Blir nok det tenker jeg. He he.
Ja det er nok de som ligger på vent , som jeg også kan finne på å kjøpe to ganger. Kom hjem i går med en bok som var sååååå billig, røverkjøp ! Men det blir ikke akkurat røverkjøp når man har betalt den en gang før også.
Jeg foretrekker innbundet, penest i bokhylla og litt mer "ekte" bok for meg. Skal jeg ha med en bok i veska, da på ferie, toget , flyet etc , da tar jeg nok med pocket, de er jeg ikke så redd for. Men jeg har kommet over det der med at kun innbundne bøker får stå i stuas bokhyller Om jeg foreksempel samler på bøkene til en forfatter , har kanskje 10 av 15 stk , og får tak i kun pocket av de jeg mangler så kjøper jeg pocket. Selv om jeg må innrømme at skulle det senere dukke opp samme eksemplar i innbundet utgave, bytter jeg disse ut. Men de heftede og pocket utgavene jeg har som enkeltbøker er jeg veldig glad i. De står sammen med de andre og sjarmerer meg med sine slappe permer og minner meg om hvor de har vært med meg på tur.
I det siste har jeg rotet en del med mine bøker, eller hjernen har blitt litt glemsk. Jeg har oppdaget at jeg har bestilt og også kjøpt bøker , som jeg allerde har fra før. Kjedelig. Hva med dere, har dere full kontroll over bokhyllene deres.? Alfabetisk tilogmed.?
Så bra, takk for tipset.
Jeg plukket opp Utfall (og "I slekt" og "Nytt kull på voksenopplæringa") av Morten Wintervold på biblioteket fordi i mai fant jeg diktboken "Oldemor, du er med barn" i en dumpster, kastet av Norli. Jeg fant ut etter å ha tenkt å begynne på den at det er en slags dikt-trilogi der "Oldemor, du er med barn" er nummer tre. Da ville jeg lese nummer en først, og hvorfor ikke likså godt låne den aller første boken Morten har gitt ut i den samme slengen selv om den ikke er en del av trilogien? Jeg vil jo lese mer dikt og ikke bare romaner. Og etter å bare ha lest Utfall vil jeg lese alt som Wintervold har gitt ut.
Utfall handler om å bli født. Og mer har jeg ikke skrevet i notatboken min. Men boka, Utfall, er full av klistrelapper. Jeg leste den fra start til slutt i en setting. Jeg ser ikke hva det er bilde av på fremsiden, er det spiker?
Sitat:
Ei vindmølle
i åpent hav
peiva med armer.
Det så ut
til at den hadde
en enorm
vilje, den
vindmølla.
Av andres tårer
satte jeg
vin.
Det var mye trøst
i mye vin.
Nytt kull på voksenopplæringa er like bisarr som ”I slekt” om ikke verre. Jo, den er verre, og mer komplisert i språket. Her er Morten en slags lærer i første del, en lærer jeg mistenker er en anelse negativ til kloden vår og som også gjør og sier uhørte ting på klasserommet. Nei, jeg aner ikke hva dette er. Morten Wintervold er helt tydelig opptatt av forplantning. Av en eller annen grunn. Det har jeg i det minste forstått. Nytt kull på voksenopplæringa er den dårligste jeg har lest av denne karen foreløpig. Oldemor, du er med barn gjenstår. Merkelige sitat:
Eller: nettingstrømpebuksa
over en sexy trefot
nøff nøff
Her lo jeg høyt:
mamma, som en liten o i parantes
svever du mellom ordene
i min pedagogikk
kirurgen sa:
jeg skal følge beinet inn & bli hos deg 4 ever
Rommet er hvitt & identitetslaust, men jeg fornemmer
at det
ikke skyldes selve rommet, men min måte å være i det på.
I slekt er Morten sin andre diktsamling og den første i slekts—trilogien. Her leker Morten seg med tiden, han spoler den tilbake, til og med bretter tiden av og til gjør han forså å spole frem igjen. Han skriver ekle dikt og det på nynorsk plutselig, det gjorde han ikke i den første diktsamlingen ”Utfall”. Som sagt, Morten Wintervold skriver litt ekkelt, sånn type typisk kåt tenåringsgutt.
