Bokelskere.no

En av de bøkene jeg har elsket aller dypest :)

Og han vant den!

Gratulerer, Karl Ove! Dette fortjente du :)

Av og til, når jeg leser en bok, kan jeg der og da eller senere ønske det var jeg som hadde skrevet boken. Det er nesten irriterende, hvor gode enkelte setninger kan være, hvordan de nøyaktig beskriver det jeg føler for noe eller akkuat det jeg mener. Jeg må ikke nødvendigvis være enig i alt forfatteren skriver, men teksten, selve boken føles så bra og så god at det er et eller annet i meg som kunne ønske at jeg selv hadde skrevet den.

Et eksempel jeg har hørt når det gjelder dette er Naiv. Super av Erlend Loe, det er mange som har svart den når jeg har spurt. Et eksempel fra min side er at jeg kunne ønske at jeg hadde skrevet Johan Harstads Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet? fordi den rører meg på alle områder, ved at den er full av vakre og skjøre mennesker som samles i en god historie samt skrevet med akkurat de spesielle setningene som får det til å krible i kroppen når man leser dem.

På den annen side trenger det ikke å være slik at man ønsker at man har skrevet favorittbøkene sine, nettopp fordi de er favoritter. Jeg for min del har et veldig sterkt forhold til f.eks Mannen som elsket Yngve og i grunn hele forfatterskapet til Tore Renberg, men jeg kunne likevel ikke ønske at jeg hadde skrevet bøkene hans, fordi jeg har blitt såpass glad i forfatteren selv og hans univers. Det handler heller ikke om å tro at man kunne skrevet boken bedre, eller å forandre den på noen som helst måte. Det jeg mener er at jeg av og til kan få følelsen av å ville skrevet en bok, akkurat slik den er.

Det ble kanskje litt merkelig dette her, og vanskelig å forklare, men jeg prøver: Har noen av dere opplevd dette? Hvilken bok eller bøker kunne du i så fall ønske at du hadde skrevet?

(Det burde kanskje nevnes at dette er skrevet av en ung og tullete forfatterspire). :)

Åh. Jeg synes også Marit Eikemo er morsom. Holder på å lese hennes siste bok "Arbeid pågår" nå og finner den ganske humoristisk! Øyehaug er heller ikke så verst.

Den siste boken som fenget meg umiddelbart er Min kamp 1 av Karl Ove Knausgård. Jeg kommer definitivt til å lese alle seks. Jeg har i grunn ikke ord for hvor bra jeg synes det er at han gjør det han gjør, skriver disse bøkene. Min kamp 1 har gitt meg sterke opplevelser det uten tvil blir flere av, og ikke minst en hel haug av ting å tenke på. Satan så bra det er, både innhold og hvordan den er skrevet. Jeg tror definitivt samtiden står ovenfor seks viktige bøker.

Jeg er ikke akkurat den personen som hører mest på lydbøker, men når det f.eks gjelder store favoritter hender det at jeg hører boken på lydbok i tillegg til å lese boken samtidig. Mannen som elsket Yngve har jeg blant annet hørt og jeg likte den veldig godt som lydbok. Liker at det er Rolf Kristian Larsen som leser boken, ettersom han både spiller Jarle i filmen og naturligvis er fra Stavanger selv. Jeg skulle nok aller helst likt å høre Renberg lese den, men Rolf Kristian klarer det bra. Ellers har jeg vel i det siste kun hørt deler av Naiv. Super ettersom jeg både er glad i boken og den rolige og presise stemmen til Loe. :) Utenom nevnte eksempler har det vært lite lydbøker for min del..

Jeg har ikke sett filmen, men jeg likte i grunn boken ganske godt! Den er fin :)

Som om jeg skulle sagt det selv :)

Gå for det! Mixing Part er det morsomste jeg har lest i høst. På sett og vis er den annerledes enn tidligere bøker Loe har skrevet, ettersom boken i hovedsak er skrevet som en dialog, samtidig som man med en gang kjenner igjen Loes måte å skrive på, slik som man jo alltid gjør :)

Jeg koste meg veldig med denne boka. Den er så fin, så fin og absolutt en av høstens skatter. Jeg begynner nesten å lengte etter Roskildefestivalen selv om jeg aldri har vært der. Snart må jeg dit!

