canis som svar til MonaBL :
11:02, 26. februar 2022 Diskusjon: Kosekrim eller Cozy crime på engelsk- anbefalinger??
Ja, har lest begge bøkene, fantastiske:)
canis som svar til EBDN :
11:02, 26. februar 2022 Diskusjon: Kosekrim eller Cozy crime på engelsk- anbefalinger??
Takk for tips:)
MonaBL som svar til canis :
16:29, 25. februar 2022* Diskusjon: Kosekrim eller Cozy crime på engelsk- anbefalinger??
Har du lest Torsdagsmordklubben?
https://bokelskere.no/bok/torsdagsmordklubben/581534/
Vil gjerne ha anbefalinger til slik krim på både på norsk og engelsk. Pluss hvis bibliotek har den, ellers kan jeg kjøpe:)
På forhånd tusen takk.
Etter å ha lest flere romaner og novellesamlinger av Nors som tidlig seilte opp som en av mine danske favoritter når det gjelder forfattere var det fint å lese en essaysamling ført i hennes penn. Denne gangen tar hun leseren med på en reise gjennom Danmarks vestkyst som strekker seg fra Skagen og helt ned til Den Helder i Holland. Det ble en aldeles nydelig og eksistensiell reise for her byr Nors rikt på dansk historie, sin egen families historie, dansk kvinnehistorie for å nevne noe av det denne essaysamlingen byr på.
Hele bokomtalen kan leses her.
En bok for store barn/ungdom om et alvorlig tema om kropp og spising, veldig godt fortalt og illustrert. Men målgruppa bør kanskje vurdere å lese sammen med en voksen og ha en samtale om temaet, for historien kan oppleves tøff og veldig sårbar, og man får veldig sympati med hovedpersonen i boka når man ser hvordan alle rundt henne - både voksne og barn - behandler henne fordi hun veier litt mer enn andre barn.
Kathleen Rani Hagen som svar til leser42 :
19:22, 20. februar 2022 Diskusjon: leser42 siterer Karbonforbindelser dikt av Jon Ståle Ritland av Jon Ståle Ritland
helt nydelig!
brit skotheim siterer Stein Rokkan av Arild Stubhaug (side 31)
14:41, 19. februar 2022 Ingen har det som favoritt.
De tydeligste inntrykkene av den 20 år gamle studenten Stein Rokkan, og det han faglig og personlig hadde å stri med, får vi gjennom det han selv kalte "rapporter", nærmest som en loggbok, som han skrev i løpet av de tre semestrene han studerte fransk .....(s. 30) "Hver morgen brukes 15 á 30 minutter til overveielse (intellektuell andakt)"
En annerledes kriminalroman med en etterforsker utenom det vanlige. Krim for oss som ikke liker krim, dette.
Ludwig Barfuss siterer Folk jeg husker av Joakim Kjørsvik
08:02, 15. februar 2022 Ingen har det som favoritt.
Jeg husker Teodor. Den kødden.
En favoritt!
«Bestemor har hatt gift i soddet igjen.»
Guddommelig galskap!
Er det overhodet skrevet bedre prosa på norsk? Tror ikke det!
«Hendes Blik var fremdeles fyldt af Pølse»
🔥🔥🔥
En fantastisk roman om det å bli helt alene i verden som muligens har gått under. Spennende selv om den ytre handlingen er repeterende og beskriver hovedpersonens fysiske utfordringer når hun må drive gården alene og ha ansvaret for noen dyr. De sekvensene som berører meg mest er de som tar for seg hovedpersonens indre liv.
Vi befinner oss et sted i alpene og en usynlig vegg,nærmest som en glasskuppel, står mellom hovedpersonen og resten av verden.
En godt skrevet roman om hvordan det påvirker et menneske å være alene over lengre tid.
Boken kom ut i 1963 og har flere ganger vært utgitt i Norge. Jeg har lest den nyeste utgaven som kom ut i år.
En roman jeg anbefaler på det aller sterkeste!
Les gjerne hele omtalen min her.
Basilius Bibliothecarius siterer Odar av Horats av Horats (side 22)
11:36, 8. februar 2022 Ingen har det som favoritt.
Til Leuconoë (I, 11)
Slutt å granska meir no! Aldri fekk me rett til å vita kva
utgang guddomen har laga til deg, laga til meg, så les
ikkje astrologi, komen frå aust! Ta det som kjem med tòl
anten Jupiter gjev vintrar på rad, eller vår siste no
driv Tyrrhenias hav inn mot strand så at det bryt i berg.
Hugs deg, Leuconoë! Sil no din vin; ha ikkje for stor von
stutt som livslaupet er! Medan me her talar vil tida fly
frå oss; grip dagen no! Dagar som kjem? Lit ikkje stort på dei!
Denne ble for mørk og dyster for både jentungen og meg selv, når vi lever midt oppi en pandemi.
Italiensk-amerikanske Claudia Durastanti betegnes som en arvtaker til forfattere som Joan Didion,Vivian Gornick og Annie Ernaux med sin selvbiografiske og essayistiske stil, og etter å ha lest "Fremmede jeg kjenner" kan jeg si meg enig i den beskrivelsen.
Durastanti tegner frem et sårt protrett av en heller dysfunksjonell familie, hvor begge foreldrene er døve men velger å ikke lære barna tegnspråk, og kommunikasjonen i denne familien blir preget av både feil og misforståelser. Hvordan er det å vokse opp i en slik familie og hvordan vil et manglende språk kunne påvirke en i voksen alder. Dette er noen av spørsmålene som blir stilt og besvart i denne selvbiografiske romanen. Anbefales!
Les gjerne hele omtalen her.
Sist sett
