Takk for at du delte denne artikkelen med flere, Pinus.
No.
President Jimmy Carter's daughter Amy when asked by a reporter if she had any message for the children of America.
Truth is beautiful, without doubt; but so are lies.
Ralph Waldo Emerson (1803-1882)
Et ganske vanlig "problem" - og en opplevelse du deler med flere.
Strindberg, Tyler og Espedal, og garantert VM-fritt hjem for meg!
HUSKER DU?
Nå går årene baklengs.
Husker du da og da?
Husker du stevnemøter?
Husker du hva han sa?
Husker du gledens gullstøt?
Husker du smertens ild
den gang da øyeblikket
og intet annet var til?
Langsynt blir alderdommen.
Bra er vel også det.
Godt at vi har en fortid
som vi kan huske med!
Inger Hagerup
I år er det 500 år siden Machiavelli's The Prince (Fyrsten) ble presentert i Florence, og i den anledning følger vi i fotsporene til Niccolo Machiavelli gjennom Tuscany.
En interessant artikkel av Ondine Cohane
Merkelig med gjensyn av et så gammelt innlegg. Fem år? Jeg var en ganske annen fyr. Men kanskje jeg ikke mener så veldig forskjellig nå som det jeg skrev her. Usympatiske mødre ja, de er også vidt omkring. Det første som slår meg her og nå er The Sopranos.
Redigert: Apropos dette. Sons and Lovers. Jeg skrev min master om denne romanen. Noe av det jeg satt av en del plass til var å tilbakevise resepsjonen syn på moren og faren i romanen. Faren blir ofte tolket usympatisk og moren som en slags engel, men det er jammen helt høl i hue'. Moren her er noe nær et monster. Heldigvis er romanen kompleks nok (god nok) til at de begge er skrevet som hele mennesker, altså ikke typer*, og å kalle den ene for monster er egentlig bare et oppildnet slump fra min side.
Morgenbladet - 14.februar 1915
At samfundet straffer moren, naar barnet er dræpt, det forbygger kanskje et og andet barnemord.
Mange, mange, flere kan forebygges ved at samfundet - med eller mot morens vilje - tar haand om hende, før hun føder. Jeg sier ingenting om barnefedrene, som lar barn og mor uten hjelp. Jeg overlater det til hr. Hamsun, som er mand - til mændene i det hele.
Sigrid Undset
annelingua har funnet varmekildene i Garborgheimen. Les hennes svar til meg to - tre svar nedover i tråden.
Hulda er ikke glemt for min del. Min mor var en av hennes tilhørere, som lyttet til foredragene hennes og leste hennes bøker, og noen av bøkene har jeg arvet. Obrestad's gode biografi har jeg også lest. Det er vel unødvendig å fortelle at det var min mor som var mitt reisefølge til Knudaheio.
Takk til deg, annelingua. Da vet vi ihvertfall at lille Aadne ikke alltid frøs.
Takk for opplysningene. (så vet jeg hva jeg ikke skal oppsøke på vinterstid)
Var det en åpen grue på kjøkkenet i Garborgheimen? Jeg regner med at de spiste litt varm mat av og til, kokte opp vann om ikke annet.
Garborgheime var ikke åpnet for publikum da jeg var på Jæren, men jeg synes å huske at det fantes både vedovn og vinduer i Knudaheio. Godt at det tilfløt ham varme senere i livet da - selv om jeg har mine tvil om at han vokste opp uten en eneste varmekilde i huset.
Så var bokhandleren sikret litt innkomme dette året også. :)
I Time kommune på Jæren ligger Knudaheio, som huset Hulda og Arne Garborg når de bodde/var på Arne's hjemtrakter. Om jeg ikke husker feil så var urnene deres plassert i en haug i hagen. Okke som - navneplaten på haugen hadde Aadne og Hulda's fødsels og dødsdatoer inngravert.
Det er snart førti år siden jeg var der, men jeg husker at en studiekamerat fra Bryne fortalte at Time kommune støtte på et problem da kirkegården skulle utvides. I gamle dager ble selvmordere gravlagt utenfor kirkegården i uvigslet jord, og blant dem befant Arne Garborgs far seg. Ved en utvidelse ville Fader Garborg havne i vigslet jord - det ble problematisk for de
bibeltro jærbuene.
Ingen nobelpriskandidat, men på Ørsta ligger Ivar Aasen-tunet
.....og her finner du filmen.
De kunne dessuten lyve for å vinne en fordel. Det hører til den gryende forstands første oppdagelser at et vel anbrakt ja eller nei kan tilveiebringe en fordel.
......Og i tillegg ble hans navn alltid brukt til å skremme barna med. "Jeg skal si det til pappa" var jevngodt med juling. Det var ikke akkurat noen takknemlig rolle han hadde fått. Mot moren var han alltid blid. Han kysset henne alltid efter måltidene og takket henne for maten. Derved ble barna urettferdig nok vant til å betrakte henne som alle gode gavers opphav, og faren som opphavet til alt ondt.
Helgen skal tilbringes med litt Strindberg og morgenbladet. Mange *fastelavensboller, sjokoladekake og 4 barnebarn under 4 år.
Den som lever, kan ikke skjule seg. Smått om senn hender alt med et menneske. Den gjerrige tiden krymper.
Jeg ønsker deg god bedring og gode dager, Ingunn!