Kudos!!!
Det er ikke bare på Oslo Vest vi finner møblerte hjem. :)
Som din henvisning beskriver, så forsvant noe av betydningen av pokker, da koppervaksinen kom på banen. Ifølge "Etymologisk ordbog" 1903 -1906 av H.Falk og A. Torp så var Pokker et sterkt uttrykk på begynnelsen av 1900-tallet.
"Pokker anvendes nu, som sv. pocker, som betegnelse for djævelen, mest i eder, formen pokkers bruges forsterkende om noget ondt: en pokkers larm, en pokkers tøs. Ordet er egentlig flertal af æ.d. pok (blemme) hvis flertal pokker brugtes om kopper og om venerisk syge. Ordet er identisk med kopper, der kun er en senere konsonantombytte opstaaet form deraf. Allerede i det 16. aarh. findes pokker anvendt i onde ønsker, trusler og eder; f.eks.gid du faar valske poker, fransoser; ther skallt thuu faa thusinde pocker for; spurde the hannum till, huad tussindt pocker hand war for en. Paa den tid da kopperne rasede som værst, opstod talemaaden (jeg mener) pokkerne er løs som betegnelse for den største ulykke. Da vaksinationen havde svækket sygdommens virkninger, og denne havde forandret sit navn til kopper, svigtede forstaaelsen af udtrykket, og da man havde et tilsvarende udtryk om den onde: fanden er løs (hvilket stammer fra Aabenb. 20, 7), og desuden havde en gammel benævnelse for djævelen (eller en ond aand) som lignede lidt, nemlig (forældet) d. puge, n.Pukje, saa gav dette anledning til den nye opfatning med tilsvarende omdannelse af pokkerne til pokkeren"
Pokkeren (med ulike følgeord) , greit, seiglivet og anvendelig kraftuttrykk som brukes den dag i dag av flere - deriblant meg selv.
Slik er det 'sunne' menneskets tale: Enten, eller. Men den forelskede svarer (og det er det Werther gjør): Jeg forsøker å smyge meg frem mellom alternativene, det vil si, Jeg har ikke noe håp, men allikevel . . . Eller også: Jeg velger gjenstridig å ikke velge; jeg velger å gå utenom, – jeg fortsetter.
[...], min Smerte og min Lidelse er navnløs.
Gabriel Grub's Song
Brave lodgings for one,
brave lodgings for one,
A few feet of cold earth, when life is done;
A stone at the head, a stone at the feet,
A rich, juicy meal for worms to eat;
Rank grass over head, and damp clay around,
Brave lodgings for one, these, in holy ground!
The Poems and Verses of Charles Dickens
A vegetarian is a person who won't eat anything that can have children.
David Brenner
What a time! What a civilization!
Cicero (106-43 B.C.)
Prologue: Apostate
Rupertsberg, 1177
The most ancient and enduring power of woman is prophecy, my gift and my curse. Once, centuries before my existence, there lived in these Rhineland forests a woman named Weleda, she who sees. She took no husband but lived in a tower. In those heathen times, her people revered her as a goddess, for she foretold their victory against the Romans.
Illuminations: A novel of Hildegard von Bingen by Mary Sharratt
.......... Damasio theorizes about what my mother took for granted: emotion not only enhances decision-making in life, it is essential to it.
While a need is urgent for bodily comfort or even survival, a desire exists at another level of experience. It may be sensible or irrational, healthy or dangerous, fleeting or obsessive, weak or strong, but it isn't essential to life and limb.
You were the last dream of my soul.
......youth is everything and when you are old, you are merely an accessory.
Coldness in Love
And you remember, in the afternoon
The sea and the sky went grey, as if there had sunk
A flocculent dust on the floor of the world: the festoon
Of the sky sagged dusty as spider cloth,
And coldness clogged the sea, till it ceased to croon.
A dank, sickening scent came up from the grime
Of weed that blackened the shore, so that I recoiled
Feeling the raw cold dun me: and all the time
You leapt about on the slippery rocks, and threw
The words that rang with a brassy, shallow chime.
And all day long that raw and ancient cold
Deadened me through, till the grey downs darkened to sleep.
Then I longed for you with your mantle of love to fold
Me over, and drive from out of my body the deep
Cold that had sunk to my soul, and there kept hold.
But still to me all evening long you were cold,
And I was numb with a bitter, deathly ache;
Till old days drew me back into their fold,
And dim sheep crowded me warm with companionship,
And old ghosts clustered me close, and sleep was cajoled.
I slept till dawn at the window blew in like dust,
Like the linty, raw-cold dust disturbed from the floor
Of a disused room: a grey pale light like must
That settled upon my face and hands till it seemed
To flourish there, as pale mould blooms on a crust.
Then I rose in fear, needing you fearfully,
For I thought you were warm as a sudden jet of blood.
I thought I could plunge in your spurting hotness, and be
Clean of the cold and the must.--With my hand on the latch
I heard you in your sleep speak strangely to me.
And I dared not enter, feeling suddenly dismayed.
So I went and washed my deadened flesh in the sea
And came back tingling clean, but worn and frayed
With cold, like the shell of the moon: and strange it seems
That my love has dawned in rose again, like the love of a maid.
D.H. Lawrence.
Eksistens
Anne kom fra skolen og
sa at på skolen sier de at
Gud ikke eksisterer. Jeg sa
at det skal du ikke tro på.
Jamen eksisterer Gud da?
Ikke for den som ikke tror,
sa jeg, men ellers eksisterer
Gud. Er ikke det rart da, sa Anne.
Jo, sa jeg, det er rart.
Går det an, sa Anne, å ikke
eksistere og eksistere.
Ja, sa jeg, det går an for Gud.
Ernst Orvil
The Snow Man
One must have a mind of winter
To regard the frost and the boughs
Of the pine-trees crusted with snow;
And have been cold a long time
To behold the junipers shagged with ice,
The spruces rough in the distant glitter
Of the January sun; and not to think
Of any misery in the sound of the wind,
In the sound of few leaves,
Which is the sound of the land
Full of the same wind
That is blowing in the same bare place
For the listener, who listens in the snow,
And, nothing himselfs, beholds
Nothing that is not there and nothing that is.
Wallace Stevens (1879-1955)
....And we all lose our innocence, one way or another. That's normality.
"Chi non muore si rivede, Anyone who doesn't die will meet again."
Jeg kan forsikre deg om at Major Pettigrew's Last Stand også holder mål i engelsk språkdrakt. :)
Normality, as he suddenly understood, did not consist in staying away from certain experiences, but in the way these experiences were evaluated.