Bokelskere.no

Det går jo selvfølgelig på smak, men det gjør jo det meste. At det er lite nynorsk litteratur lett tilgjengelig er veldig sant, men noe kan man alltids få tak i. Det gjelder bare å finne de bøkene som passer for seg, men i et så smalt marked skjønner jeg at det kan være vanskelig.

Helt enig ;)

Når vi snakker om det: hvor mange drepte de egentlig selv? Peeta drepte jo en deltager noe brutalt ganske tidlig i konkurransen for å få innpass hos Proffene, men jeg kan ikke huske at det var noen etter det som vi får vite om ihvertfall, annet enn Revefjes, som jo var et uhell. Katniss dreper gutten som drepte Rue (noe som er veldig forståelig), og muligens noen i selvforsvar ved overflødighetshornet.

Annet enn han/hun Peeta avsluttet (som uansett ville blitt drept av en av de andre Proffene) gikk de vel aldri inn for å drepe folk? De gikk for å finne Cato på slutten, men det er den eneste "jakten" jeg kan huske de bega seg ut på. Med tanke på opplegget de er blitt presset inn i er jo dette ganske bra

Jeg likte konseptet, jeg likte plottet, jeg likte universet som Robin Hobb skaper. Det ligger et godt driv og et fint univers i bunnen, men tidvis er Robin Hobb litt kjedelig. Jeg synes kanskje den største svakheten hennes ligger i karakterskildringene. Jeg får aldri helt tak i personene. Jeg klarer liksom ikke helt å se de for meg. Det mangler noe i forhold til etableringen av de forskjellige personene – de kommer ikke til meg når de introduseres og da blir de hele veien litt diffuse. Og det gjør seg ikke i fantasy. Synes jeg.

Ja, for hva sier det om Peeta og Katniss at de er i stand til å vinne Capitols groteske spill? Det skal riktignok sies at de gjorde på en relativt snill måte, ihvertfall i forhold til proffene, men fortsatt...

Det er hun definitivt! Jeg ser poenget ditt, men mener selv hele ideen med mutantene, at de døde tributtene skal komme tilbake som Capitols forvridde tjenere, er for grotesk til at jeg kan sette pris på at de tar seg av Cato. Han er barbarisk nok til at jeg ikke ville hatt så alt for mye i mot det om Katniss hadde slått ham selv. Peeta derimot, vil jeg gjerne holde unna hele kampen - han er på en måte for god for å bli utsatt av noe sånt...

Jeg vet ikke hvor du ville satt meg på blaserthets-skalaen ut fra svaret mitt, men jeg ger helt enig i at vi nå for tiden kan både lese og se alt for mye uten å bli hverken sjokkert eller spesielt overrasket.

Lest! Fantastisk! Boka bekrefter at det lønner seg å lete etter perlene i fantasysjangeren. Boka er velplottet og bugner av fantastiske karakterer. Og ikke minst; forfatteren er morsom! Jeg har skrevet mer i bloggen min her: http://knirk.wordpress.com/2010/12/29/the-lies-of-locke-lamora-scott-lynch/

Spoiler. Jeg er også veldig glad i den boka. Den har tatt meg med på emosjonelle nedturer så vel som oppturer, og jeg viste nesten ikke hvor jeg skulle gjøre av meg da Prim ble tatt ut og Katniss meldte seg isteden... Men det jeg lurer litt på er hvordan du kan heie på mutantene, som bare er nok et bevis på Capitols absolutte grusomhet?

Det er fire bøker i serien ;) Utrolig gode er de óg - leste dem som forberedelse til nynorsk-eksamen i 10. for å komme inn i språkoppbygningen

Jeg synes denne boka er god, god og bare god. Den handler om å være syk, men den handler også om at kategorier vi opererer med (f.eks. syk eller frisk), kanskje er glidende overganger, så den som er syk alltid også er litt frisk, og den som er frisk alltid også er litt syk. Derfor tror jeg ikke skildringen er urealistisk. Er det ikke et gammelt ordtak som omhandler at geniet og galskapen går hånd i hånd? Jeg tror det er noe sant i det. Grimsrud skriver sterkt, nært, humoristisk og utrolig bra. At denne er dobbelt nominert til Nordisk Råds Litteraturpris er svært forståelig. Synes jeg.

Hei! Jeg synes det er rart at bøkene som er nominert til Nordisk Råds Litteraturpris ikke ligger her. F.eks. Harald Voetmann sin "Vågen" og Sonja Nordenswan sin "Blues från ett krossat världshus". Jeg får ingen treff når jeg søker dem opp. Ellers må jeg få skryte litt av Bokelskere.no - det er et bra sted.

