Disse romanene skulle nok fortjent hver sin oppføring her,

kort kan nevnes at de kan oppsøkes i fulltekst hos Nb.no

'Den første morgentimen'
'Jeg vil lete og banke'
'Jeg så det'
'Spekulanten'

Vi er bedre på sporet der -
hvor ødeleggende terrorvåpen kan et tastatur være?

Eller hvem har størst grunn til å frykte Tastaturet,
redskapet for det Frie ord.

Det er nok tastaturets ytringer det terrorkriges mot.

Med det kan vi ikke ødelegge så fryktelig mye, men
desto mer egnet er tastatur til å opplyse og oppdra,
bidra til egentlig folkeskikk.
Er det ikke derfor tastaturets ordmakt fryktes,
og frihetens fiender vil ryktesverte det, bortlede vår
kritiske oppmerksomhet fra disses faktiske planer -
som også omfatter å ta motet fra mer sivilisert folk og
kurere våre "ønsker om å delta i debatten".
Ja, tro om de salter debatten med krigersk primitivitet,
aldeles i den hensikt -- en parodisk ondsinnet ordkrig,
burde vi ha gjennomskuet det målet?

Å 'bekjempe' krig og terror gjøres bedre med overbevisende
ord enn bomber og våpen --
[ enda vi ikke bare kan stenge forsvar og politietat fra i morgen
og vedta at Nå er det fred.]

Nyttig fredsarbeid kunne vise seg, langt på vei å være samme
sak som gjennomtenkt opplysning, oppdragelse i folkeskikk og
bevisstgjøring i språk, logikk og analyse.
Bare med 20 til 100 års forsinkelse i resultatet, vi har litt
ugjort gammel oppvask her..

I vinklingen på umystisk pedagogikk i linje med kulturarbeid
kan vi gjerne hente tankelinjer hos Ingeborg Refling Hagen ,
ellers en eminent romanforfatterinne som gjerne holder deg
godt våken endel netter -
med tanker som søker oss, "Du skulle tenkt oss!"

[ se 'Livsfrisen' - roman-serie ]

Men fordummelsens politikk har drevet på i hundrer av år, og
siden Sokrates ble overrakt folkets giftbeger for å ha stilt
elementære utfordringer til de unge..

vi trenger flere selvstendige og modige perspektivtenkere
som Vebjørn redaktør .

jo, bak skumle tastaturer i natten, bortsett fra halvslu
propagandister, finner du nok også disses mest forblåste ofre -
primitive nok til å tro at hvis dine oppfatninger er defekte
kan det aldri nytte å lede deg til bedre opplysning og
forstand, bare med grov kjeft kan du bombes ut av tjeneste-
dyktighet. Kureres for sivilt meningsmot.
Et såpass annerledes og forgrent problem at det kan fortjene
plass på sitt eget brett.. usynlig er det nok ikke.
Krig er primitivt.

(våpenutrustning for tenketank :)

du har vel vurdert risikoen å bli bøttelagt for
tobakksreklame i media?

..selv var jeg kanskje uforsiktig med en litt nusselig
drikkereklame
enda den i utgangspunktet hadde en klar absoluttistisk
tendens,
med mindre en rest etanolkomponent i essens-innholdet
skulle overskrive 0.5
og avsløre at produktet ikke kunne klasses med plain
munkholm festvørterøl på alu-kanne.

Vi kunne få besøkelser av Polishemul med spøkelser,
inndragelse av varelageret til inntekt for
polisens feriekoloni, Salomons minde i St Barthélemy

..vi feiler i øst, og vi feirer i Vest..

B}

Julestemningen ifølge 'Sivilforsvaret mot Elskap- og Kraftvoldsverk' :

"Siste fase i 'Smartmåler'-utrullingen skjer med trusler, tvang
og feilinformasjon. ( . . . )

Nå trues en del halsstarrige folk med at strømmen stenges.
At en juristutredning og en dom i Kristiansand tingrett sier
at det har ikke nettselskapene adgang til uten dom,
stopper ikke nettselskapene fra å sende ut slike trusler. ( . . )

et sentralt poeng i dommen fra Kristiansund: Det står ikke noe
sted i avtalen mellom kunden og nettselskapet, at det er fritt
fram for nettselskapet å påføre kunden en mikrobølget sender
som er i sving 24 timer i døgnet året rundt. ( . . )"

..fra enkel lokal spørreundersøkelse etter nyinstallerte AMS-målere :
Søvnproblemer: 150 mennesker
Hodepine: 142 mennesker
Piping i ørene/tinnitus: 124 mennesker
Svimmelhet: 94 mennesker
Brennende og stikkende følelse i huden: 85 mennesker
Muskelrykninger / leamus: 64 mennesker
Mage og tarmproblemer: 43 mennesker
Problemer med hjertet: 40 mennesker
Andre bivirkninger: 63 mennesker (f.eks hudskader) . .

