Bokelskere.no

Ha ha ha ha!! :-D

Super bok! Minner om tøffe damer du har glemt, informerer om noen du aldri hadde hørt om og inspirerer til å finne ut mer om andre. Formen med de kortkorte biografiene gjør at det kan bli vanskelig å holde alle fra hverandre, men hovedpoenget er vel at en skal sitte igjen med et inntrykk av at det jammen har vært mange tøffe damer opp gjennom historien! Og det er vel hovedhensikten med boka? Og jeg har faktisk møtt en av damene!

Denne helgen leser jeg Dumbo og Maskefjes som består av de 3 bøkene om dette radarparet, 'Rygg i rand, to i spann' som jeg leste igår, 'Mannen som hatet julenisser' som jeg skal lese idag og 'Den femte passasjeren' som jeg leser i morgen. Denne boka inngår i Leseutfordringen under punktet 'Read a book with over 500 pages'.

I tillegg har jeg denne helgen lest ferdig Ghost Caught on Film 2, regner med å starte på Ghosts Caught on Film 3 i løpet av Søndag; har lest de 52 søndagssidene med Knøttene i Peanuts 2017 Weekly Planner Calendar, og har begynt med serien fra Humanist forlag om det overnaturlige med Helgener - mirakelmakere og idoler, den første av 10 som er en serie jeg skal beholde. To av dem er med i leseutfordringen, 'Demoner' og 'Varulver' for punktene 'Read a book that has been standing in your shelf for too long' og 'Read a book you have wanted to read for a long time' da jeg har hatt hele serien i minst 8 år å har ment å lese alle like lenge. De 8 andre i serien leste jeg etterhvert som de kom ut og nå leser jeg de omigjen sammen med de 2 siste.

Serien 'Caught on film' gir jeg til Sarpsborg bibliotek etter at jeg er ferdige med dem i tilfelle noe andre her har lyst til å lese dem. Serien består av Ghosts - Ghosts 2 - Ghosts 3 - Paranormal - Monsters - UFOs.

Wow! En kriminalhistorie, men like mye en skildring av klassesamfunnet i 1930-tallets England og oppblomstringa av fascismen. Umulig å legge bort, men måtte likevel porsjonere ut så den skulle vare lenge.

Det går bra:) Boka kommer til å ta tid, men den er verdt all tiden. Man blir veldig godt kjent med karakterene og boka er full av undertoner. Kos deg:)

Ikke nok uhygge.

Ved en tilfeldighet møter Maggie Holloway på Nuala som en gang i tiden var hennes stemor, men så har de mistet kontakten oppgjennom årene. Da de tilfeldigvis møtes igjen, blir gjensynsgleden stor. Gjensynsgleden er så stor at Nuala inviterer Maggie hjem til seg. Da Maggie ankommer huset til hennes gamle venn, oppdager hun noe forferdelig og hun selv befinner seg i en større fare enn det hun først tror ...

Sprek forfatter
Mary Higgins Clark er over 80 år og hun gir fremdeles ut bøker. Jeg har lest mye av henne, ikke i det siste riktignok, men for noen år siden. Nå tenkte jeg det var lenge siden sist, og at det var på tide med et lite gjensyn. Hun skriver variert. Noen av bøkene hennes er ekle mens andre er mer "kosekrim". Jeg er ikke så altfor glad i såkalt kosekrim. Det går an en gang i blant når man vil ha noe lett mellom slagene, men foretrekker ekkel krim og jo mørkere, jo bedre.

Stille som i graven beveger seg mer mot kosekrim enn ekkel og uhyggelig krim. Mon skulle ikke tro det på grunn av tittelen. Stille som i graven har jeg hatt stående ulest i en av hyllene mine i noen år og tenkte det var på tide å lese den. Det er ikke Mary Higgins Clark beste og heller ikke hennes verste. Det var en helt grei krimbok.

