K. H. siterer Siste evige øyeblikk av Frank Kuppner (side 12)
22:19, 24. mai 2020 Ingen har det som favoritt.
En utstilling med bilder av utdødde
eller alvorlige utryddede fugler fyller et langt rom
i galleriet. Jeg har kikket på de fleste av dem
så selvsikkert som en garantert udødelig
før det går opp for meg at jeg ikke ser på dem i det hele tatt -
jeg flyter ennå langsomt gjennom minnet
om noe uforglemmelig som hendte for to dager siden.
Jeg er allerede sikker på at det vil vise seg å være uforglemmelig.
Har jeg virkelig, siden det hendte, opplevd to hele dager?
En nådeløs, dobbel evighet, etter omstendighetene.
Uten å ha konsentrert meg kommer jeg til slutten.
Burde jeg gå samme vei tilbake for å ta det hele nærmere i øyesyn?
Tross alt er vi svært nær ved å ha noe til felles.
K. H. siterer Antropocæn kreatur av Andreas Vermehren Holm
11:26, 27. april 2020 2 har det som favoritt.
du sprøjter ikke med gift på marken hvis du ligger på knæ i marken du sprøjter ikke jorden med gift hvis du er tæt på jorden du kan mærke det i lungerne du kan mærke det i kroppen drikkevandet du kan lugte det i drikkevandet sanserne formidler
Ingen har vel sagt noe om å forkaste analyse og rasjonell kommunikasjon? Men skjønnlitteraturen har en litt annerledes oppgave, hvis den bare hadde som mål å beskrive en form for lovmessighet, ville det jo ikke vært noe behov for fiksjon.
Emanuelsen har jo pandemien som bakteppe, med mindre du eller noen andre kunne forutsi nøyaktig hva som nylig har skjedd og kommer til å skje videre, gir det absolutt mening å behandle det uventede(f.eks i form av en katastrofe) i skjønnlitteraturen. Poenget her, går jeg ut fra, er at det uventede er avhengig av å være minst like mye mentalt forberedt som å være i nødvendig beredskap for øvrig.
Hva er litteraturens viktigste funksjon for deg?
En ekstra himmel over tilværelsen synes jeg er en fin formulering.
Det uventede synes jeg ellers føyer seg fint inn blant litteraturens evne til å gi det skjulte, det glemte og det oversette oppmerksomhet.
I disse tider får sikkert de fleste her ekstra god tid til å lese. I den forbindelse er jeg nysgjerrig på hva dere mener er litteraturens nytte og funksjon, i forlengelse av dette også hva kunstens rolle er, spesielt nå når verden er i ferd med å endre seg, til det bedre eller verre.
Selv tenker jeg at litteratur og kunst har blitt noe vi gjør(adspredelse) i skyggen av det vi egentlig gjør(jobbe), den har blitt redusert til underholdningen og tidsfordrivet vi blir "belønnet" med når vi har unnagjort våre plikter. Noe av litteraturen og kunstens betydning synes å være tapt. I den grad den kan gå tapt ...
Heldigvis forandrer kunst og litteratur fremdeles liv. Det er min personlige mening, og mange er vel enig, antar jeg, at Corona-pandemien vil forandre verden for alltid. Det som skjer er så nytt for oss at det innebærer at vi også må tenke nytt om så og si alt, hva det vil si å være menneske og hva virkeligheten i det hele tatt er. Det krever en kreativ respons.
Mennesket er et politisk dyr, har det blitt sagt(et kvikt google-søk avslører at det var Aristoteles som sa det). Vi kunne like gjerne sagt at mennesket er et estetisk dyr. Forestillingen om at estetikk skal være underordnet alt det andre vi organiserer hverdagen vår etter, eller at den bare skal opptre som substitutt i form av underholdning, holder ikke mål, slik jeg ser det. Den er heller blant våre mest primære behov, hvilket sikkert er hvorfor den har vært så lett å utnytte.