..benektes fortsatt av bransjen, med et like falskt vitenskapelig
argument som tobakksindustrien i sin tid brukte:
at det fins forskning som ikke finner slike virkninger!

Nærmere rapportert her >
Sett på maken til el- verktøykasse de tar i bruk ? >

Er på Julebesøk hos familie, så det blir ikke så mye lesing, men har kommet godt igang med Formørkelsen av Karin Fossum. Har litt julehefter med også. Etter det er jeg ikke sikker på hva det blir, men vet det ligger et par bøker i postkassa når jeg kommer hjem i romjulen.
Ønsker dere alle en God Jul.

Kan man også si at bøkene har tatt overhånd hvis man føler en stor trang til å kjøpe bøker?

Stoppe hat og prat -

God aften, forresten :

jeg tillater meg å kaste inn et lite svar til deg.
Om et litt annet emne,

for jeg fant et innlegg her, "Stopp Hatpratet" -

av person med sterkt lignende navn, alder og kjønn
og regner med at det da kunne være av deg?

Debattklimaet kan virke unyansert
og dermed ofte kaldt og nådeløst, du er inne på noe der.

Ettersom etpar av dine nyeste bokmeldinger kan se ut til å ymte om
mangel på konkretisering, så regner jeg meg som innafor akseptert
folkeskikk (som du omtaler)
idet jeg tar tak i det mer konkrete jeg har funnet i nrk.no- innlegget,

du går inn for å sette

grenser for ytringsfrihet

og jeg føler for å bidra litt konkretisering :

I denne natt opplevde jeg det som en sterkt forstyrrende
hatefull ytring

når et menneske tar en tung bil / lastebil til drapsvåpen

og kjører så vilt han makter ned folkestimen i sentrumsgater,
med åpenbar hensikt å meie ned så mange medmennesker som teknisk mulig.

Ukjente sivile mennesker, hvorfor må disse illgjerningsmenn hate dem - -

og hva slags kall kan det være, til å utrydde så mange av oss som mulig?

Men slik offentlig ytring har vært utført såpass ofte ,
i ulike verdensdeler

at det må nesten være tillatt å debattere hva som egentlig skjer?

Dette barbari kom for meg som kanskje enda mer fordømmelig forbrytersk
u-folkeskikk

enn et annet, skjema-messig gjenoppført terroristisk dødsdrama

der en 'hellig' gerilja-gruppe -
med noe mer presise "renslige"? krigsvåpen de vet å få tak i,

slakter ned kulturarbeidere, kunstnere og journalister
som møtes til konferanse
for å drøfte hva som er skjedd med friheten i folket

eller, journalister myrdes i blodbad på sin arbeidsplass
idet de driver redaksjon
under vår felles frihet til å ytre kommentar,
til og med om politiske forhold

og "enhver annen gjenstand" som vår Grunnlov tillater Enhver
å ytre sin hjertens mening om,
populær og konform eller slett ikke.

Det er en underlig krig i verden, dens helter skal tydelig
aldri forsømme å ytre at dette gjorde vi
i dødsguden Anubis hellige navn

( "det være evig hevnet" )
.. 

For meg er også dette klar overskridelse av god folkeskikk.

Visse grenser må visselig til, de er ganske tydelig oppmerket i
gjeldende lovgivning om grovere kriminalitet, terror
og lignende internasjonalt samarbeid

så, trenger vi nå egentlig å kalle inn så mange flere
kjekke riksmeningsmenn og folkekjære politikarar   [nynorsk] ?

til myndig overblikk over mere regler
å sørge for at omtale av aktuelle hendelser
foregår høflig nok, så ingen tenkelig eller betenkelig
persons eller fraksjons føølelser kan anses muligvis krenket --
eller fremstilt mulig-tolkeligvis uærbødige tegninger av ?

Om disse historiske eller hysteriske forhold er det skrevet en
veldig ærlig og saklig bok
som neppe noen med normal human motivbakgrunn og sunnhet
skulle behøve å sette tvers i halsen..