Nei, disse diktene forstår jeg ingenting av. Mest forvirret er jeg over at oldefar og oldemor eksisterer samtidig med barnebarn og foreldre, de sover og våkner og har byttet skjegg, de går seg bort i myra, de sitter på steiner med mark under og forplanter seg, glemmer, gjemmer bokstaver med vilje og suger pupp. Tror jeg. Nei, dette forstår jeg ingenting av.
Jeg hadde det morsomt da, så liker jeg at omslaget er hvitt, jeg elsker hvitt. Ikke forstår jeg greia med mormoren til Morten eller hvorfor han er en ugle som vil spise en mus, men kanskje er det ikke så viktig. Wintervold er flink med ord. Han leker seg og har tydeligvis mange ord i hjernen å velge mellom. Det er også en spennende humor, forfatteren er sikkert kjempe morsom å henge med i fylla. Sitat for oss som liker slikt:
er snø
et spøkelse revet i filler
Når jeg skriver
tier døden
og nikker.
Kråka såper nebbet
går ut i regnet og
skummer
Sitter med samme tanker som dere, får vi mer fra forfatteren , blir det en fortsettelse? Føler meg litt snytt, når man akkurat har blitt så godt "kjent" med personene i boka, så er det slutt.
Hvis hun en dag fikk nok egne penger , skulle hun være den som kjøpte parfyme til farmoren, og det skulle være den med turkis merkelapp hvor det sto 4711 med gullskrift.
Jeg vil absolutt anbefale de to første bøkene. Askepott, den aller første, er en pageturner fra ende til annen. Den finnes i pocket. http://www.haugenbok.no/resverk.cfm?st=free&q=askepott%20ohlsson&p=1&r=2&cid=218007
Hun likte å skrelle poteter.Hun hadde nettopp sluttet å stå på en kjøkkenstol når hun gjorde det , moren mente hun var høy nok nå , men det verket i armene etter bare to poteter. Likevel, hvis hun sto på en kjøkkenstol nå ,rakk hun nesten ikke ned til potetene.
Barnepiken, den er absolutt verd å ta med seg. God ferie.
er snø
et spøkelse revet i filler
Men hva har du
bak ribbeina
som er så jævlig
viktig
at det eneste
av meg
som får plass
i deg
er denne lille
tisseluren?
Men først må du klatre
opp eifeltårntrappa
mi.
Vi
ses.
Hjertet mitt
i ei skuff
lik en ilanddrevet
hval.
Tusen takk for hjelpen , Galadriel.
Jeg sa det samme om Twilight serien men så ble jeg sittende å se filmene med mine døtre, og de var underholdende. Jeg tenker at jeg nok hadde elsket disse bøkene om jeg hadde vært 20 år yngre.Men jeg skal bla i dem.....
Før skulle det meste se perfekt ut hos meg, bokhyllene med bøkene skulle se ut som fra en reklamekatalog. Men heldigvis har jeg fått et annet syn på dette. Jeg elsker bøkene mine og behandler de pent. Det kan gjerne synes at de er lest i, at noen har holdt dem, lest dem og gjerne gitt dem ett terningkast men jeg herjer ikke med dem , slik at de på død og liv skal se ut som de er skikkelig gamle, det blir jo feil. Da lir de jo "jukset" gamle. Som om de var et arvegods fra en svunnen tid. Kjedelig hvis det ikke stemmer da, og enda kjedeligere hvis ingen har lest boka, bare krøllet og styrt med den....Ellers er jeg litt gjerrig på å låne bort, det hender man ikke får tilbake boken!!!Og så dyre som bøkene er , vil jeg gjerne beholde de selv, og de som jeg har fått tilbake , vil helst ikke ha egg, pizzarester, saus osv klisteret sammen i boka. Det er uhøflig. Låner jeg bøker på biblioteket selv, behandler jeg dem pent. Bøkene gir meg masse tanker om de er slitt, hyggelig å tenke på at mange har lest samme bok men det er ikke hyggelig med matrester. Tenk om alle skulle legge igjen matpakka si , i lånte bøker. Bøker skal leses men også tas vare på, som de skattene de er.