Bokelskere.no

Det er tilgivelse som gjør oss til det vi er. Uten tilgivelse ville vår art tilintetgjort seg selv for lenge siden. Uten tilgivelse ville det ikke eksistert noen historie. Uten dette håpet ville det ikke eksistert noen kunst, for ethvert kunstuttrykk handler dypest sett om en tilgivelse. Uten denne drømmen ville det ikke finnes noen kjærlighet, for enhver kjærlighetshandling er på en eller annen måte et løfte om tilgivelse. Vi fortsetter å leve fordi vi kan elske, og vi elsker fordi vi klarer å tilgi.

Verden styres av en million onde menn, ti millioner idioter og hundre millioner kujoner. De øvrige seks milliardene vi er med på å utgjøre, gjør stort sett som de blir bedt om.

Noen ganger elsker vi uten annet enn håp. Noen ganger er gråten vår alt annet enn tårer. Når det kommer til stykket er det dette alt handler om: kjærligheten og det den forplikter seg til, og sorgen og den sannheten den bærer i seg. Når det kommer til stykket er dette det eneste vi har - å holde rundt hverandre, inntil det blir lyst.

Når vi er unge, tror vi at lidelse kommer av at noe er blitt gjort mot oss. Når vi blir eldre, når ståldøra i en eller annen forstand slamres igjen bak oss, vet vi at ekte lidelse er en følge av at noe er blitt tatt fra oss.

Lidelse er speilvendt lykke.

Smerte uten lidelse er som en seier uten strid. Vi lærer ingenting av det det gjør oss ikke sterkere eller bedre og bringer oss ikke nærmere Gud.

Det er gjennom lidelse vår kjærlighet prøves, spesielt vår kjærlighet overfor Gud.

Vi gjør hva vi kan her i livet, for å bli bedre mennesker.

Sannheten er at vi alle, hvert atom, hver galakse, hver materiepartikkel i universet, higer etter Gud.

Hvis skjebnen ikke får deg til å le, da har du ikke skjønt poenget.

Men sjelen forholder seg ikke til kulturer. Sjelen forholder seg ikke til nasjoner. Sjelen forholder seg ikke til hudfarge eller aksenter eller levemåter. Sjelen er til evig tid. Sjelen er ett med seg selv. Og når hjertet finner sine øyeblikk av sannhet og sorg, lar ikke sjelen seg bringe til taushet.

...det store ticket her i livet er å ikke ønske seg noe, og deretter lykkes i å skaffe seg det.

Optimisme er kjærlighetens nærmeste slektning, og den er akkurat som kjærligheten på minst tre måter: den trenger seg på, den eier ikke sans for humor, og den dukker opp der man minst ville ventet det.

Det finnes en sannhet som lodder dypere enn noen erfaring. Den ligger hinsides det vi ser, til og med hinsides det vi føler. Det er en form for sannhet som skiller det dyptpløyende fra det som bare er flinkhet, og virkeligheten fra det som bare er sanset. Stilt overfor denne formen for sannhet er vi som regel hjelpeløse, og omkostningene ved å kjenne den, i likhet med omkostningene ved å kjenne kjærligheten, er noen ganger større enn noe hjerte frivillig vil bære. Å elske verden er ikke alltid til noen hjelp for oss, men det forhindrer i hvert fall at vi hater verden. Og den eneste måten å bli kjent med denne sannheten på, er ved at den gis videre fra hjerte til hjerte..

Den tiden han har igjen, vil med nød og neppe strekke til for å nå frem til graven

Livet hadde gitt ham atskillige grunner til å mene at ikke noe nederlag var det siste.

Å kjenne lukten av en bok og berøre papiret - bare det var nok til å gi meg en intens lykkefølelse.

Sannheten er en bølle vi later som vi liker.