Jon Fosse blir oversatt til flere språk - deriblant bokmål.
Oh me! Oh life! of the questions of these recurring,
Of the endless trains of the faithless, of cities fill’d with the foolish,
Of myself forever reproaching myself, (for who more foolish than I, and who more faithless?)
Of eyes that vainly crave the light, of the objects mean, of the struggle ever renew’d,
Of the poor results of all, of the plodding and sordid crowds I see around me,
Of the empty and useless years of the rest, with the rest me intertwined,
The question, O me! so sad, recurring—What good amid these, O me, O life?
Answer.
That you are here—that life exists and identity,
That the powerful play goes on, and you may contribute a verse.
[...] og hun vil give mig et Vink med Øjnene at forstaa efter. Og naar hun kommer, forstaar mit Hjærte alt, og det slaar ikke længer, det klemter.
In the Shadow of the Banyan av Vaddey Ratner ble prompte lastet ned på Kindle etter å ha lest Krøgers bokomtale i Dagbladet.
Det gjenstår å se om min begeistring varer boken ut.......
Nei da, gretemor - jeg tillegger ikke deg moderskapet av denne (for meg) - ukjente koden. :)
Jeg vært medlem av bokelskerne i over tre år, men har nok en gang sovet i timen og skriverier om "retningslinjer" for sitatbruk - har dessverre gått meg hus forbi. Med så mange utgaver av samme bok - ville dette (for meg) være bortkastet tid. Sitatene mine noteres først og fremst som en påminnelse til boken jeg leser - synes andre om sitatene - dobler dem eller plusser på med sine egne - er det bare hyggelig - synes jeg.
Jeg har aldri tenkt i de baner - at bokelskere som siterer det samme som meg - eller for den saks skyld - gang på gang gjengir de samme diktene - ordspråk osv. oppfører seg respektløst overfor meg. Jeg har ikke eierskap til sitater, dikt etc.. Når jeg ser at andre sitere det samme som meg - eller gjengir et dikt jeg har gjengitt tidligere - tenker jeg som så - hyggelig hyggelig - og gir vedkommende en stjerne.
- og jeg er nokså sikker på at du ikke tar dette så høytidelig selv heller, gretemor. :)
Tourits love to photograph altiplano natives in their native costumes, unaware that these were imposed by Charles III at the end of the eighteenth century. The dresses that Spaniards made Indian females wear were copied from the regional costumes of Estremaduran, Andalusian, and Basque peasant woman, and the center-part hair style was imposed by Viceroy Toledo.
Jeg vet ikke om jeg er enig med deg, men gir deg en stjerne for å ploge opp i noe det er verdt å stange litt i. Og selv om jeg med en øse tvil og vranghet ikke tør å si meg enig, merker jeg at det ''er noe ved'' det du sier, kanskje litt sannhet. Litt sannhet, sier jeg, som om det kan måles i desiliter, men du forstår hva jeg mener. Jeg ser ikke -- ut ifra boksamlingen din altså -- at du har lest noe D. H. Lawrence. Det bør du. Selv arbeider jeg med en avhandling om Sons and Lovers. Hos ham har man kulturkritikk og sex i herlige samkvem (pun intended). Det var vel du og jeg som for to år tilbake hadde en slags avstikker om Nietzsche i en eller annen diskusjon her på forumet, og Lawrence er helt tydelig en ''nietzschemann''. Sånn, nå har jeg prøvd å overtale nok.
PESSOA'S PERSONS
He was one, he was many, he was everyone, he was one.
Fernando Pessoa, sad bureaucrat, prisoner of the clock, solitary author of love letters never sent, carried an insane asylum around inside himself.
Of the denizens, we know their names, the dates and even hours of their births, their astrological signs, weights, and heights.
And their works, because they were all poets.
Alberto Caeiro, pagan, mocker of metaphysics and other intellectual acrobatics that reduce life to concepts, wrote burps.
Ricardo Reis, monarchist, Hellenist, child of classical culture, who was born several times and had several astrological signs, wrote constructions.
Alvaro de Campos, engineer from Glasgow, vanguardist, who studied energy and feared losing his zest for life, wrote sensations.
Bernardo Soares, master of the paradox, prose poet, scholar, who claimed to be an unwilling aide in some library, wrote contradictions.
And Antonio Mora, psychiatrist and nutcase, interned at Cascais, wrote lucubrations and locobrations.
Pessoa also wrote. When the others slept.
