin mann. Men, ikke på Det Norske Teater i Oslo. Om noen vil lese om Hulda Garborg på en kort lettfattelig måte tør jeg anbefale Tor Obrestad med hans bok HULDA.
Uansett liker jeg meg best i Garborgheimen. Kanskje fordi man i ro og fred kan " rusle" rundt å bese alle rom . Mange besøkende er der ikke ad gangen. (Dessverre!).

Dette var en hyggelig link for meg, Jostein. Jeg er ikke i forlagsbransjen, men kanskje der innen de kretser pågår en "krig" om hvem som skal å rettighetene til utgivelsen. Utgivelsen burde vel sikre høye salgstall? Eller er hun ikke lenger etterspurt av nyere generasjoner ? Likevel, nå vil jeg prøve via din link å få denne utgaven. Men, kan dette virkelig ta slik tid?

Har du virkelig regnet på dette, Jostein? Da sparer du andre for en del arbeid. Selv hører jeg mer på Mia Gundersen synge: " Adle stattistikkar lyge-" (oversatt fra stavangersk til bokmål: "Alle statistikker lyver. Derfra kan du jo oversette det til nynorsk, Jostein! Skal vi tro henne?

Drømmene kan jo ingen ta fra deg, og bedre: Du kan ha dem helt for deg selv!

Både Knudaheio og Arne Garborgs barndomshjem "Garborgheimen"(begge i Time Kommune, ja!) holdes i god stand, men ikke alltid lett når ingenting skal avvike fra den opprinnelige tilstand. begge er åpne for publikum til annonserte tider. Et par år siden jeg var på Garborgheimen. Da hadde man åpent for publikum hver søndag året i gjennom. En av gangene var jeg der en heller kald vinterdag. Der fantes ingen oppvarming. Det gjorde det heller ikke i Ådne's (Arne's) tid ble det påstått. Heldigvis er ikke huset stort, men jeg skulle ta en del bilder og film av alle rom og husker at jeg frøs på beina gjennom vanlige vintersko! På kjøkken såvel stuegulv! Det må ha vært et stusslig sted å vokse opp . Skråkammerset på loftet der Ådne Enoksson skrev en hel del av kjente verker hadde et lite vindu, det ga lite lys fordi de var så dekket av tilfrosset snø. Andre lyskilder fantes ikke.
Knudaheio er noe helt annet. Den ble bygget som feriested av ham og Hulda da begge var såpass bemidlet at de kunne bygge seg en "stasstove". Besøkstiden er om sommeren, og det bli riktigst fordi det var da ekteparet benytte stedet mest.

Avlegs? Ingen av titlene har jeg lest, men flere av forfatterne du nevner har jeg kjennskap til.
Willy Corsari (fra Nederland) produserte mange kjærlighetsromaner. De jeg har er alle utgitt på Nasjonalforlaget.
Mine fra 1945 til 1962, men hun utga mye også i 30 årene. Jeg erindrer å ha lest "Kjærlighet tilgir tilgir" som var en skilsmisseaffære , mener jeg å huske. Det slående ved den for meg, selv om det er mange år siden jeg leste den , er at den gjennomført er skrevet i presens. Hun skal ha skrevet minst en kriminalroman: "Måneskinnssonaten". Jeg er ikke sikker på om jeg har lest den.

Morris L. West : "Fiskerens sko" utgitt av Den norske Bokklubben, for år siden. Men husker den godt og ser at jeg faktisk har gitt den 6 på terningen. Fiskeren symboliserer St. Peter og skoene myntes på paven. En fornøyelig historie om hvordan paven kler seg i alminnelige klær en kveld og smugler seg selv ut av Vatikanet og anonym får han endelig innsyn hvordan det virkelige liv (noe av det) i Roma fortoner seg.

Terje Stigen skulle være kjent nok ennå, forhåpentligvis. Ser at jeg en gang i tiden ga hans "Monolitten" terningkast 4. Boken tar for seg hendelser knyttet til krigen 1939-18945.

