Jeg tittet på dette og det var et bra tiltak. Jeg kommer nok til å lese disse sidene på lørdager. Jeg er ingen blogger men følger gjerne med som "leser".
Agatha Christie er en ener av de utenlandske , etter min smak. Deretter blir det vel Snømannen , Panserhjerte og Gjenferd av Jo Nesbø. Varsleren, Jeg kan se i mørket og Elskede Poona av Karin Fossum. De dødes tjern av Andre Bjerke . Også kan jeg ikke glemme ; Min tid er natten av Mary Higgins Clark og 1 offer av James Patterson.
Mange samler , eller er veldig ivrige etter å få tak i førsteutgaver av bøker, kanskje da de eldre klassikerne i første omgang. Men bøker som gis ut nå , hvordan vet vi at de er førsteutgaver? Jeg tittet i min nye bok og der står det 1 utgave, 1.opplag 2011. Men boken er skrevet i 2010 og gitt ut før. ! Bøker som gis ut , gis ofte ut i hundrevis av eksempler , spesielt de populære. Men førsteugave av flere tusen trykte,det blir vel ikke lett. eller.? Da er det vel viktig at man også har den på det språket den er skrevet i også.? Ja jeg bare lurer.!!!
Jeg har akkurat lest Karin Fossums nye bok ; jeg ser i mørket, og den gikk i jeg form. Det er lenge siden jeg leste en bok i jeg form og derfor var det litt uvant. Helt greit men det kan blitt ensomt. Man blir så godt kjent med jeg personen, og ikke riktig så godt kjent med de andre personene. Også er vi avhengig av hva jeg personen gir oss av opplysninger om de andre. Jeg liker å danne egne bilder i hodet men "jeg " plasserte dem der. Men alikevel helt greit.!
Jeg kunne isen, kjente den, likte at den var så klar og ren, at den hadde en lukt som det ikke gikk an å si annet om enn at den luktet is. Jeg kunne is-lyden, knakingen, de dumpe drønnene når det sprakk opp langt borte, ikke drønn heller, ikke buldring, ikke braking, men en helt egen lyd som virket som om den kom både ovenfra og nedenfra, som nordlysets tilsvar, gjenklangen fra en stum sang, en lyd som gikk rett i kroppen og ble der.
Noen var flinke til å stupe fra ti-meteren, andre var flinke til å stjele.
Hadde jeg kunnet velge, ville jeg husket noe annet, men jeg husker Georg Hagen. Jeg husker måten han så ned, opp, så ned igjen på samtidig som han smilte så vidt når han hadde gjort noe galt, og det smilet var verken selvfornøyd, unnskyldende eller smiskete, det var bare konstaterende, ja sånn er jeg.
Håper det er riktig skrevet! Dette er fritt etter lydbok, da kan det jo bli så som så med tegnsetting etc.
Ja nå har den endelig dukket opp i postkassen og jeg er helt oppslukt. Denne lover virkelig bra. Hadde det ikke vært for at familien forventer Lasagne og at vi skal få besøk i kveld , hadde jeg nok slukt boken i løpet av kvelden. Tenker nok jeg har lest den i løpet av morgendagen, jeg klarer ikke legge den ifra meg, kjempespennende.
Enig , ikke stor skrivekunst men jeg måtte som dere andre finne ut hvordan det gikke med Emmi og Leo. Men etter det er bøkene raskt glemt.
Jeg husker Sali fortalte det en gang, at da han først kom til Norge , så han ikke forskjell på kvinner og menn. Alle går i dongeri , sa han , og joggesko. Kvinnene klipper av seg håret. Vakkert er det ikke , hvorfor pynter de seg ikke mer.? jeg forklarte at det er klimaet som bestemmer hvordan vi går kledd . Norske kvinner kan ikke gå omkring i sari og sandaler , forklarte jeg. Du vet jo hvordan det er her om høsten og vinteren.
En gang , da jeg var barn, påsto en av guttene i klassen , i en skadefro og skrålende tone at , at jeg lignet på ei gjedde. Det skyldes vel at jeg er en smule underbitt, og har skjeve, spisse tenner, som en rovfisk.
Hun sa at tiden var umålbar siden en kjedelig time kunne slepe seg langsommere enn ti spennende år, og at det skulle mye tomhet til for å fylle et menneske.
Mario Vargas Llosa "Til stemorens pris" som bl.a. omhandler en stemor som er litt i overkant kjærlig. Rose-Marie har en flott omtale av boken her inne. Handlingen er lagt til Sør-Amerika.
Jeg er ganske ny bruker av biblioteket selv og er strålende fornøyd så langt. De skaffet bøker jeg ikke fant andre steder (gammel oversettelse av "Don Quijote" og "Pickwick klubbens efterlatte papirer") Jeg savner imidlertid å kunne lage eselører og sette mitt personlige preg (les: teflekker, geitost osv) på lånebøkene, så for meg blir det altså "Ja takk, begge deler!"
Jeg ser poenget ditt. Alle har ikke råd til å kjøpe dyre bøker, men jeg mener det er viktig at de som har råd og lyst faktisk kjøper dem. Nora Hansen spør hva som er vitsen med å kjøpe bøker. For meg koker dette ned til et enkelt spørsmål om tilbud og etterspørsel. Dersom ingen kjøper bøker, blir det heller ikke laget noen.
La en alv og en unge være alene et par minutter, så får du det du ber om ...
Jeg velger å snu på spørsmålet og spørre hva er vitsen med å skrive, redigere, lansere, trykke evt formatere bøker hvis ingen gidder å kjøpe dem?
Da jeg gikk på videregående og læreren "tvang" oss til å lese disse gamle kjedelige klassikerne, da føltes det ikke greit. 17 år, og måtte lese noe såååå kjedelig. Nå mange år senere har nok noe alikevel festet seg som positivt. Jeg har lest på nytt disse bøkene og er takknemlig for at jeg har noen mimretanker om disse. Ja og nå i en annen tid og annen leserglede , kan jeg faktisk si at det er givende med noen av disse klassikerne. Tenkte jeg skulle lese Fred av Arne Garborg en gang til og det fordi jeg har lyst. Da mine barn var mindre reiste vi på besøk til det som hadde vært Bjørnstjerne Bjørnson sitt hjem , og etter det har jentene likt forfatteren og har lest mye om han , og av ham. Hamsun har jeg lest noe av , fordi det er så sterke meninger om han , og da ble jeg nyrsgjerrig.! Ibsen , nei de har jeg ikke lyst til å lese .Jeg leser ikke bøker for å skryte av at jeg har lest dem , jeg leser fordi jeg har lyst og fordi de gir meg noe.
Jeg har nå endelig kommet igang. Det tok litt tid å få bøker fra biblioteket pga sommerferie, men nå er de omsider i hus. Gleder meg veldig til å bli med Pickwick på eventyr!