Har du lest Vebjørn redaktørs 'Fryktens Makt' ?

Han ble politibevoktet off. terrormagnet for sine innsatser
til frihet og god speiderlig heder..

Drøftet og sitert endel her, relatert til meldte nrk.no innlegg.

Vi vet ikke alt om hva som "gjør at stadig færre ønsker å delta
i debatten", ut over at tidsklimaet kan påføre oss alle endel
oppgitthet. Hvem er 'retorikken', hva makt kan han misbruke?
Hvem kan forklare oss veien til hatets bolig i mennesket.
Ledig analyseoppgave?

Eller hva om vi klarte å lære opp folk
i å forstå sitt eget språk og tankegang, mer presist og
der nødvendig, konkretisert?

_

med utgangspunkt i modige skrifter han møtte i unge dager:

Lars R vil helst dempe noe på umoden interesse for emnet, men likevel
refse likegyldighet / lunkenhet for hvor virkelig ånd og åndelighet
spontant og daglig gjør seg gjeldende:   'Krigen mot de troende'.

Åndsklima, åndskonflikt, prøving av åndelighet, manifestasjoner :

dette er alt ramme realiteter – som det lar seg lyve ramt om – da
løgnens ånd kan være aktiv og realpresent, samt lar seg avsløre.

Bibelen har avslørende doser lære om sant og løgn, dermed likes den
ikke av en løgnånd :
"For det er ikke sannhet i ham", vitner Jesus i Joh.Evangeliet om
djevelen:
"Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner
og all løgnens far."

"av dragens munn og av dyrets munn og av den falske profetens munn
kom ut tre urene ånder som lignet padder.
Det er djevleånder .. går ut til kongene i hele verden for å samle dem
til krigen.." ( Joh.Åpenbaring, 'avsløring' )

Vi er ikke så alene på planeten som det ofte føles for å tro,

men disse ofte oversette bortenfor-eksistenser er heller ikke bare
festnisser og høytidsdekorasjon en vil by inn i husvarmen,
forstandigvis. Slekter de ikke nært på trassenissene, etc.?

Som 'fjerngalakse-makter' er de nok heller ikke rett botanisert,
løgnåndene – enda det er en av deres populære show-forkledninger.

Ikke lette å bare skuldertrekke vekk.
De finner sine kosmetiserende skribenter og betaler dem bra for
lansering - kan de være kosmiske redningsmenn som forstår oss skvært
redelig og åndelig? – tja, lover de mer enn tårn-roperne som ellers
kaller til knefall for 'Åndenes makt', 'våre nye eiere' bom basta?

Ville det vært lurt å kunne prøve ånder – så realpresente de er?

Men Lars går ut fra situasjonen pr. Efeserbrevet kap.6

Ta på Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens
lumske angrep. For vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot
makter og myndigheter, mot verdens herskere i dette mørke,
mot ondskapens åndehær i himmelrommet.

Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand
på den onde dag og bli stående ..
Stå da klar med sannheten som belte om livet.."

Møter du noen som samler inn gavebeløp til uheldige nødlidende, skal de
være forskriftsvis legitimerte. Ingen grunn til svakere årvåkenhet i
møte med åndelige redningstilbud..
om bare fordelskunden har skjønt hva som rett og rettskraftig legitimerer?

Lars-skriftet ligger kosmisk realpresent hos Nb.no, – her ->

"Karikaturstrid" kan bli et farlig nyttig begrep.

Hvem skylder vi å nedkjempe? - - hverandre, og så var freden her?

Religiøse tilbud – bare en konsumsektor, hva kan jeg få –
handler det om 'fiks meg i en fart' tilbud, smertestillende for
gruppesosiale skrammer,
instant kur for eksistens- og relevans-feilernæring ?
Blir jeg ny og karismagisk? Skrikende behov har jeg, er jeg..

men hva prøvde de første disiplene å by på?
De som betjener i bransjen nå, har de samme vare – eller forer de
med ny-nytt lurium? Psykopjatteri? Kultiske bindemidler?

Bare velg blant markedets ekstremholdninger, men det er jo
ikke lite å være ekstremt lunken ??

dog alltid tryggest.

'Gamle Adam' kan jo ikke være helt hedensk, dvs. uopplyst ?