Lett underholdning
Det bøker av Mary Higgins Clarks har til felles er at de har tempo og det føles ofte som om lesingen går helt av seg selv. Av og til kan plottet være vel enkelt, kun underholdende eller en sjelden gang noe latterlig, men det Mary Higgins Clark klarer er å holde på interessen uansett. Stille som i graven er ikke hennes beste, men likevel var den underholdende og verdt å bruke tiden på. Selv om den var noe forutsigbar for min del så gjorde det ikke noe, for man blir godt kjent med karakterene og plottet har et fint driv. Det eneste jeg savnet var mer spenning og intensitet, for det vet jeg at hun kan. Min favoritt av henne så langt er Et skrik i natten som er svært intenst og har et snev av uhygge i seg, noe jeg liker. Så sånn sett savnet jeg mer av det og undertoner generelt i denne utgaven.

Det er egentlig ikke så mye mer å si om Stille som i graven i og med at det er et svært enkelt plot, og man vil jo ikke avsløre noe som helst. Dermed blir anmeldelsen kort også. Som sagt, helt grei krim dette, så ikke forvent noe stort.

Noe jeg vil gjøre oppmerksom på er at i min utgave står det at originaltittelen er A Stranger is Watching noe som er feil. Originaltittelen er: Moonlight Becomes You.

Fra min blogg: I Bokhylla

Økonomisk kriminalitet er ikke min greie, men det hjelper jo veldig når deler av handlinga er lagt til min hjemby! Syntes det ble rotete til tider, men hang da med.

Aldri for gammel til å lese tegneserier ...

Jeg har lest mange tegneserier oppgjennom årene, blant annet: Donald Duck (som jeg har abonnert på de siste årene og som jeg har lest hele livet), Tommy og Tigern, Tex Willer og Knoll og Tott. Det eneste jeg fremdeles leser fast er Donald Duck for han har alltid vært en del av livet mitt så jeg kan bare ikke kutte ham ut. Han er en krabat jeg er oppvokst med. Andre tegneserier ved siden av som jeg har lest litt av og på, er blant annet Fantomet.

Har aldri vært en fast leser av Nemi, men har kjøpt noen Nemihefter av og til, impulsivt. Så vet godt hvem Nemi og Lise Myhre er. Nemi er en karakter som blir oppfattet som sær av omgivelsene sine, som alltid har på seg svarte klær, er nerdete og virkelig elsker fantasy, spesielt Ringenes Herre. Vi blir også kjent med vennene hennes. Cyan er hennes beste venninne og de snakker om alt og ingenting. Liker filosofisnakket Nemi har med enkelte både om stort og smått. Det blir som å ta del av det interne. Er jo nerdete selv, så det er mye å kjenne seg igjen i.

Har også sansen for at Lise Myhre varier med både striper og helsider, og at hun illustrerer hele dikt av og til. Hun har laget spesielt mange illuastrasjoner av diktene til André Bjerke oppgjennom årene, og laget et personlig preg på dem. Det gir diktene mer atmosfære. Det jeg liker aller best med Nemi er at hun er til tider veldig sarkastisk og sarkasme er den eneste humoren jeg forstår og liker. All annen form for "humor" er nesten gresk for meg. Hun er kjapp i replikken og har alltid en unnskyldning for noe når det er ting hun gjerne vil utsette. Jeg ler aldri av tegneserier eller av noe i det hele tatt for det skal mye til å få meg til å le. Jeg lo ikke av Nemi selv om hun er festlig. Men det må være lov å like noens humor selv om man ikke ler. Jeg ler ikke en gang av komedier.

Tidligere har jeg bare lest en bokutgave av Nemi og det var Nemi (X) som jeg leste for to år siden og må si at jeg likte denne mye bedre for humoren er hakket mørkere og særere, og det var mye mer å kjenne seg igjen i. Nemi er mer på kornet i denne utgaven. Lise Myhre vrir hverdagsproblemer om til humor. Man skal ikke ta alt så høytidelig hele tiden.

Nemi tar ikke opp bare typiske jenteproblemer, men helt vanlige problemer som kan oppstå i envher situasjon, til og med situasjoner som ikke trenger å bli til en situasjon, så Nemi kan fint leses av både gutter og jenter. Personlig liker jeg de dystre fargekombinasjonene og sarkasmen best. Står man fast i en situasjon, er det bare å lese Nemi for hun har stort sett svar på alt.