Det er veldig vanskelig å være kortfattet om dette, men for å forsøke besvare mitt eget innledende spørsmål: for min egen del så er litteraturens evne til å utvide virkelighetsforståelsen og øke evnen til empati viktig. En virkelighetsforståelse og empati som jeg mener ikke lenger bare skal være forbeholdt mennesker og det menneskelige. Forestillingkraftens innflytelse på virkeligheten, innlevelsens ekspandering av virkeligheten.
Mye mer kunne blitt sagt, men uansett mest nysgjerrig på hva dere andre mener. Hva skjer med dere når dere setter dere ned med en virkelig god bok? Hvor viktig er litteratur for dere?
Kristine Oseth Gustavsen siterer A Manual for Cleaning Women av Lucia Berlin (side 6)
14:40, 13. august 2019* Ingen har det som favoritt.
The Campus laundry has a sign, like most laundries do, POSITIVELY NO DYEING. I drove all over town with a green bedspread until I came to Angel's with his yellow sign, YOU CAN DIE HERE ANYTIME.
K. H. siterer Nattnød av Aina Villanger (side 41)
12:09, 21. februar 2019 Ingen har det som favoritt.
å få et barn er å forenes med alle typer smerte
jordiskhet og ånd
K. H. siterer Nattnød av Aina Villanger (side 23)
12:08, 21. februar 2019 Ingen har det som favoritt.
jeg ser på barnet
ser alle verdens barn
gjennom dette
alle foreldres barn
på dette stellebordet
et verdensbarn
av millioner
et diktet barn
Livet er den eneste måten av Wislawa Szymborska -- en folkekjær og tilgjengelig polsk poet som fikk Nobelprisen i sin tid, og som i tillegg er i vinden om dagen: https://www.aftenposten.no/osloby/i/vmR6mL/Polsk-suppe_-litteratur-og-forbrodring.
K. H. siterer Diktene mine vil ikke forandre verden av Patrizia Cavalli (side 60)
16:41, 28. januar 2019 Ingen har det som favoritt.
Om meg selv husker jeg lite
jeg som alltid tenker på meg selv.
Jeg forsvinner som en gjenstand
som er blitt glodd på altfor lenge.
Jeg kommer tilbake for å fortelle
om min lysende forsvinning.
K. H. siterer Diktene mine vil ikke forandre verden av Patrizia Cavalli (side 13)
17:03, 23. januar 2019 Ingen har det som favoritt.
Jeg må hykle vulgaritet og forræderi
for å kunne legge meg til rette på divanen
for å veksle blikk; ved å forklare
en tankes tretten vendinger
tolker jeg den kloke dommen som felles
over de sentimentale ordene jeg fremsier
som jeg fremsier mens jeg også hykler kjærlighet
og i hykleriet finner jeg det perfekte holdepunktet
det eneste jeg kan være sikker på.
K. H. siterer Diktene mine vil ikke forandre verden av Patrizia Cavalli (side 50)
13:03, 23. januar 2019 Ingen har det som favoritt.
I den så vidt fuktige hagen
en så vidt vaklende benk
et så vidt innsovnet raseri.
Dyster i den jakken
(er det en kappe, et teppe,
en truende fold?)
Trapper å stige ned. Men hva om jeg
valgte en annen vei,
hva om jeg heller enn å følge ruten
gjorde et krumspring?
Ved fontenen skylte jeg
munnen, pannen og håndleddene
og forfrisket begynte jeg på en setning.
K. H. siterer Nedtegnelser av Tone Hødnebø (side 9)
21:41, 22. januar 2019 Ingen har det som favoritt.
Å elske én er å elske alle
i en brøkdel av et sekund
og uten å vike en tomme
lever samvittigheten sitt eget liv
så lenge lysten varer
kan tiden stanse
og er det for sent eller for tidlig
å bekjenne sine synder
er jeg fortapt
i en størst mulig lykke.
