Bokelskere.no

Spør deg nå hvorfor disse apene står til utstilling i bur og hvorfor andre aper brukes i medisinsk forskning, mens det er forbudt å utsette mennesker for noen av disse behandlingene. Tenk deg at det viste seg at sjimpansens gener var 99,9 prosent overlappende med våre, og at de viktige forskjellene mellom mennesker og aper skyldtes bare noen ytterst få gener. Ville du fremdeles mene det var greit å plassere sjimpanser i bur og utføre eksperimenter på dem? De ulykksalige, mentalt svekkede menneskene har langt dårligere evner til å løse problemer, ta vare på seg selv, kommunisere, danne sosiale relasjoner og føle smerte enn aper har. Hvilken logikk er det som forbyr medisinsk eksperimentering på dissse menneskene, men ikke på aper?

And yet, and yet, if we are merely matter intricately assembled, is this really demeaning? If there's nothing in here but atoms, does that make us less or does that make us more?

What gives our lives meaning is not anything beyond our lives, but the richness of our lives.

It is our passions, and our passions alone, that provide our lives with meaning.

And in fact a general problem with much of Western theology in my view is that the God portrayed is too small. It is a god of a tiny world and not a god of a galaxy, much less of a universe.

Den blå lateksen virket uærbødig munter her i disseksjonssalen, som flaggdekorasjoner i en begravelse

Nature comes up with surprises that far exceed those that the human imagination can generate.

I Jobs bok blir problemet med trofasthet mot Loven endelig satt på sin moralske spiss. I dette øyemed innføres en ny skikkelse, som senere skulle gjøre en karriere uten sidestykke i det kristne Europa: Satan.

Man har moralsk plikt til å ta ansvar for sine handlinger, og også for sine ord og sågar for sin taushet, ja, tausheten, for også den stiger opp til himmelen, og Gud hører den og bare Gud forstår den og dømmer den, så man bør være varsom med tausheten.

Hadde det ikkje vore for at jula snart er over, så skulle eg ha dala ned i skjul for lengst

Nei, no vil eg ha ordet. Høyr her. Eg kjenner deg jo eigentleg ikkje. I dag er femte gongen eg ser deg, medrekna dei to gongene i, kva var det? 1978? Så, alvorleg talt. Det finst sikkert mange mørke, djupt ubehagelege sider ved deg som eg ikkje kjenner til. Du er bitter og inneslutta. Men det er eg og. Og, ja - eg skal ikkje akkurat påstå at eg elskar deg. Og om eg i det heile teke er disponert for å elske, er jo ei anna sak.
Ho så fort ned i glasset, så kikka ho opp på han igjen.
Men eg veit iallfall, kjære deg Georg, at heilt klart føretrekker deg framfor absolutt alle eg kjenner og nokon gang har kjent.

Eg er rasjonell og illusjonslaus i alt og eitt, trass all litteratur og erfaring, og det er mi største ulukke. Som eg saknar å vera oppslukt av noko.

Mitt fokus har alltid vore på det negative. Ein slik person som når nokon seier: Tenk så utruleg at dette finst! svarer: Tenk på alt som ikkje finst. Om funn etter vikingar, Pompeii, bevarte skrifter, alt me har etter Leonardo Da Vinci, tenker: Tenk på alt som ikke er bevart. Om evolusjonen, når folk seier: Heilt fantastisk at det er blitt slik! svarer: tenk på korleis det kunne ha vore. Akkurat slik er eg.