PS: Stripene i denne utgaven er fra 2010 og vi får møte en ny karakter som vil få stor betydning for Nemi.

Fra min blogg: I Bokhylla

Jeg tror dessverre ikke den er oversatt. Muligens fordi den er ganskje ukjent og ingen har tatt seg bryet til å oversette. Jeg vet ikke. Den ble utgitt i 2013. Selv foretrekker jeg å lese på engelsk, i hvert fall når det er bøker fra horrorsjangeren og når jeg leser bøker av Stephen King:)

Det går bra. det er ikke bestandig jeg svarer med en gang jeg heller for av og til kommer det andre ting i veien. Det er en del av livet. Så det går bra:) Urmaker og Corpse Husband er ikke samme youtuber. Tror de hadde en livesending sammen en gang så de er to forskjellige:) Jeg liker å høre på horror historier, se horrorfilmer osv, men når man er over 30 og har lest og hørt "det meste" så er det ikke mye som skremmer lenger. Det er synd for det er et savn. Det er en følelse jeg savner å bli skremt etterpå av noe man har sett eller hørt. Det er en fryd over det, men nå blir man ikke sjokkert eller skremt av noe lenger. Men har ikke gitt opp håpet og horror er en sjanger jeg ikke går lei av selv om det ikke er noe som skremmer lenger. Jeg liker horror samme om det er bra eller dårlig. Litt sær sånn:) Håper du liker youtubekanalen Mr. Nightmare. Han har perfekt stemme for sjangeren og lager veldig stemningsfulle vidoer, så han er min favoritt når det gjelder horrorlesing. Og andre typiske uttrykk de bruker i historiene er ofte '"This happened to me when I was about 11-12 years old". Altså for lenge siden, men det gjør ikke noe. Horror er horror:)

Ja, det har blitt en del bokanmeldelser oppgjennom årene. Man blir jo også lei noen ganger, men bokblogging er vel den lengste hobbyen jeg noen gang har hatt og den eneste hobbyen jeg har for tiden, pluss lesing. Skulle gjerne ha hatt andre hobbyer også, men det er alltid vanskelig å finne hobbyer som interesserer i lengden. Spiller litt pc - spill/nintendo spill ved siden av og ser en del filmer. Men skulle gjerne ha hatt andre hobbyer også, men skjønner ikke hva det skulle være. Det er vanskelig å finne noe å være ordentlig interessert i, hvis du skjønner og som hjelper med å få tiden til å gå.

Jeg fullfører en bok fra start til slutt, samme med de jeg ikke liker, ikke i håp om at det skal bli bedre, men på grunn av rettferdighet og samvittighet. Jeg liker ikke halvspiste bøker, og man føler seg bedre når man fullfører noe rett og slett. Det er godt å gjøre noe skikkelig og på ordentligvis og jeg liker ikke tanken på å gi opp ting for da føler man at man har tapt på en måte, så jeg holder ut istedet;)

Morsom kommentar om folk som diskuterer hva de spiste middag mens de seren film, men du har rett. På kino mister folk ofte konsentrasjonen, og begynner å snakke om helt andre ting eller viser hverandre hva de har fått på mobilen, om det er et bilde eller noe. Det er så utrolig irriterende når det skjer, derfor foretrekker jeg å se en film alene. Da får man med seg undertoner og alt mulig. Når folk snakker masse under en film så ødelegger det totalt. Det går an å komme med små bemerkninger her og der under filmen. Er ikke noe i mot det, men hvis folk skal snakke sammen under hele filmen ser jeg en film hjemme hos meg selv istedet. Jeg foretrekker det og ikke noe galt i det. Skal prøve å se litt ekstra skrekkfilmer nå som Halloween kommer, men er litt usikker på hvilke jeg skal se ennå, så har du noen forslag så er det bare å komme med det:)

Hei og beklager for sent svar. Hendelsenes hus ble gitt ut før This House is Haunted. Hendelsenes hus er roman mens This House is Haunted er horror. Håper dette var til hjelp. John Boyne er også forfatteren som skrev The Boy in The Striped Pyjamas så tror han skriver fra forskjellige sjangere:)

Bedre sent enn aldri:) Nei da, det er ikke alltid jeg er flink til å lese bøker jeg får tipset om jeg heller, så vet hvordan det er. Det er ofte det kommer andre bøker i veien :) Kos deg og spent på din mening til slutt:)

Man er aldri helt trygg på reise ....

