Bokelskere.no

Diamonds and Rust

Well, I’ll be damned
Here comes your ghost again
But that’s not unusual
If’s just that the moon is full
And you happened to call
And here I sit
Hand on the telephone
Hearing a voice I’d known
A couple of light years ago
Heading straight for a fall

As I remember your eyes
Were bluer than robin’s eggs
My poetry was lousy you said
Where are you calling from?
A booth in the midwest
Ten years ago
I bought you some cufflinks
You brought me something
We both knows what memories can bring
They bring diamonds and rust

Well, you burst on the scene
Already a legend
The unwashed phenomenon
The original vagabond
You strayed into my arms
And there you stayed
Temporarily lost at sea
The Madonna was yours for free
Yes, the girl on the half-shell
Could keep you unharmed

Now I see you standing
With brown leaves falling all around
And snow in your hair
Now you’re smiling out the window
Of that crummy hotel
Over Washington Square
Our breath comes out white clouds
Mingles and hangs in the air
Speaking strictly for me
We both could have died then and there

Now you’re telling me
You’re not nostalgic
Then give me another word for it
You who are so good with words
And at keeping things vague
‘Cause I need some of that vagueness now
It’s all come back too clearly
Yes, I loved you dearly
And if you’re offering me diamonds and rust
I’ve already paid

• Joan Baez
• Diamond and Rust - tekst og musikk Joan Baez -1975
  (Joan Baez is singing to her former lover Bob Dylan, fondly reminiscing about their 1960s affair.)
  Kilde:songfacts.com

JAG VÄNTAR…..

Jag väntar vid min stockeld medan timmarna skrida,
medan stjärnorna vandra och nätterna gå.
Jag väntar på en kvinna från färdvägar vida -
den käraste, den käraste med ögon blå.

Jag tänkt mig en vandrande snöhöljd blomma,
och drömde om ett skälvande, gäckande skratt,
jag trodde jag såg den mest älskade komma
genom skogen, över hedarna en snötung natt.

Glatt ville jag min drömda på händerna bära
genom snåren dit bort där min koja står,
och höja ett jublande rop mot den kära:
Välkommen du, som väntats i ensamma år!

Jag väntar vid min mila medan timmarna lida
medan skogarna sjunga och skyarna gå.
Jag väntar på en vandrerska från färdvägar vida -
den käraste, den käraste med ögon blå.

— Dan Andersson 1888-1920

Henter fra Dan Andersson - i utvalg ved Alf Cranner, Den Norske Bokklubben 1976

YOUTH CALLS TO AGE

You too have seen the sun a bird of fire
Stepping on clouds across the golden sky,
Have known man’s envy and his weak desire,
Have loved and lost.
You, who are old, have loved and lost as I
All that is beautiful but born to die,
Have traced your patterns in the hastening frost.
And you have walked upon the hills at night,
And bared your head beneath the living sky,
When it was noon have walked into the light,
Knowing such joy as I.
Though there are years between us, they are naught;
Youth calls to age across the tired years:
«What have you found,» he cries, « what have you sought?»
«What you have found,» age answers through his tears,
«What you have sought.»

-Dylan Thomas, 1914-1953

Diktet er hentet fra The Poems of Dylan Thomas, New Directionns Publishing Corporation, 1971.

Lev livet langsomt

Huskevers

Folk har for travelt med for mange ting,
og det er en evig skam.
Et liv er en flod, som skal rinde i ro
for at afsætte frugtbart slam.
Det er meget for lidet av ingenting
på alt for manges program.

-Piet Hein

Hentet fra Muntre vers fra flere alvorlige land - Utvalgt av André Bjerke. Den norske bokklubben 1974

LIVETS PARADOX

Filosofisk gruk

Jeg aner tit med grimmigt grin
men kun med randen af forstanden,
at livet er to låste skrin,
som rommer nøglen til hinanden.

• Piet Hein

Hentet fra Muntre vers fra flere alvorlige land utvalgt av André Bjerke, Den norske bokklubben, 1974

Disse brukerne er ærlig talt ikke spesielt vanskelige å gjennomskue, men det krever litt mer innsats på Bokelskere enn på Goodreads f.eks. På Goodreads står det hvem som har gitt hvilke terningkast ved siden av terningkastene, mens her må man enkeltvis gå innpå profilene som har lagt til en bok og så søke opp boka i boksamlingen deres for å finne ut om vedkommende har gitt den et terningkast. Men når man først finner disse som kun har gitt én bok godt terningkast eller ræva, kanskje har lagt til tolv andre bøker bare for å framstå litt mer "ekte", men har en aktivitet som begrenser seg til én enkelt dag, da blir det veldig påfallende. Og er veldig leit. Er ikke terningkastene her koblet opp mot en eller annen bokhandel også?

