Bokelskere.no

De andre smiler overbærende i salig uvitenhet om at deres kultiverte overbærenhet er minst like enfoldig.

Skjønner du ikke det, du lærde herre, at du liker meg og synes jeg er viktig for deg, nettopp av den grunn at jeg er et slag speil for deg, at det finnes noe i mitt indre som gir deg svar og forstår deg? Egentlig burde alle mennesker være slike speil for hverandre og svare hverandre og svare til hverandre, men slike mannspersoner som du er så besynderlig innrettet og blir så altfor lett sittende fast i den vrangforestillingen at de overhodet ikke kan se og lese noe i andre menneskers øyne, at ingenting angår dem. Og når en slik mannsperson , tross alt, finner et ansikt som virkelig ser på ham, et ansikt han ser et glimt av et svar og av fellesskap i, ja, så blir han naturligvis svært glad."

Jeg tror at kampen mot døden , den betingelsesløse og trassige viljen til å leve er den drivkraft som ligger bak alle betydelige menneskers handlinger og liv. At man til syvende og sist likevel må dø , det, min unge venn, har jeg bevist like tydelig ved å bli toogåtti år som hvis jeg var død da jeg var skolegutt. "

"Rolig nå," ropte hun. "Bare rolig! Du kan altså ikke danse? Overhodet ikke? Ikke engang onestep? Og samtidig påstår du , ved Gud, at du har gjort deg flid med å leve! Du har skrønt for meg, gutten min, og det skal man ikke gjøre når man er kommet i din alder. Ja, hvordan kan du si at du har gjort deg umak med å leve når du ikke engang vil danse?" "

Hvis jeg sier "oppe" eller "nede", er allerede det en påstand som krever en forklaring, for Oppe eller Nede forekommer bare i tenkningen, bare som abstraksjoner.
Verden selv kjenner hverken oppe eller nede."

Maktmennesket går til grunne i makt, pengemennesket i penger, den underdanige i trelldom, den nytelsessyke i nytelse. Og på samme måte gikk Steppeulven til grunne i sin uavhengighet. Han nådde sine mål , han ble mer og mer uavhengig, ingen hadde noe å si over ham, han behøvde ikke rette seg etter noen, fri og ensom rådet han over sin gjøren og laden. For sterke mennesker oppnår bestandig det som en ekte impuls byr dem å søke. Men midt i den oppnådde friheten sto det med ett klart for Harry at hans frihet var en død, at han var alene, at verden på en uhyggelig måte lot ham være i fred, at menneskene ikke angikk ham lenger, ja, at han ikke angikk seg selv, at han langsomt ble kvalt i en luft som ble tynnere og tynnere av bare selvstendighet og ensomhet."

Ganske rolig så den mørke stenmuren på meg, dunkel og lukket, dypt nedsunket i sine drømmer. Og ingen steder en port, ingen steder en spissbue, bare mørk, stille mur uten hull. Smilende gikk jeg videre og nikket vennlig til muren. " Sov godt mur, jeg skal ikke vekke deg. Den tid kommer nok da man river deg ned eller overklistrer deg med markskrikerske plakater, men ennå er du der, ennå er du vakker og stille, og jeg er glad i deg." "

Det er mulig at disse stamgjestene som jeg kjente av utseende, var noen ordentlige spissborgere og at de hjemme i sine spissborgerhus hadde reist triste husaltere til ære for dumme tilfredshetsavguder, men det kunne også tenkes at de var ensomme avsporede karer som jeg, stille, tankefulle drukkenbolter med insolvente idealer, steppeulver og arme djevler akkurat som jeg. Jeg visste det ikke. Hver enkelt av dem ble trukket hit av en lengsel, en skuffelse, et behov for surrogater., den gifte søkte her atmosfæren fra ungkarstiden , den gamle embedsmann en gjenklang fra
studentårene, alle var de temmelig tause, og alle var de drankere, som i likhet med meg heller ville ha en halv liter Elsass-vin enn et dameorkester foran seg . Her kastet jeg anker, her kunne jeg holde ut en time, ja, kanskje to.

Sovjetstaten fødtes i krig. Dersom noen nasjon skulle kjenne voldens ansikt, måtte det være denne. Først var det tsarens krig mot Tyskland, der ingen europeisk stat mistet så mange soldater som Russland. Utsiktene til nederlag i denne krigen - den første verdenskrig - førte sammen med lidelsene krigsinnsatsen som påførte folket, til opprøret i februar i 1917 (Mars 1917 i gregoriansk kalender), der folkets raseri veltet tsarregimet og banet vei for en ny regjering . Men det skulle nok en omvelting til - det bolsjevikske kuppet under Lenin - før tsarens utmattede soldater kunne vende hjem. Freden i Brest-Litovsk - der den nye staten brøt med sine tidligere allierte , Storbritannia og Frankrike, til fordel for våpenhvile med Tyskland - førte med seg noen fredelige uker i begynnelsen av 1918. De soldatene som ikke hadde klart å desertere, gledet seg over nyheten om at de ikke lenger trengte å kjempe. Men så fulgte borgerkrig , en konflikt som feide over den fremtidige Sovjetunionen som en fortærende ild, og nye innkallelser fant veien til veteraner og sivile i alle aldre. Ett av flere aspekter ved denne krigens grusomheter var dens voldelige karakter. I så måte var den enda verre enn andre kriger. "

Nåvel, alt dette var forbi, Dette beger var drukket ut og ville aldri mer bli fylt. Var det synd og skam? Det var aldri synd og skam med noe som var forbi. Det var bare synds og skam med nuet og dagen i dag, med alle talløse timer og dager som som jeg tapte, som jeg bare gjennomlevde og som hverken bragte meg gaver eller rystelser."

For mange var det lemlestelse eller død som ventet. Men det er ikke hele sannheten om krigen. Det er så paradoksalt at det kan få det til å gå kaldt nedover ryggen på en, men sannheten er at de sovjetiske fotsoldatene som overlevde, virkelig kunne snakke om å ha utviklet seg. De skulle møte utlendinger: tyskere, italienere, polakker, rumenere, ungarere, finner og muligens også amerikanere. De skulle kjempe side om side med sovjetborgere som ikke snakket russisk, og enkelte av dem- muslimene - påkalte Allah, ikke Stalin. før de skulle ut i kamp. De skulle komme til å se å benytte seg av ukjent maskineri, lære seg å skyte, kjøre og plukke fra hverandre tunge våpen og stridsvogner. De skulle også bli eksperter i svartebørshandel og overlevelse. Som erobrere i den borgerlige verden skulle de bruke fint porselen når de spiste, drikke tokaier til de segnet om, og tvinge sine maskuline kropper på kvinner. Ved krigens slutt ville de ha en oppfatning av sitt egenverd. Men også idet de gikk inn i landsbyer som den Valeria kom fra - landsbyer som minnet om deres egne hjemsteder før krigen - skulle de stå der med en tanke om hvordan de hadde forandret seg, om hvor langt de hadde kommet siden de ble innkalt."

Jeg liker å innånde trappeoppgangens lukt av stillhet, orden, renslighet, anstendighet og tamhet og trives med å så å kunne gå over terskelen til mitt eget værelse hvor alt det der blir borte, hvor det ligger sigarstumper og det står vinflasker mellom bokstablene , hvor alt er uordentlig, ikke det minste hjemlig, hvor alt er er vanskjøttet og alt, bøker, manuskripter og tanker, er preget og gjennomtrukket av den ensommes nød, av den menneskelige tilværelses problem, av lengselen etter ny mening i det nå så meningsløse menneskelige liv."