Lo Blacklock (eller Laura som hun egentlig heter) får sitt livs sjanse da hun må steppe inn for sjefen og skrive om en første cruisetur full av luksus. Hun jobber for et reisemagasin og en del av reisen er langs Norge. Samtidig er forholdet til kjæresten noe turbulent. Dette er ikke rette tiden til reising, men dette er også hennes eneste mulighet til å vise hva hun er god for. Hun kan ikke la denne sjansen gå fra seg. Det er bare spesielt inviterte som får være med på denne første, eklusive turen. Det ser ut til å bli et fint opphold, helt til en kveld da hun hører noen åpne balkongdøra fra lugaren ved siden av, og hun blir vitne til at noe eller noen blir kastet over bord. Lo møtte kvinnen i nabolugaren tidligere ved en tilfeldighet, men nå er lugaren ved siden av tom, og ingen om bord vet hvem Lo snakker om når hun nevner det. Ble den mystiske kvinnen myrdet eller har det hele vært en innbilning?

Godt å lese ukjente bøker av og til, samme om de er bra eller mindre bra
Ruth Ware er en forfatter som jeg ikke har lest noe av tidligere. Det gjør ikke noe fordi jeg liker å utforske både kjente og ukjente forfatterskap. Man må også utforske litt som leser. Det er en del av prosessen av å være en leser. Det er ingen hemmelighet at jeg liker horror og mysterier. Dette er ingen horrorbok, men en psykologisk thriller blandet med suspense. Jeg sier ikke nei til psykologiske thrillere, men det er ikke mye med den sjangeren som har sjokkert meg i det siste, og det er et savn. The Woman in Cabin 10 hadde mange interessante aspekter ved seg før jeg leste den: Interessant plot, et mysterie som gjorde meg nysgjerrig og det var en bok jeg endelig ikke hadde hørt om tidligere. Det er lett å bli lei av bøker som man hører mye om og som ennå ikke lest. Det er litt befriende av og til å hive seg inn i "det ukjente".

Gode utgangspunkt holder ikke alltid
Til tross for atThe Woman in Cabin 10 hadde mange gode utgangspunkt, holdt det dessverre ikke. Det jeg irriterte meg aller mest over var selve hovedkarakteren Lo. Det er vanskelig å beskrive nøyaktig hvorfor. Den nærmeste beskrivelsen jeg kan komme med er at hun var vanskelig å like. Rett og slett. Slik er det også i virkeligheten. Man kan ikke like alle og ikke alle er like godt likt. Det er bare sånn det er. For meg var hun for dramadronningaktig, og hun er en person man aldri blir helt klok på. Hun setter seg selv stadig vekk i unødvendige situasjoner som man blir noe flau over. Jeg klarer ikke helt å synes synd på henne. Hun blir et irritasjonsmoment istedet for en karakter å bli glad i.

Det er synd at boka hadde så god begynnelse og god driv i den første delen, men så blir det bare rarere, og rarere, og til slutt blir boka nærmest uinteressant istedet for spennende. Man slutter å bry seg om hva som skjer for det hele blir for sært. Jeg liker det som er sært, men dette ble vel sært og vanskelig å forklare hvor sært det er når man ikke vil avsløre noe som helst.

The Woman in Cabin 10 startet bra og lovende, men så går det bare nedover og nedover med stort sett alt. Det hele blir bare masete og svært uengasjerende til slutt. Savner å lese psykologiske thrillere som er så intense at man nesten ikke merker sine egne omgivelser. Det er altfor lenge siden sist. Psykologiske thrillere skal være spennende og intense, ikke kjede leseren halvt i hjel.

