Hun, og hele byens købmands-laug kendte ham av udseende - han var av de mest omtalte skikkelser, næsten en figur, som stadig var omsværmet av unge fruer i den farlige periode av ægteskabet, naar disse pludselig kom i tvil og anfægtelse, om de virkelig ogsaa elsked sin retmæssige mand. Og gaden hadde git ham opnavn: "Araberen" hed han, fordi han nu engang for alle var ubrugelig som trækdyr i et ægteskabeligt spand; han var en hingst av ublandet ædel race.
.....tvilen var begyndelsen til al sandheds erkendelse. Bare en ting som det, Darwinismen lærte dem, nemlig at mennesket var skabt i abens billede!
Med andre ord: derude lærte man at se selv de forfærdeligste sandheder modig ind i øinene, uden lapperi og flikkeri, som moderne mennesker......
Den unge provisor paa apoteket gik sin tur den vaaraften udover under skibsreder Williams's stakit. Her forbi laa smaabyens promenade - det var egentlig køreveien til næste smaaby; byen spaserte hver eftermiddag sydover til "Svingen", hvorfra der var udsigt til havet - "se det slaa om Gjeita", hed det, og dermed snudde man hjem igjen, oplivet og veltilfreds som om man hadde læst dagens sidste sensationelle telegram fra verdens-krigen eller om en ny millioskandale ude i Europa.
Livsaanderne av Hans E. Kinck
Ava siterer Kirken brænder. Noveller og Humoresker av Hans E. Kinck
13:06, 17. juni 2013 Ingen har det som favoritt.
De var begge rustne i halsen av at tie.
Ava siterer Kirken brænder. Noveller og Humoresker av Hans E. Kinck
12:55, 17. juni 2013 Ingen har det som favoritt.
Men just i denne atmosfære av overstrømmende hjertelighed laa mistankens smaa draaper edder skjult og dryppet paa den nygiftes sind; til en begyndelse var de saa lette, at de næsten ikke vilde falde ved egen vegt.
Ava siterer Kirken brænder. Noveller og Humoresker av Hans E. Kinck
22:21, 16. juni 2013* Ingen har det som favoritt.
Han var liten, rødletvorren og skjegget, og saa overhændig let paa foten, - smaatravet bestandig, naar han rørte sig. Slik som folk fra smaaholmer ofte gjør: de kan ikke gaa, fordi de alltid har justsom manglet plads til at lære det. Og i bratte smaabakker tok han sig for med armene, som han var ment paa at krabbe sig frem paa fire. Per Higreholmen likte sig bedst nede i fjæren og i den glatte tare; bygdepratet hadde da ogsaa forlængst døpt ham "Otren".
Ava siterer Kirken brænder. Noveller og Humoresker av Hans E. Kinck
22:04, 16. juni 2013 Ingen har det som favoritt.
Klokkerne gik to timer for fort heroppe, for at man kunde naa tidsnok ned til byen med melken.
Ava som svar til Enna L :
21:10, 16. juni 2013 Diskusjon: Del den første setningen/Det første avsnittet i bøkene du leser Del 2:
Inde i klassen sat et ungt, men skarpt og magert ansigt paa katetret. Især var næsen mager; den laa ret og tynd som et knivsblad mellem de lyseblaa, tørste øine, liksom saa fulde av aandenød i blikket at en kom til at tænke paa gisp efter veiret ved drukning. Han var glatraket og blond, og hans tætte, korte haar strittet i veiret farveløst lik ild i sommersol; haken var sid og især spids, og dette parti sammen med næsens uhyggelige magerhed hvisket sagte om begyndende degeneration.
Kirken Brænder (1917) av Hans E. Kinck.
En prima handel, Lillevi!
Hun og Fele-Åsmun fulgtes hjemover gennem hagen den høstmorgen. Han gikk og kendte, han hadde spelt sig helt ind i hende. Hun gik og kendte bue-stryk på selve sindet.
En "trådroter" faller for fristelsen og roter litt til igjen.
Hans E. Kinck er en forfatter som er verdt et nærmere bekjentskap. Jeg fant ham ikke i bokhylla di , og siden jeg rangerer han som en av Norges beste forfattere, er det selvfølgelig en plikt at jeg nevner ham for deg. :)
Kinck har både humor, dybde og psykologisk innsikt, han er en god observatør, noe som gjenspeiles i forfatterskapet hans. Kincks novellediktning er omfattende, tolv samlinger med i alt 79 noveller.