K. H. siterer Det vakre hvite, draperiene av Nils Chr. Moe-Repstad (side 81)
22:01, 18. januar 2019 Ingen har det som favoritt.
RASE, HUNDEØKONOMIEN
"Penger kan alltid kjøpe penger" står det nederst
på minnetavlen i kobber
I vegger, under gulv, kilometervis av det edle metallet
og grønn marmor
på overflatene, så jeg kjøpte leiligheten
for en 400 år gammel gåte
De gullforgylte kranene på badene er mytiske delfiner
selger du dem, myte for myte
henger sjelen, som tungen ut av kjeften på bikkjer
kvalifiserer ikke som gåte
men årene gjør, 400 hundeår gjør
Oda Bhar siterer Kongonotatene av Nikolaj Frobenius (side 157)
12:05, 14. januar 2019 Ingen har det som favoritt.
Jeg prøvde å formulere noe om hvilken filmhistorie jeg ville skrive – klargjøre karakterenes motivasjon, deres ønsker og skjulte begjær, antagonistenes vilje – men dag for dag følte jeg at det ble mer uoppnåelig. Jeg visste ikke nok om hva en tydelig filmfortelling besto av. Jeg hadde lest noen bøker om dramaturgi, men jeg syntes det virket umulig å skrive på den måten. Når læremestrene skrev at manusforfatteren måtte kjenne sin hovedkarakter, alle sider ved ham, forsto jeg ikke det. Når jeg skrev, prøvde jeg å oppdage noe som var skjult. Ikke vise fram noe jeg allerede visste. For meg var skrivingen en utforskning av et ukjent funnsted. Jeg forsto ikke poenget med å skrive to setninger om «karakterens vilje» når jeg ikke visste hvem «karakteren» var eller hva han hadde gjort.
K. H. siterer Mørket er et mirakel av Sonja Nyegaard (side 13)
17:13, 8. desember 2018 Ingen har det som favoritt.
NATT
Det er denne tida på døgnet
når himmelen har gått til helvete
og hele dreieverket knaker
det ynker og uler
i vegger og tak
det er ingen drøm
hver av disse timene
er dypere enn mørket
og jeg er for ingenting å regne
K. H. siterer Samlede dikt av Tor Ulven (side 200)
13:39, 19. november 2018 Ingen har det som favoritt.
Desember, ettermiddag. Det snør, lett, som om det var natt og vi sov, og snøen snødde uten oss, eller vi ikke fantes, og det fortsatte å snø for ingen, for det hvite i et øye før fødselen eller etter døden.
K. H. siterer Meisteren Ma ; Polyfem forvandla av Willy Kyrklund (side 21)
15:28, 15. november 2018 Ingen har det som favoritt.
Den tanken kjem iblant over meg, at om liding hadde vore muleg å beskrive, ville den liksom fått ein stad å ta vegen. No har den ingen stad å ta vegen. Det kjem iblant for meg at all denne lidinga som ikkje lèt seg beskrive, at den hopar seg opp ein eller annan stad og hopar seg opp og dannar ei umåteleg mengd med oppdemd energi som frisleppt kunne velte fjell over ende og drive fabrikkar, som kunne utrette noko aldeles forbløffande uhøyrt, slikt som enno ingen har høyrt tale om.
Men når du er framme ved det som rører deg
rører det deg ikkje
lenger
likevel er det alltid noe som vil
røre ved deg
I går stod du inneklemt i eit ord
nesten uten å kunne puste
I dag kan du kanskje seie det, og
i morgon vil det vere eit nesten umerkeleg
fargeskifte i alt som blei sagt
Det ukjent mogelege i ditt liv
det kviler i deg
som ein positiv balanse du alltid
kan ta opp, og
utanfor stormaktene
det du snakkar mot, vil du likevel bli med
men på ein omvendt måte
og all bevegelse kan bli din eigen
om du går inn i den
Sist sett