Fra min blogg: I Bokhylla

Jeg leste en god del Casino Grøssere jeg også da jeg gikk på ungdomsskolen og en gladnyhet er at et forlag er i ferd med å gi dem ut på nytt igjen så det er i den forbindelse jeg leste den:) Wohoo:) Man blir så nostalgisk av og til:) Jeg var glad i Casino Grøssere selv og leste mange av dem selv da jeg var ungdom for mange år siden.

Blind forbannelse av John Saul var tror jeg den første av Casino Grøsserne jeg leste tilbake i ca 1982, lånte den og et par andre av de tidlige bøkene i den serien av den samme venninnen som jeg lånte Isfolket bøker av. Han er en av de forfattere jeg har liste av bøker som jeg kjøper av fra tid til annen.

Halloween er vel den eneste "høytiden" jeg liker og selv om jeg leser horror året rundt, så leser jeg litt ekstra horror på denne tiden likevel, spesielt nå som det er høst og min favorittårstid. Tidligere denne uka ble jeg ferdig med The Awakening of Sunshine Girl som er bok to i The Haunting of Sunshine Girl trilogien av Paige Mckenzie. Jeg leste også ut Blind forbannelse av John Saul. Den ble jeg ferdig med i går.

Nå for tiden leser jeg This House is Haunted av John Boyne (samme forfatter som skrev The Boy in the Striped Pyjamas). Jeg leser også Havboka av Morten A. Strøksnes og The Waste Lands som er tredje bok i The Dark Tower serien av Stephen King.

Håper ikke at oktober tar slutt med det første for det er min favorittmåned. Mørketid, kjølig luft, vind, regn og Halloween:)

Den leste jeg i 2010. Det tok sin tid å bli ferdig me den og den er motløs lang, men det er verdt det:)

Jeg leser på En verden av Tegneserier 2 etter at jeg ble ferdig med bind 1 igår, og regner med å lese ferdig Likkisten av Erik Meling Sele som jeg er ca halvveis i, i tillegg leser jeg litt fanfiction på nettet og hvis det er noe tid igjen fortsetter jeg på Eleonore av Akvitanien som jeg har lest de 2 første kapitlene av, da den skal leveres på Strömstad bibliotek til uka.

Jeg har denne uka laget meg så langt 2 lister med bøker jeg har lyst til å lese i 2017, og skal nå legge til 5 bøker til etter å ha sett på docu-serien 'Ancient Aliens' på H2 på tv. De 5 sammen med de 5 jeg hadde fra før av W Raymond Drake (serien 'Gods and Spacemen...) var det mening jeg skulle lest i sommer, men det ble det ikke noe av, jeg kun kjøpte 3 av dem og la dem klare i en bunke lengst fram.

Dere er mye flinkere enn meg, har kun kommet meg gjennom 20 punkt - 19 bøker og en avsluttet serie - på lista mi selv om jeg har 54 punkt (en er 3-i-1, en annen er serie) totalt på lista, og en del ideer som ikke er lagt til. Det er bedre enn ifjor da jeg strandet på ca 11/12, og det er jo fortsatt 2 1/2 måned igjen av året så jeg regner med å lese noen flere. Det er bare det at jeg har så mye annet interessert å lese som hele serien Historie på en ny måte på 52 små bind. 3 av de er biblioteksbøker og 2 forfaller til uka så jeg regner i hvert fall å lese dem, Dumbo og Maskefjes - dette er 3-i-1 boken, så også enkeltbindene ligger på liste og i leser nå hylla; og Eleonore av Akvitanien. Har lest 2 kapitler i den siste, så jeg fortsetter med den i helgen.

En politisk memoar - dette var en av de første bøkene jeg la til, den, The Downing Street Years og en bok på mer enn 600 siderPath to Power av Margaret Thatcher som er to bøker jeg allerede hadde i hylla. Får se om jeg kommer meg gjennom dem iår. Håper at jeg i hvert fall kommer meg gjennom minst 30, men vi får se.

De sa så på radioen. :-)