Enig med deg. Det er ikke alle bøker som kan begynne rett på - noen historier blir så utrolig mye bedre hvis forfatteren lar dem bygge seg opp først.

Det har det med å bli sånn - bøkene har førsteprioritet. Jeg kan legge dem til side en liten stund hvis jeg virkelig må, men jeg foretekker å kunne gjøre begge deler. Det kan til og med være noen bøker som går foran de jeg allerede holder på med, spesielt hvis det er nye utgivelser i en av yndlingsseriene mine. Da leses de ut på overraskende kort tid hver gang, før jeg kan gå tilbake til boka (bøkene) jeg holdt på med. Så skjønner godt hva du mener ;) Men håper du både får tid til å gjøre det bra på særemnet og kose deg med Harry og magiens verden i jula!

Jeg bestilte denne boka for lenge siden og så har den blitt stående i hylla. For en tid tilbake tok jeg den fram, og bladde opp på første side. Der var et fotografi. Et fantastisk fotografi av Gertrude Stein og hennes Alice B. Toklas. Det ligner nesten et brudebilde. Gertrude sitter på en steinmur i en slags kjole? nattkjole? og Alice står ved siden av i en hvit kjole med blomster på. Hun holder en bukett roser? peoner? i armene og hun ser ned på Gertrude med et så fint blikk. Gertrude ser i kameraet. For et bilde! Det gjorde noe med meg. Jeg deiset ned i en stol og begynte å lese om Gertrude Stein og Alice B. Toklas’ liv og samliv i denne lille boka skrevet av Janet Malcolm.

Det er en slags biografi, men så er det ikke det likevel. Boka er delt inn i tre deler, og tar for seg ulike temaer knyttet til Stein og Toklas’ liv og Stein som forfatter. Vi får høre om hvordan disse to jødiske lesbiske kvinnene kunne komme seg trygt gjennom krigen da de bodde i Frankrike. Vi får høre om Steins konservative holdninger, om hennes forhold til litteratur, og om hvordan Stein og Toklas’ til tider merkelige samliv utartet seg, sett fra folk utenfra.

Boka er fin. Man kommer innunder huden på de to uten at det blir spekulativt. Samtidig blir det litt for smalt for meg, særlig delene hvor Malcolm tydeligvis går inn i en allerede etablert litterær diskurs rundt Stein og en mann ved navn Katz som visstnok sitter på Steins upubliserte notatbøker. Interessant det, men det blir litt for detaljert i forholdt til at jeg ikke kjenner Stein spesielt godt fra før. Likevel er boka god. Malcolm skriver utrolig godt og har et nydelig språk.

Ja, men jeg vil også ha kul bokhylle på bloggen min. Hvordan skal du fikse det da? ;o)

Altså, jeg er ikke så god på dette, men har forsøkt å legge den ut på min side: http://knirk.wordpress.com/

Hvis du scroller nedover på høyre side så vil du se at jeg har forsøkt, men ikke fått det til.

Bøkene om Percy Jackson er en genial og morsomt skrevet serie på fem om en gutt som finner ut at ikke bare er den greske mytologien høyst levende og virkelig - han er også sønn av Poseidon. Man tenker nesten ikke over at man i tillegg til å få en fantastisk leseropplevelse lærer masse interessant om gresk mytologi.

Du kan nok absolutt ha rett, men der hvor Stephenie Meyer hopper til morgningen etter går P.C. Cast og datteren litt mer i detalj. Men for all del, hver sin smak ;)

Den er så genial! Første gang jeg leste den ble jeg ferdig på to dager. Da jeg "kom til meg selv" igjen, tenkte jeg at jeg måtte ha gått glipp av noe, så jeg begynte på nytt. To dager etter det igjen var jeg gjennom nok en gang. Da ga jeg opp ;) Litt usikker på hvor jeg fikk all den tiden fra da, det må jeg si. Nå er det så vidt jeg får lest en gang om dagen...

Lesesmak er vel ikke så enkelt at hvis man liker Stieg Larsson så liker man ikke Pinnsvinets eleganse, og omvendt. Det slår meg ofte at lesesmak er mere sammensatt enn som så. Tror de fleste kan kose seg med bøker fra ulike genre og ulikt språk. Jeg kan f.eks. både lese Tom Egeland og Doris Lessing - begge er favoritter.

Jeg skulle spesielt ønske jeg kunne lest 6-eren på nytt, uten å vite hva som skjedde. Ikke at den er noe bedre enn de andre men Spoiler alert! det hjalp ikke akkurat at jeg visste at Humlesnurr kom til å dø... Det er det du får for å være dum nok til å spørre, selv om du tror du ikke skal få vite svaret -.-