Bokelskere.no

EN SKYGGE går rundt
og planter talglys i fanget på gamle hus
den glir selv som et lysblaff
gjennom duse kvelder

Allting er så skjørt
og gjennomsiktig
en flortynn spindelvevkjole
klinger i vinden som ikke er

(til Erik Saties piano)

Jeg gleder meg over at jeg kan føle den samme enkle og uskyldige lykke som den mann der setter på sitt bord det kålhodet han selv har plantet, og han nyter ikke bare kålen, men alle de gode dagene, den vakre morgenstunden da han plantet den, de lune kveldene da han vannet den og gledet seg over at den vokste så fint, – alt dette gjenopplevd i et eneste frydefullt øyeblikk. –

Å lese er som å drikke. Noe løsner. En forankring gir slipp.

For meg er dét forskjellen på den store og den lille litteraturen, at i den store litteraturen står denne menneskelige anstrengelsen i sentrum, der er det den jeg reagerer på som leser.

Enhver som er forelsket er gal, sies det. Men kan man forestille seg en gal som forelsket? Umulig.

For å kunne skrive må jeg være den jeg er. For å kunne skrive må jeg være en annen enn den jeg er. Og det er når jeg får disse to til å møtes, og bare da - og da bare kanskje - at dét oppstår, som jeg i ettertid, på avstand betraktet, kan velge å kalle litteratur.

......... Det var jo slik, paradoksalt nok, Céline selv også forsvarte seg etter krigen, ved å argumentere for at pamflettene var en del av hans skjønnlitterære produksjon, ved å hevde deres status som kunst, et forsvar som selvfølgelig ikke ble oppfattet som annet enn en feig kollaboratørs ynkelige forsøk på å unnfly ansvar. Nå, 50 år etter, er han altså i ferd med å bli tatt på ordet. Og: det viser seg avgjørende for hvorvidt en tekst kan regnes for å være leseverdig eller ikke, hvilket tekstkorpus man mener den rettmessig tilhører. Genrebestemmelsen avgjør graden av leselighet. Dersom man bestemmer at dette er litteratur, er det leselig. Dersom man bestemmer at dette ikke er litteratur, er det uleselig.
Sagt på en annen måte: hvis han ikke mente det han skrev, gir det mening. Hvis han mente det han skrev, er det meningsløst.

Hvorfor jeg ikke har skrevet på lenge? – Det spør du om, du som er en lærd mann! Du burde gjette deg til at jeg har det bra

Diktaturets paradoks: befolkningen underlagt regimets jernlov mens nasjonen utad gir blaffen i alle internasjonale spilleregler, avtaler og forpliktelser.

The self-operating elevator was carpeted in red plush. It had an elderly perfume in it, like three widows drinking tea.

For det er en av angstens forbannelser, at den aldri når utover den angstridde. Den kan ikke betros noen eller overføres til noen, den kan ikke gjøres rede for eller forklares overfor andre, den kan aldri helt kommuniseres, på den måten heller aldri helt kureres. Det er den ytterste ensomhets sykdom.

Når du spør hvordan menneskene her er, så må jeg svare: som over alt ellers! Det er noe ensformig ved menneskeslekten. De fleste sliter og arbeider størsteparten av tiden for å leve, og den vesle friheten som de har igjen, skremmer dem slik at de finner på alt mulig for å bli kvitt den. Spør om hensikten med det hele!

Språket er ikke noe hver og en av oss besitter, det inngår i en sirkulasjon, et uopphørlig bytteforhold, et evig gjenbruk som mennesker trer inn i (og ut av).

The man was a hefty dark handsome lad with fine shoulders and legs, sleek dark hair and white teeth. Six feet of a standard type of homewrecker. Arms to hold you close and all his brains in his face.

I den siste dråpen med lys
følger vi skyggene som flykter
skrittene våre er skrift
på et forblåst kveldsdekke

Nå skriver vi bevegelse
den mest gåtefulle av
all litteratur

Jeg folder dagen sammen
og brer ansiktet over deg
for jeg vil deg en
tankeløs natt

....stæindsforskjellen, det er en rar ting. Den byne nederst med latter og tullfakter, møssmørsøtt og ørverk, og stig stadig oppover tel den når toppen. Men der blæs det kæildt, og da er latter'n borte for godt.

Müthii ndoimbikaga irigü
He who starts (on a long journey) does not put a banana to toast under the ashes (for he is not sure he will come back to eat it).

Müthii onaga magothe
He who travels sees many things.
(The world is a great book, of which they who never stir from home read only one page).