Hei! Jeg bare lurer på om det er noen måte å rapportere brukere som helt åpenbart er laget enten for å bombe visse bøker med terningkast én eller terningkast seks, med andre ord brukere som tydelig er opprettet bare for å gi terningkast til aktuelle bøker, fordi de ikke viser noen historie, boksamling eller normal aktivitet. Jeg har sett ganske mange den siste tida, uten engang å lete. Typ denne her: https://bokelskere.no/Sara_Frii

Ett er nødvendig

Ett er nødvendig - her
i denne vår vanskelige verden
av husville og heimløse:

Å ta bolig i seg selv.

Gå inn i mørket
og pusse sotet av lampen.

Slik at mennesker på veiene
kan skimte lys
i dine bebodde øyne.

• Hans Børli

Diktet er hentet fra Disse dagene, dette livet - Dikt vi har sammen i utvalg av Ruth Lillegraven og Tordis Ørjasæter. Kagge Forlag- 2016

AUGUST

Efter julis silke
kommer august med fløyel
og brennende lys.
De blussende kinnenes måned
da brystene er tunge
og brune av sol. Modningens tid.
Keiserens måned. Ikke vent.
Elsk
i august. September
kommer snart med sine rynker
og sin tørre munn.
Se - svalene skyter med piler.
Huj, huj, hør latteren. Plutselig
er det din tur.

• Rolf Jacobsen
  Alle mine dikt - Gyldendal Forlag 1990

Junikveld

Vi sitter i slørblå junikveld
og svaler oss ute på trammen.
Og alt vi ser på har dobbelt liv,
fordi vi sanser det sammen.

Se - skogsjøen ligger og skinner rødt
av sunkne solefalls-riker.
Og blankt som en ting av gammelt sølv
er skriket som lommen skriker.

Og heggen ved grinda brenner så stilt
av nykveikte blomsterkvaster.
Nå skjelver de kvitt i et pust av vind,
- det er som om noe haster……

Å, flytt deg nærmere inn til meg
her på kjøkkentrammen!

Den er så svinnende kort den stund
vi mennesker er sammen.

• Hans Børli 1918-1989
  Diktet er hentet fra Beste Dikt , Aschehoug - 2020

17. MAI 1944

Vi lever i et annet land
så rimelig og godt vi kan
vi norske emigranter.
Vi spiser og vi drikker bra.
Små sorger kan vi også ha
selv her på disse kanter.

Og dagene glir langsomt hen
mens sinnet snører seg igjen
om sine egne saker.
Det gjelder, penger, hus og klær
og dagens arbeid, vind og vær
og hvordan maten smaker.

Men likevel, men likevel -
en vårlig og vemodig kveld
kan rare tanker nå oss.
Vi reiste engang fra et land
et sted bak horisontens rand,
det venter ennå på oss.

Det ligger bak oss der i vest.
Det skulle ha vært lys og fest
i dag i dette landet.
Det ligger bittert, nakent, hardt,
et voldtatt land, et land i svart,
vårt Norge, fedrelandet.

Så mange ord var bare ord.
Nå føler vi at livet bor
i Fedreland og Lengsel.
Vi kunne gråte hjertet ut
mot fjord og fjell og fossesprut
og venner i et fengsel.

Å, kunne vi få lengtet frem
et lite håp, et smil hos dem
som er igjen i landet.
Og kunne vi strakt frem en hånd
og trykket deres hender sånn
som venner bare kan det.

Vi reiste engang fra et land.
Her bygger vi vårt liv på sand.
Det må vi aldri glemme.
Men la oss folde ut i dag
vår lengsel som det norske flagg
der hvor den hører hjemme.

• Inger Hagerup, 1905-1985
  Diktet er hentet fra Inger Hagerup Samlede Dikt, Aschehoug 2012

Morgen

Det er morgen igjen, vesle håp
og verden frotterer seg med nyvasket solskinn.
Livets ansikt er aldri det samme
selv om vi ser på det i all evighet.

-Kolbein Falkeid - Samlede dikt - Cappelen Damm 2003

Det er langt mellom venner

Det er langt mellom venner.
Mellom venner står mange bekjentskaper
og mye snakk.
Venner ligger som små lysende stuer
langt borte i fjellmørket.
Du kan ikke ta feil av dem.

-Kolbein Falkeid. Diktet er hentet fra Samlede dikt - Cappelen Damm 2003.