"la meg opptre som lydig underkastet i en nær idiot-kultisk
institusjon - (er her mye annet å få ?) --
Så jeg kan prosedere meg Ikke Skyldig for svakt livsalvor?

og jeg kan alltids klage på at de ikke hørte velvillig nok
på lille meg.
Uff, så lystelig å være undertrykt umyndig..."

Kultens kultobjekt blir snart kulten selv, institusjonen Selv.

Den må være ufeilbarlig på fasaden, dermed gis nødvendigheten
av det Store skillet: Kronisk ulærd legfolk, kontra et
høyåndelig, ukrenkelig Lederskap.
Gamle skuffede Adam finner seg lett i sin umyndighet, frikjent
fra ansvaret: "Systemet var jo fullt av tvang, hva kunne jeg?"

Nå er det vel ikke ekstremt rettferdig av meg å henge sådan
gardinpreken på akkurat denne boka, men den forsøker jo å
analysere et sviktende selvbilde hos en større saueflokk

som har trodd seg troende, bokstavløst talt - uten å legge
merke til den stadige utvanning i analyse og reelt engasjement.

Saueflokken er helt bibelsk bilde, vi får tåle å høre hva vi er.

Ideen om at kultens kultobjekt er den selv, kom først tydelig fram
i en artikkel av en utbrutt, tidl. 'Jehovas Vitne'.
Han klarte å oppdage hva som skjedde.

Men skjemaet var nifst almengyldig og katolsk ('alment') anvendt.

'Presteskapet og de kronisk dumme kundene', dette ligger til grunn
like fint i det sekulære, prosedyre-politiserte 'Samfunnet'

som igjen i vår postmortemistiske tid er blitt så selvkarikert,
tenk på hva ordet opprinnelig var ment å bety..?
_

Overdriv nå ikke pasient-omsorgen for de 'stakkars herjede' kultofre
som faktisk fant veien ut..
pasientstemplingen, disse har heller lederegenskaper, men blir nok ikke
fullt friskmeldt før de har fått innlært den obligatoriske skrekk
for 'hele sin religiøse tenkemåte', blitt kurert for såvel frommelige
som konstruktive tenkende tilbøyeligheter..
For da har snart diktaturet dem igjen, det ene trygge ?

Omsorg og hjerterom til alle, må det være offentlig betjenings eneansvar?
Kan det bli betryggende ellers -
Statens åndsomsorg, det allkompetente kirkeverk - er tanken helt gravlagt?

Menigmann kan jo få slippe ansvar: Ryddighet må komme ovenfra --
fra paver og keisere, fra staten.

Eller hva tenkte nå Disciplene seg, fra urgammelt av?

_

Den som har studert litt Nytestamente, er muligvis kjent med hvem som møtte
Jesus og Paulus med hat og list, og planla å eliminere med vold og makt.

Det var den sterkt etablerte og kildevoktende Religiøse elite og lederskap,
de som satt med alle tillitsgivende kvalifikasjoner. Titler.
Paulus hadde selv vært en mektig leder blant dem, og bekjente det klart!

"De talte da ivrig sammen, de som frykter Herren." ( Malakia 3:16 )

Har vi samme arbeidsredskap?
Uten ærlig samtale, hvilke sjanser da?

"og Herren lyttet til og hørte hva de sa."
_

Nettopp, så en.Wikipedia (dagens utfordrer til 'Anemias i Tårnet')
deler temaet i oppslagsord 'Dystopia' og 'Utopian and dystopian fiction' .

"A dystopia .. is a community or society that is undesirable or frightening.
It is translated as 'not-good place'"..
som tema vil det helst plassere seg nær velkjent geografi og historie, mer enn i
vilkårlig spekulative variasjoner -- i fiksjon såvel som realia ?

Her lister utlandsavd. endel eksempler på dystopisk 'Uskjønn'-litteratur
som altså kan fortjene systematisk katalognummer -- mer fag enn underholdning,

enda endel opus er både aktuell saks/ problem-litteratur og legger inn
momenter av dikt og eventyr, som Herman Wouk ( 103 ) kan ha håndlag med -
som sitert her, litt fagavdeling i et bra detaljtro eventyr om en ganske så
velkjent krig.

Skjønn-dystopikere er vel også oftest opptatt av vår tid og planet, mer enn av
spekulativ kvasi-vitenskapelig universkonstruksjon og eksotiske
primate dyrearter?

det mener nok konstruktøren av denne artikkelen, 'Dystopia IS Realism' .

"The process of writing a literary dystopia helps you realize the extent
to which you are already living in a real one."