Jeg leser i grunn ganske mange om gangen, men jeg liker vel best å kunne konsentrere meg om én. Som student er jeg vant med å lese mye på en gang, både sakprosa og skjønnlitteratur, så jeg rekker på en måte ikke å føle meg utro eller noe slikt. Dette kommer vel muligens til å forandre seg med årene?

Jeg er enig! Jeg lurer på hva dere vil ha? Jeg fatter ikke denne skuffelsen folk går rundt og bærer på når det gjelder Pixley Mapogo. Renberg tar et skritt utenfor barne - og ungdomsstiden til Jarle, et skritt bort fra alt som har skjedd. Jarle er voksen nå, han er far til Charlotte Isabel og han prøver så godt han kan, men det henger noe i han, noe som er i oss alle, noe som gjør at vi kjenner han igjen. Er det ikke dette som kalles personlighet? Den modnes kanskje med årene, blir påvirket og utviklet, men man er vel fortsatt det samme mennesket? Jarle møter motstand og han reagerer slik som nærmest er "forventet" at Jarle skal reagere. For vi begynner å kjenne han nå, gjør vi ikke? Vi har blitt glad i han! Jeg liker boken godt og jeg synes det er positivt at den er annerledes enn de tre andre. Jeg liker hvordan den er skrevet, språket man så lett kjenner igjen, og at den kun går over et par timer. Jeg synes den er bra og jeg har overhodet ingen planer om å slutte å følge verken Jarle Klepp eller Tore Renberg!

Vente,Blinke av Gunnhild Øyehaug? :) Den kan nok skape gode samtaler i bokklubben!

Jim Goad slår kona (som han samarbeider med å utgi den kontroversielle, alternative fanzinen Answer Me! med). Tre nazi-sympatiserende lesere begår selvmord. En annen leser - angivelig inspirert av fanzinen - skyter på det hvite hus. Answer me! nr. 4 som omhandler voldtekt blir forsøkt stoppet solgt. Jim Goad er utro, mens kona er døende av kreft. Jim Goad grisebanker kjæresten han bedrar kona med. Jim Goad havner i fengsel. Det dekker vel det meste. Bokens røde tråd er skyld og han skriver godt, om enn vulgært - antakelig for å støte fra seg lesere han ikke vil ha - skarpt og rammende om vold, selvmord, sensur, klasse, det amerikanske retts- og fengselssystemet og sorg. Anbefales bare til de som leser av helt andre grunner enn for å få bekreftet sine egne forestillinger om verden. Ikke for sarte sjeler, som det heter.

Jeg har også lest flere av Loes bøker mer enn én gang. Blir aldri skuffet. Tatt av kvinnen er morsom og tidvis irriterende pga dette hersens kvinnemenneske Marianne. Hun kan irritere vettet av meg! Men for all del, en herlig bok av en herlig forfatter. :)

Takk! Du er så flink! Hurra for deg og denne flotte nettsiden som bare blir bedre og bedre :)

Denne vil jeg lese!

Vi holder på å lese den på skolen nå. Jeg selv er akkurat like gammel som hovedpersonen så for meg passer den jo ypperlig. Jeg må si at jeg liker den. Jeg leste den på norsk for vel ett år siden og opplever den helt annerledes nå, men jeg husker at jeg likte den da også. Vi graver ganske dypt i boken, leter etter alt som kan forklare oss akkurat hva boken handler om, så det blir vel lettere å finne noe man liker på den måten og lettere å få et forhold til menneskene i den når man er nødt til å involvere seg hundre prosent. Jeg klarer ikke helt å se hvorfor den er oppskrytt. Kanskje jeg ser det senere, men akkurat nå liker jeg den godt, både Holden som person og historien han forteller.