Jeg sank ned til plantestadiet og kjente vinden suse i kronbladene.
Jeg er også ferdig og følte meg kvalt hele veien. Som deg stusset jeg over disse jødene i kjelleren som stadig fikk mat.
Glad jeg er ferdig, kommer ikke til å lese noen av denne forfatteren igjen. Dette ble for klamt.
Det er like vondt å prøve å bli klok som det er å trekke en tann eller amputere en finger.
Nesten halvveis i boken og er usikker på om jeg orker hele. Alt er så dystert. Jeg har nettopp avsluttet Herman av Lars Saabye Christensen som også er om et barn som møter motgang. Det er heller ikke lenge siden jeg avsluttet triologien til Karin Smirnoff som omhandler en grusom oppvekst. Begge disse falt mer i smak hos meg.
Jeg hører Kveldens ubehag på lydbok. Kanskje har oppleseren noe av skylden for at jeg ikke liker boken bedre. Kan hende er det bare timingen som er feil. Avbrøt også lesing av Ibsens Kjærlighetens komedie.
Harry måtte le, men heller ikke dette forvirret gutten, som fornøyd lo med. Han grep bamsen. «Hva hetel den?»
«Den har ikke noe navn enda, så det må du gi den.»
«Da skal den hete ... hva hetel du?»
«Harry.»
«Hallik.»
«Nei. Eh ...»
«Jo, da skal den hete Hallik.»
Harry snudde seg og så Katrine stå med korslagte armer i døråpningen og betrakte dem.
Som om man er hvert eneste tre i en skog……..som om man er alle trær, så lik seg selv, og likevel forskjellig.
Først svarte hun ikke. Men da hun vel åpnet munnen rant fortellingen ut av henne som flytende gjødsel over vårgjordene.
Mamma hengte seg på loftet. Jeg arvet julepynten.
Jeg for min del har ikke for mye stedsans i naturen. Jeg er i den grad teoretiker at jeg rett som det er kommer til at det er naturen som tar feil.
Jeg tror at tidlig bruk av øks og sag ville spart en for svært mye overflødig sjel.
Atticus slo flere fluer i et smekk når han leste høyt for barna sine, og han ville sannsynligvis gitt en barnepsykolog atskillig hodebry: Han leste for Jem og Jean Louise det han tilfeldigvis leste selv, og barna vokste opp i besittelse av en del merkelig lærdom. De fikk brynt seg på millitærhistorie, lovforslag som skulle ratifiseres, dektektivfortellinger, Lovbok for Alabama, Bibelen, og dikt fra antologien Golden Treasury av Palgrave.
Jeg synes ikke romanen er dårlig slik som deg - men du er den eneste jeg har funnet som også ser at Scout har rasistiske holdninger og trekker det frem. Glad det ikke bare er meg, holdt på å bli en smule gal da alle skriver om skuffelse over Atticus - men ingen trekker frem Scout. Hun innrømmer til sin far hun ser på de med mørkere hudfarge enn henne selv som underutviklet! Jo, de fortjener like rettigheter - selv om de er underutviklet! Det var holdningene hennes. Fysj! Jeg hadde lest anmeldelser og var forberedt på skuffelsen over faren hennes. Det kom ikke som et sjokk. Men Scout!
Ellers: barndomsminnene elsket jeg. Skrattet høyt. Skrevet med en varm og lun humor. Men avslutningen - de lange dialogene mellom onkelen, Scout og faren - for en skuffelse og helt ærlig: unødvendig tungt skrevet.
«Bitzer,» sa mr. Gradgrind, nedbrutt og sørgelig krypende for ham, «har du hjerte?»
«Blodcirkulasjon, sir,» svarte Bitzer, han smilte til sånt underlig spørsmål, «kunde ikke gå for sig uten. Intet menneske, sir, som kjenner til de kjensgjerninger Harvey har fastslått, kan tvile på at jeg har hjerte.»
Vi var ikke en elskende slekt. Vi var bare genbærere som satte avkom til verden og gjorde det som måtte gjøres. Ofte på verst tenkelige måte og med dårlig resultat.
Men nu skal jeg også spisse min penn imot dem, så den blir som en syl; jeg skal dyppe den i edder og galle; jeg skal kyle mitt blekkhus like i skallen på dem!
Jeg har lyst til å lese alle bøkene som er foreslått denne gangen, så jeg kommer ikke med et eget forslag.
Sommerferie eller ekstra lang leseperiode passer bra :)
Bestilte boken på biblioteket. Denne har jeg lyst til å lese uansett :)
Jeg har hørt ferdig boken. Den har ikke fenget i særlig grad, men det har vært en del gode dialoger og humor som falt i smak. Jeg hadde stadig følelsen av å ha lest dette før, men vet ikke om det er andre Austen romaner jeg husker eller søstrene Bronte eller alle sammen.
Det er lett å gjennomskue fjolleriet og krav til klassesamhørighet i tidligere tider, men kjenner vi noen forfattere som har klart å beskrive spillet i dagens øvre samfunnslag?
Jeg endte opp med lydbok på svensk fra Adlibris.