King Henry VIII of England had six queens.
He widowed easily.
In the year 1654, a young and flagrantly pregnant woman named Hendrickje Stoffels was juged and found guilty by the council of the Reformed Church in Amsterdam. She confessed to "having fornicated with the painter Rembrandt, and admitted to sharing his bed without being married, "like a whore," or in a more literal translation, "committing whoredom."
The counsil punished her by obliging her to penance and by permanently excluding her from the table of Our Lord Jesus Christ.
Rembrandt was not found guilty, perhaps because the jury had in mind the episode of Eve and the apple. But the scandal caused the price of his work to tumble and he had to declare bankruptcy.
A dishwasher from Nancy, Vital Frerotte, who had just come back from Lourdes cured forever of tuberculosis, died Sunday by mistake.
Både det beste og det aller aller dårligste jeg har lest har omhandlet sex. Jeg antar, for ordens skyld, at det du reagerer på ikke er at det skrives om dette, men måten det skrives på. Jeg mener, man kan jo ikke la være å skrive om det.
Du kaller et sted måten sex brukes i litteraturen idag som 'billig', og jeg føler på meg at du mener 'grådig'. Sex er utvilsomt blitt et fast inventar i romaner, og siden det er fast kan vi kanskje også tenke oss at det ofte er konstruert, og slik sett kan vi også gå videre og si det er uekte, som også vil si: det er kjedelig. «Her har han bare fulgt en oppskrift og skriver om det bare på jørs». Av og til kjennes det endog ut som det er en oppskrift man leser. Makan så tørt!
Jeg har vel bare snakket rundt grøten frem til nå, så la meg gå rett på sak: Jeg elsker å lese det litt mer saftige, men det meste synes jeg er kjedelig, alt for mye 'opp i ansiktet' HBO-stil, og jeg blir lei. Man gis ikke muligheten til å leve seg inn, og det er jo viktig? Jeg skulle gjerne funnet en middelvei mellom uhorvelig platt og uhorvelig plumpt. Sex er godt der det hører hjemme, og det hører hjemme i litteratur. Så da blir spørsmålet: «Er denne romanen litteratur?» Men huff, den diskusjonen skal jeg ikke begynne nå. For denne gang, jeg hilser farvel.
First Slave Rebellion in America.
It happens at the beginning of the sixteenth century.
A couple of days after Christmas, the slaves rise up at a sugar mill in Santo Domingo owned by the son of Christopher Columbus.
Following the victory of Divine Providence and James the Apostle, the roads are lined with black men, hanged.
.......the potato was a root grown in the depths of the earth, where hell has its caves. Doctors knew it caused leprosy and syphilis. In Irland, if a pregnant woman ate a potato at night, in the morning she would give birth to a monster. Until the end of the eighteenth century, the potato was fed only to prisoners, lunatics, and the dying.
Mr. Google ser deg overalt. Jeg og i-paden oppholder oss i Santo Domingo og bokelskerne.no flyter over av reklame på spansk. Det ser ut til at Mr. Google er litt usikker på mine behov siden jeg har fått tilbud om alt fra "hvordan få vekk magefettet" og "nye sporty bildekk" til "aftener med alt inkludert". ;)
Men så lenge annonsene er med på å holde hjulene i gang hos bokelskerne.no får en la irritasjonene ligge - og heller se humoristisk på det hele.
We are what we do, especially what we do to change what we are.........
Carson McCullers glemmes ikke av sine lesere - heller ikke av Charles Bukowski.
Carson McCullers
she died of alcoholism
wrapped in a blanket
on a deck chair
on an ocean
steamer.
all her books of
terrified loneliness
all her books about
the cruelty
of loveless love
were all that was left
of her
as the strolling vacationer
discovered her body
notified the captain
and she was quickly dispatched
to somewhere else
on the ship
as everything
continued just
as
she had written it.
-Charles Bukowski
Who dreamed that beauty passes like a dream?
For these red lips, with all their mournful pride,
Mournful that no new wonder may betide,
Troy passed away in one high funeral gleam,
And Usna's children died.
We and the labouring world are passing by:
Amid men's souls, that waver and give place
Like the pale waters in their wintry race,
Under the passing stars, foam of the sky,
Lives on this lonely face.
Bow down, archangels, in your dim abode:
Before you were, or any hearts to beat,
Weary and kind one lingered by His seat;
He made the world to be a grassy road
Before her wandering feet.