Diskusjonen kan nok utvikle seg,
noen har til og med satt opp en liste på de mest omtalte
ikke-fiktive usa-hjemhørende bøker år for år -- siden 1918.

ser ut som langt større interesse for optimisme og begynnende
selv[utviklings]hjelp, enn dysterhet og apokalyptikk.
Men bare det mest hettselgende ble listet, ikke vurdert etter hva
professorer og statsmenn var opptatt av, presis..
Har vi løst så mange grunnleggende kriser og dilemma de siste 3000 år,
eller mest utdypet de vi forlengst hadde ?

Dystopi skal helst utvikle folkelig tenke- og selvforsvarsevne,
gjerne blande seg midt i politikken --
og kan være direkteste vei til å få snodd nye momenter inn i den ?

..ved siden av satiretegninger iblant da... (en dystopi-dialekt)   B}

Suveren historiefortelling!

Litt om forfatteren:

Philippe Sands (f. 1960) er advokat og professor i internasjonal jus ved University College London. Han er født i England, og er av jødisk herkomst på morssiden. Sands har vært involvert i en rekke sentrale internasjonale rettssaker, og anses som en meget fremstående menneskerettighetsjurist.

Sands debuterte som forfatter i 1988 med boka "Chernobyl: Law and Communication", og han har siden utgitt en rekke bokverk om internasjonal rett, om utviklingen av menneskerettigheter, om miljørett m.m. I sin siste bok "Tilbake til Lemberg" forteller han historien om opphavet til begrepene folkemord og forbrytelser mot menneskeheten. Boka ble kåret til årets sakprosabok i Storbritannia i 2017.

Bakgrunnen for boka:

Det hele startet med at forfatteren ble invitert til å forelese i Lviv i Ukraina i 2010. Dette ble starten på en reise, der Sands blant annet gravde seg ned i sin egen families historie. Lviv - eller Lemberg som byen het den gangen - var nemlig hans bestefar Leon Buchholz´ hjemby. Den gangen besto 1/3 av Lembergs befolkning av jøder. Etter nazistenes okkupasjon av Polen, som Lemberg den gangen var en del av, forsvant alle jødene. De fleste ble drept i nazistenes konsentrasjonsleire. Familier ble slettet fra jordens overflate, utelukkende fordi de tilhørte "feil" rase ...

Hva boka handler om:

"Tilbake til Lemberg" er ikke bare historien om Philippe Sands familie, men også om det som foregikk forut for, under og etter Nürnbergprosessen. Dette handler om dannelsen av det vi i dag kjenner som folkeretten, og om muligheten for å straffe suverene stater og deres maktpersoner for forbrytelser mot menneskeheten (og senere også folkemord).

Hersch Lauterpacht (f. 1897), professor i folkerett, har fått æren for dannelsen av begrepet forbrytelser mot menneskeheten, mens Raphael Lemkin (f. 1900, offentlig anklager og jurist) har fått æren for dannelsen av begrepet folkemord. Sistnevnte fikk bare delvis gjennomslag i forbindelse med Nürnbergprosessen (dette var med i tiltalepunktene, men ingen ble dømt for folkemord), men begrepet har absolutt fått stor betydning senere. I boka belyser Sands motsetningen mellom disse to personlighetene; Lauterpacht som akademikeren av rang, og Lemkin som en nærmest løs kanon på dekk, og som med sin emosjonelle fremferd svekket sin sak i sin samtid. Underveis i sitt gravearbeid kom Sands frem til at de begge hadde nær tilknytning til Lemberg. Dessuten var de begge jøder. En annen person som vies stor plass i boka er for øvrig Hans Frank (f. 1900), også han advokat og i en periode Adolf Hitlers rådgiver. Frank hadde en sentral betydning i det okkuperte Polen, og sto som ansvarlig for massedrap av jøder, intelligensiaen i Polen, sigøynere, homofile, psykisk utviklingshemmede etc.

Leon Buchholz var en av dem som forlot Lemberg og endte opp i Wien. Østerrike flommet på den tiden over av jøder på flukt fra pogromene i Øst-Europa, og for de aller fleste fristet en heller kummerlig tilværelse i dette landet. Leon var imidlertid blant dem som lyktes. Lauterpacht ankom i 1919, etter at pogromer gjorde det umulig for ham å fortsette sin juridiske utdannelse i Lemberg.