STEEL BUTTERFLIES

There’re steel butterflies in the stomach,
their wings sharp and agile.
All boats burnt out; we have to swim
across this night.
In darkness hands talk, their words are
like lingering monsoons.
All boats burnt out; we have to swallow
tenacious insomnia.
In darkness hands talk, salty, engaged in
whisper play:
we won’t reach the morning shore
without wounds,
without losses.
Hands dance to the inevitability song,
frantically and gently.
Butterflies dance in the stomach cutting
the thin lace.

-Julia Musakovska, født i Lviv i 1982.

Diktet er hentet fra diktsamlingen The Frontier - 28 Contemporary Ukrainian Poets
- Glagoslav Publications, 2017

Tusen takk for de fine ordene, Ingunn! Kanskje er jeg særlig glad for det du sier at det aldri var kjedelig, som var noe jeg ønsket å få til med boka selv om den jo er poesi. Poenget ditt om gjenkjennelse er også noe jeg setter pris på å høre; jeg har for eksempel hatt den samme følelsen med Jan Erik Volds "Mor Godhjerta" og med mange kinesiske dikt, hvor diktene liksom er svært forankret i virkelige steder og stedsnavn, steder man aldri har vært, men som likevel oppleves som nære, som om man har fått tatt del i noe og blir invitert inn. At opplevelsen er spesifikk, men at det blir universelt, eller noe slik? Når det gjelder referanser, så er det bare min skrivemetode (*å stjele og omforme litteratur som gjør inntrykk på meg), og det er ikke annet poeng med "litteraturlisten" enn å være redelig med hva jeg har tatt.

Du har rett i dine antagelser om fyrstehuset Salina har «tilhørighet» til Lampedusa.
Som du sikkert vet så ble Leoparden skrevet i 1956. Etter å ha fått avslag fra to forlag, ble Lampedusa i 1957 diagnostisert med lungekreft og døde. Men han hadde ikke gitt opp å få boken utgitt.

……..he had drawn up two testamentary letters, one addressed to his wife, Alessandra Wolff Stomersee, and the other to me, his adopted son. On 30 May he had also written to Enrico Merlo regarding the work.
The letter to Enrico Merio accompanied a typescript of the novel with a brief description how the characters corresponded to real people.

N.H.
Baron Enrico Merlo di Tagliavia
S.M.
30 May 1957

Dear Enrico,
In the leather folder you will find the typescript of The Leopard.
Do please treat it with care, for it is the only copy I possess.
Do please also give it an attentive reading, because each word has been weighed up and many things are not made explicit but only hinted at.
It seems to me to offer a measure of interest because it evokes a Sicilian nobleman at a moment of crisis (not to be taken to mean simply that of 1860) how he reacts to it and how the degeneration of the family becomes ever more marked until it reaches almost total collapse; all this, however, seen from within, with a certain connivance of the author and with no rancor as is to be for instance, in The Viceroys.
No need to tell you that the «Prince of Salina» is the Prince Lampedusa, my great- grandfather Giulio Fabrizio; everything about him is real: his build, his mathematics, the pretense of violence, the skepticism, the wife, the German mother, the refusal to be a senator. Father Pirrone is also authentic, even his name. I think I have given them both a greater degree of intelligence that was in fact the case.
Tancredi is, physically and in his behavior, Gio; morally a blend of Senator Scalea and his son Pietro. I ‘ve no idea who Angelica is, but bear in mind that the name Sedara is quite similar to «Favara.»
Donnafugata as a village is Palma, as a palace, Santa Magherita.
I’m particularly fond of the last two chapters. The death of Don Fabrizio who had always been alone even though he had a wife and seven children; the question of the relics which sets its seal on everything is absolutely authentic and witnessed by me in person.
Sicily is Sicily - 1860, earlier, forever.
I believe the whole thing is not without its elegiac poetry.
I’m leaving today, don’t know when I’ll be back; if you want to get in touch, write to me c/o ………
With fondest greetings,
your
Giuseppe

(On the back of the envelope)
N.B.: the dog Bendico is a vitally importent character and practically the key to the novel.

• Brevet er hentet fra forordet til The Leopard - forordet er skrevet av Gioacchino Lanza Tomasi (Lampedusa sin adoptivsønn) og utgitt på Pantheon Books - New York - 2007

Som ved mors bryst

Kva reddast vi for?
Kvifor ikkje likegodt
vere lykkelege
vi som ikkje kjenner
dagen i morgon,

Henta frå Anna Sandes si diktsamling Andlet i vatn