Til deg vil jeg foreslå Hans E. Kinck - Noveller (ISBN82-525-1606-8) som ble utgitt i 1987.
Boken har et representativt utvalg noveller fra hans forfatterskap og kan forhåpentligvis bli et hyggelig (nytt?) bekjentskap.
I boken finnes bl.a. Norges første erotiske novelle (ca1894) Hvitsymre i utslaaten
Om Gertrud, en tredve års gammel jente som drømmer og lengter etter prestesønnen.
Uimotståelig. :)
Nå bryter jeg igjen med alt som er "trådetikette", fordi jeg tror at du kanskje kan ha en viss interesse av Shirley Ann Grau's Keepers of the House. Hun ble tildelt Pulitzer Prize - Fiction - i 1965 for denne romanen.
-Og igjen - beklager "trådforstyrrelsene".
Husets voktere, er oversatt til norsk av Torborg Nedreaas, og to eksemplarer er til salgs på Antikvarnett.
Ava som svar til Christina Westerveld Haug :
12:09, 13. juni 2013 Diskusjon: Christina Westerveld Haug om Barnehjemsbestyrerens sønn av Adam Johnson av Adam Johnson
Din omtale og sitater fra Barnehjembestyrerens sønn, i tillegg til at Adam Johnson vant Pulitzer Prize 2013 for boken, fristet meg såpass at jeg har lastet ned boken på KIndle.
Takk til deg!
Du kan jo foreslå en bok til Lillevi som foreslo en bok til Strindin som ikke visste at dette var en boklek før LIllevi foreslo en bok til henne - eller til Strindin som foreslo en bok til Lillevi - eller du kan foreslå en bok til meg som foreslo en bok til Monica Carlsen utenom min tur - eller du kan rett og slett foreslå en til deg selv eller Hedvig. :)
Jeg liker denne tråden!
Ava siterer The Winter of Our Discontent (Penguin Classics) av John Steinbeck
20:31, 12. juni 2013 Ingen har det som favoritt.
She carried homemade soup to the sick and remembered birthdays. By these means she kept people aware of her existence.
Ava siterer The Winter of Our Discontent (Penguin Classics) av John Steinbeck
19:19, 12. juni 2013* Ingen har det som favoritt.
....there is no such thing as just enough money. Only two measures: No Money and Not Enough Money.
Ava siterer The Winter of Our Discontent (Penguin Classics) av John Steinbeck
10:35, 12. juni 2013 Ingen har det som favoritt.
A man who tells secrets or stories must think of who is hearing or reading, for a story has as many versions as it has readers. Everyone takes what he wants or can from it and thus changes it to his measure. Some pick out parts and reject the rest, some strain the story through their mesh of prejudice, some paint it with their own delight. A story must have some points of contact with the reader to make him feel at home in it. Only then can he accept wonders.
Ava som svar til Hilda :
00:22, 12. juni 2013* Diskusjon: Hilda om Duften av Havana av Torgrim Eggen av Torgrim Eggen
Duften av sigarer er vel og bra, men jeg vil også anbefale Yoani Sanchez's Havana Real for de som har tenkt seg til Cuba.
Dette er hva Yoani Sanchez skrev på bloggen sin i juni, etter at bokturneen utenfor Cuba var over.
For interesserte - her er en link til Yoani Sanchez blogg fra Cuba
Ellers skulde hun nok den kvelden, da han kom hjem og forlangte kaffe med en stemme, som hadde en haard klang av brændevin, ha tat ham og duppet ham under paa yttersiden av holmen, for at svale ham; hun duppet ham flere ganger under: "Vil du kanski ha endda mere kaffi?" sa hun hver gang. Hun holdt ham under, til han illskrek i yderste havsnød, at det kunde være nett det samme med kaffeen. Ja, saa sa folk; de hadde set det fraa gaardene op i brækken.
Kirken brænder av Hans E. Kinck
Siden ingen hittil har foreslått en bok til deg , griper jeg sjansen (selv om det ikke er min "tur"), og foreslår Himmelsk harmoni av Peter Esterhazy som sommerlektyre.
Sist sett