"I 1919 var Wien hovedstad i et krympet land, den siste rest av et monarki som hadde eksistert i nærmere tusen år. Det var en by av forfalne og forsømte bygninger, av demobiliserte soldater og hjemvendte krigsfanger, av en galopperende inflasjon og en østerriksk krone som "løste seg som gelé mellom fingrene". Stefan Zweig beskrev en "forstemmende" vandring gjennom en østerriksk by knuget av hungersnød. Han skrev om "de sultende gule, farlige øyne", om brød som ikke var annet enn noen "få svarte smuler som smakte bek og lim", om frostskadde poteter, om menn som vandret omkring i gamle uniformsjakker og bukser laget av gamle sekker, og om et "allment moralsk sammenbrudd". Likevel ga byen håp for Leon og familien hans, som nå hadde bodd der i fem år. For en som Hersch Lauterpacht måtte byen, med sitt liberale kulturliv, med alt den hadde å by på av litteratur, musikk og kafeer, og universiteter som var åpne for alle, ha vært særlig forlokkende." (side 110-111)

Sitatene fra Stefan Zweig er mest sannsynlig hentet fra hans memoarbok "Verden av i går", der han skriver om tiden etter første verdenskrig, mellomkrigstiden og dens galskap, som førte til at han valgte å reise fra Wien. (Linken peker til min omtale av boka.)

Under arbeidet med boka var Sands i kontakt med både Lauterpachts sønn Eli og Hans Franks sønn Niklas. Begge kom med verdifulle bidrag. Lemkin etterlot seg ingen livsarvinger, men derimot boka "Axis Rule" der han forfektet idéer om beskyttelse av grupper, i motsetning til Lauterpacht som var mest opptatt av beskyttelse av individer (forbrytelser mot menneskeheten). Lauterpacht var engstelig for at for mye fokus på grupper (folkemord) ville føre til ytterligere polarisering og skape mer av det man nettopp søkte å bekjempe.

"Lauterpacht var bekymret for at beskyttelsen av grupper ville underminere beskyttelsen av enkeltmennesker. Det burde i hans øyne ikke være lovens hovedfokus." (side 153)

Underveis får vi høre om et møte mellom Hans Frank og den italienske journalisten Malaparte på Wawel-slottet i Krakow. Malaparte skrev som kjent "Kaputt", som ble utgitt i 1944. Boka ble skrevet mens krigen pågikk, og Malaparte forutså den gangen langt på vei hvordan krigen kom til å gå. Hans Frank beskrev han i forbindelse med et senere møte som "en syk mann". (Linken peker til min omtale av boka.)

Bokas siste tredjedel er viet Nürnbergprosessen. 24 mennesker sto tiltalt, blant dem blant annet Hans Frank (generalguvernør i Polen), Hermann Göring (riksmarskalk), Rudolf Hess (Hitlers stedfortreder), Alfred Jodl (leder for generalstaben), Alfred Rosenberg (Hitlers fremste raseteoretiker), Baldur von Schirach (sjef for Hitlerjugend) og Albert Speer (rustningsminister).

En av de viktigste problemstillingene dommerne sto overfor var hvorvidt det kun var krigens forbrytelser de tiltalte kunne dømmes for, eller også for det som skjedde før krigen (dvs. Krystallnatten, alle raselovene, ghettoene og utsultingen av folk, tyverier fra jødene osv.). Dette ble i praksis en kamp mellom de juridiske begrepene forbrytelser mot menneskeheten (som kun gjaldt i krig) og folkemord (som også gjaldt andre forhold, før krigen). Folkemord-begrepet var sensibelt, fordi alle hadde sine svin på skogen. Amerikanerne for hvordan de hadde behandlet indianerne og nå behandlet de fargede, engelskmennene for hvordan de behandlet folk i koloniene, russerne for hvordan de behandlet politiske dissidenter ... Det tryggeste og minst belastende var tross alt å konsentrere seg om krigens uhyrligheter.

Beskrivelsen av det som foregikk under Nürnbergprosessen er meget interessant lesning! Her kommer vi tett på både de tiltalte og juristene som jobbet med saken. Dette var første gang man anvendte folkeretten for å stille en suveren stat og dens maktpersoner til ansvar for sine ugjerninger. Det var med andre ord slutt på tanken om at en stat kan behandle sine innbyggere akkurat slik man ønsker så lenge dette er i tråd med gjeldende lover og regler i aktuelle land. Hans Frank gjorde det han kunne for å redde seg selv fra galgen. Han påtok seg ansvaret for ting han mente han som leder hadde ansvaret for, men innrømmet ikke egen skyld. Det oppsto spørsmål om hans oppriktighet. Var dette kun et spill for galleriet, eller mente han dette? Alle involverte hellet i retning av at han forsøkte å manipulere omgivelsene. Han ble dømt til døden.