Solveig Christov. uforglemmelig for meg "Knivsliperens Dagbok" samt "Korsvei i jungelen"
Skriver veldig godt. Kort og realistisk stil.

Sara Lidman er vel mest kjent for Bokklubbens utgivelse av "Multelandet" som jeg ga 4er på terningen. Den gang.

Nevil Shute huskes av mange som så "En by som Alice" som australsk TV-serie (NRK).
Bygget på boken av samme navn.

Halvdan Hegtun , ja han skal du le av. Han var kjent før TV's tid som "Brattbakken" og var kanskje vår første stand up-komiker.
Men som stortingsmann for venstre(?), og som radiomann i NRK skal han tas alvorlig.
De som har levd lenge nok vil huske ham som en av de kjente sports-formidlerne i radio med direkte overføringer fra OL i Oslo i 1952 (sammen med Rolf Kirkvaag). Han var også kjent for å kommentere fotballkamper overført på radio.

Ragnhild Magerøy er vel mest kjent for middelalderromaner , ihvertfall utga DnB en hel serie av hennes bøker. jeg ga dem terningkast 4.

Så i samlingen til din mormor fantes i alle fall forfattere som ennå tåler "tidens tann" og vel så det.
(Men, det er jo bare min mening!)

Her er det siste om Varg Veum som står på planen. Begynte på den i går og så langt er det et hyggelig gjensyn.

" Det virker som om noen bøker er
skrevet, ikke for at man skal lære noe
av dem, men at man skal få greie
på at forfatteren har visst noe."

JOHAN WOLFGANG VON GOETHE
Dikter
(1749 - 1832 )

Hei, Ingunn! Oppmuntrende å høre at du angivelig er såpass at du kan følge med. Håper du snart er i god form igjen. Du vet vi trenger deg , aktiv, her på disse sidene!
Rask og god bedring, Ingunn! det er mitt ( og jeg regner med som sikkert: mange andres) oppriktige ønske!

For leseren er en god bok
den billigste hobbyen, for
forfatteren - den dyreste.

GABRIEL LAUB

( 1928 - 1998 )

Nei, ikke en gang deg, gretemor, skal vite alt. Likevel ditt første innlegg gir meg håp om å finne ut mer. Like takknemlig.

Det er nettopp det. Sjekket med min "hovedforbindelse" Haugen Bok på Chat, i dette øyeblikk.
Nedslående: ikke bare manglet nynorsk utgave, men boken (altså den på bokmål) var utsolgt fra forlaget. Jeg går raskt ut fra at de da mener forlaget Oktober(?) skal sjekke det videre. Men, så er det slik at DE NORSKE BOKKLUBBENE utga boken i "Århundrets bibliotek så sent som i 2001. Er de også utsolgt er et spørsmål jeg sitter med nå. (ISBN 82-525-4154-2). I så tilfelle blir det jo å sjekke antikvariater. Mener å ha sett/hørt at Sigurd Vederhus sto for en nynorsk oversettelse i 1995. Men vet ennå ikke i hvilken forbindelse.

Godt å høre ! Da er jeg ikke alene, i det minste! Og takk for det !!!

Det kan jeg svært godt forstå!

Samme besetning som i NRK-versjonen. Riksteatrets produksjon spaserte rett inn i Fjernsynsteateret. Og du har rett: Enestående spilt av alle!
For meg var særlig Stavanger-gutten Pål Sverre( Valheim Hagen )en stor opplevelse. (Kjenner så godt hans foreldre!) Selv om han denne gang spilte på "østlandsk." En stor forestilling. Godt spill over hele linjen. Men som det står i anmeldelsen i din link, "Dette stykket spilles alltid godt."
Det sier vel også noe om manuset (boken).

Hei igjen! Det Norske Teater kan opplyse at Arthur Klæbo hadde "copyright" på oversettelsen av denne produksjonen. Året var 1976.(!) Håper dette kan hjelpe deg?