Nürnbergprosessen fikk store konsekvenser for videreutviklingen av folkeretten. FNs generalforsamling gikk nemlig lenger enn dommerne i Nürnberg-prosessen, og bekreftet at folkemord er en forbrytelse ifølge folkeretten. "Der dommerne hadde vegret seg, gikk regjeringer inn og vedtok en rettsregel i tråd med Lemkins ideer." (side 459)

"Hersch Lauterpacht og Raphael Lemkin var to unge menn i Lemberg og Lwów. Deres ideer har vunnet gjenklang over hele verden, og arven etter dem strekker seg vidt og bredt. Begrepene folkemord og forbrytelser mot menneskeheten har utviklet seg side om side i et samspill som forbinder enkeltmennesket og gruppen." (side 461)

Samtidig underslår ikke Sands at bruken av begrepene skaper et merkbart spenningsforhold. "På den ene siden drepes mennesker fordi de tilfeldigvis tilhører en bestemt gruppe; på den annen siden sannsynliggjør lovens anerkjennelse av denne kjensgjerningen muligheten for konflikt mellom grupper gjennom å styrke følelsen av gruppeidentitet. Kanskje Leopold Kohr hadde rett da han skrev sitt skarpe brev til vennen Lemkin og advarte ham mot at rettsbegrepet folkemord til slutt ville bidra til å skape de samme konfliktene det søkte å dempe." (side 464)

Min vurdering av boka:

Først og fremst vil jeg understreke at denne boka handler om så mye, mye mer enn det jeg har vært inne på så langt i denne omtalen. Vi får høre om de verste uhyrligheter, som levende barn som blir slengt inn i kremasjonsovner, om familier som blir skilt fra hverandre, om følelseskalde drapsmenn som nyter sin kunst med den største emosjonelle innlevelse, om tilfeldige drap nærmest som underholdning, om avhumanisering av mennesker, om antisemittisme som var utbredt i befolkningen, om mange som så en annen vei når folk ble mishandlet på åpen gate ... Men vi får også høre om heltedåder begått av uselviske mennesker, som satte andre foran seg selv, med fare for eget liv. Noen skjønte hvilken vei det gikk, og kom seg unna i tide. Flertallet hadde imidlertid ikke fantasi nok til å fatte i hvilken retning det faktisk gikk. Virkeligheten overgikk fantasien på absolutt alle punkter.

"Tilbake til Lemberg" er skrevet som den reneste thriller. Gravearbeidet tok tid, noe vi ikke minst skjønner når vi leser forfatteren takkeliste helt bakerst i boka. Hvorfor reiste Leon fra Wien til Paris uten sin kone Rita, og hvorfor var det kun datteren - forfatterens mor - som reiste sammen med miss Tilney på et senere tidspunkt? Hva gjorde Rita igjen i Wien, og hva førte til at hun likevel vendte tilbake til Paris noen år senere? Hvilken rolle spilte Emil Lindenfeld i dette? Møysommelig pusler han sammen bit for bit, inntil et større bilde dukker opp og kaster lys over fortidens hemmeligheter.

Jeg er selv jurist, og leste selvsagt med stor interesse om de juridiske problemstillingene som dannelsen av folkeretten og Nürnbergprosessen skapte. Men bare for å ha presisert det: man trenger ikke å være jurist for å forstå problemstillingene som presenteres i denne boka.

Lemkins desperate kamp for å få folkemord-begrepet til å bli en del av rettsprosessen, og den mer avbalanserte og akademiske Lauterpachts avmålte holdning til det hele, har aldri tidligere blitt løftet frem på den måten Philippe Sands her gjør. Gjennom sin bok har han udødeliggjort dem begge, og samtidig gikk flere andre mennesker en solid oppreisning. De blir ikke glemt, men levendegjøres i denne spennende historiefortellingen. Her møter vi også barn av krigsforbrytere, som takler minnet om sine fedre på høyst ulikt vis. Det er i og for seg forståelig, påvirket som de var av det far-sønn-forholdet som opprinnelig var der.

Philippe Sands skriver svært godt og med et levende engasjement, som lett smittet over på meg som leser. Jeg elsker bøker som dette, som belyser kjente hendelser på en ny og forfriskende måte. Boka er den reneste pageturner, og jeg hadde store vanskeligheter for å rive meg løs fra den underveis i min lesning.

Dersom du bare skal lese en bok i år, så er det denne boka du skal lese! Du blir hektet fra første stund!

Jeg anbefaler "Tilbake til Lemberg" sterkt!

takk for tips, jeg ville sjekke om de kunne ha noen moderne ploblemer på
vår gamle ut-øy Island , og havnet her >

returtips: I mangel av bedre aut.oversettelse til/fra Íslenska kan en
veksle mellom is.wikipedia.org/wiki/ og mer forståelig-europeiske
wikipedanterier.. spørre seg fram på den måten, ved å lete etter samme
artikler     Á öðrum tungumálum.

"SI- mælieining er kúlomb, sem samsvarar um 6,24 x 10^18 grunnrafeiningum "!

så vet vi litt om kursnoteringene også

E-verket som ble attentat-etat og satte fart på kreft-
statistikken, & utløste smågnagerdød i dyrebutikk .
Hamsterne hadde ikke engang forlest seg på natursvermerier
og antimegakapital, heller ikke var de frustrerte diffuse
smertetanter som påførte legene unødige nakkesmerter..
Dyra bare døde i mistenkelig tempo, som ferskvare.

Utredning ja, det farlige ordet for helseverk og -budsjetter.
En prosess der levende plaget person skal resymeres ned til
A4 format og arkiveres, og så værsågod neste.

Leger som inntar så opposisjonelle holdninger som å forstå
pasienter, foreligger bare som løse rykter pasientvis, kanskje
er Vanitetsforeningen best informert? -   'Utredningskrampe'..
Det gis ikke rammebevilgninger til å høre på pasienter.

vi hadde helt maken sak da det ble 'oppdaget' at det kraftig
dødelige kvikksølvet ikke ble fromt nøytralt av å bli dyttet
inn i tanngropene (men tvertimot aktivert av elektromag. felt)

Et Storting kan reagere i løpet av en 15 år, men med nåværende
farenivå og prognoser vil tinget være sterilisert og likvidert
innen den fristen. Visse elektrosensitive foreninger skal nok
eksistere men kan savne faglig pondus, når den ikke heter Einar.

"Det fins mange leger som tenker selv i dette landet", mener
sakkyndige. Men kanskje likevel nokså varsomme med hva de vil
betro til hvem?
Den 'rasjonelle forvaltning' må tydelig pr. idag forutsette at
"kunden alltid er dum". Et drastisk holdningsomslag som kom
litt før siste århundreskifte, brått var det installert..

Før 1970 hadde folk tid til å snakke sammen, også i butikker.
Det var da 'momsen' ble innført, MVA (masse vanvittig avgift)

Den mest treffende helsestatistikken kan være den som hentes inn
fra naboer i oppgangen: Hva er hendt med folk etter at de nye
målerne kom inn? (Datoen notert i målerskapet.)

I mangel av flott måleutstyr for EMF-støy / elektrosmog, kan en
gammeldags batteriradio med mellom- eller kortbølge gi nyttig
første peiling i huset. Også enkle dusjradioer, ikke digitale.
Effektiv demo for å gi oppgangsnaboer en peiling, du påviser
enkelt el-skap og andre smogkilder i mørke..
de kan låte nifst stygt!

Som foreløpig knipetak kan en bruke skjermende telt / baldakiner
over sengeplasser. Gjerne alu-folie eller litt tettmasket metall-
netting, til en første utprøving - og teste med radioen.
Heldekke over et enkelt haiketelt med metallfolie? og testsove ..

Smartmålerne er alt kjent for å kunne fremkalle økt varhet for
mobil og wifi-rutere etc., som vi ev. regnet oss mindre plaget av
før. Ikke bare en staur til på lasset, men en solid telestolpe.
5G vil da addere seg som en yrkesmilitær rambukk.
/

refleksjoner i farten, på bedre dager leser en seg opp..

Praktisk førstehjelp her >

Allsidige tips, nedlastbare notater, utrustning mv. her >
«skjerming av soverom» >

av de små, ja : "Fløy en liten blåhval / gjennom vinduet .. "
Men er det ikke personer iblant, hvor det rommes en hel
busslast mennesker i hjertet?

"Hvis jeg har skuet lenger er det fordi jeg har stått på skuldrene til kjemper"