Bokelskere.no

What kind of idiot tastes freedom and spits it out?

Parenthood was like awakening to find a soap bubble in the cup of your palm, and being told you had to carry it while you parachuted from a dizzying height, climbed a mountain range, battled on the front lines. All you wanted to do was tuck it away, safe from natural disasters and violence and prejudice and sarcasm, but that was not an option. You lived in a daily fear of watching it burst, of breaking it yourself. Somehow you knew that if it disappeared, you would, too.

(...) the words of Leonardo da Vinci: While I thought that I was learning how to live, I have been learning how to die.

Katter har gjort noe som tilsynelatende er umulig: De har integrert seg selv i den moderne, høyteknologiske verden uten å overgi seg. De har fortsatt kontrollen. Det er ingen grunn til å bekymre seg for at et hemmelig meme basert på algoritmer og betalt av en nifs, hemmelig oligark har tatt over katten din. Ingen har tatt over katten din. Ikke du, ingen andre.

23.oktober 1983. Amerikanske marinesoldater på vakt la
merke til en medtatt libanesisk lastebil på veg mot basen.
De ble ikke mistenksomme.
Det var bare en person i bilen, og han satt og smilte.

Da han nærmet seg porten, gav han gass, manøvrerte forbi
sperrene og med bunn gass kjørte han rett inn i den fem-
etasjes bygningen.
I et øredøvende brak eksploderte et tonn eksplosiver.
Bygningen raste og 241 marinesoldater omkom, de fleste
av dem sov.
Få minutter senere ble en selvmordsbombe sendt inn i den
franske fallskjermsbasen. 58 soldater døde.

Angrepene sjokkerte en verden som allerede var slått av
redsel over grusomheter i Libanon.
Mest forskrekket var soldatene som hadde hatt vakttjeneste.
"Fyren satt og smilte" - dette kom med i offisiell rapport
om hendelsen.

"En sitter vel ikke og smiler når han vet at han skal dø.
Gjør han vel?"
Selv om vaktsoldaten hadde holdt vakt med uladd gevær --
offiserene ønsket ikke ulykker - kjente han seg syk og
skyldig enda han hadde vært uten mulighet til å stoppe
angrepet.

/

Hussein Musawi, leder for en shia-muslimsk gruppe .. satt
med en halvsirkel skjeggete og intense menn omkring seg,
alle yngre enn han .. forklarte meg rolig hvorfor Beirut-
angrepene var gjennomført. "Det er meget enkelt: Vi er i
krig med amerikanerne, som er fiender av Allah."

Hvorfor var de fiender av Allah? Det var også enkelt.
Ayatollah Khomeini hadde sagt at de var det. "Mange flere
amerikanere, franskmenn og andre kommer til å dø."
Han var stolt av det som var gjort i Beirut.

Jeg tok opp spørsmålet fra marinesoldaten i Beirut om
hvorfor selvmordsjåføren smilte på veg til den visse død.
"Fordi han også var på veg til det like visse Paradiset,"
forklarte Mussawi. "Da han hadde drept Allahs fiender, ble
han en martyr som Allah elsker. Selvsagt smilte han."

"Ville du selv kjøre en bilbombe og sprenge deg selv med den?"
"Selvsagt," sa Mussawi igjen, og mente det øyensynlig.
"Døden i islams hellige krig er den reneste form for offer."

"Hvor lenge mener du at denne hellige krigen kommer til å
vare?" -"Inntil alle islams fiender er overvunnet - på en
eller annen måte. Den hellige bok, Koranen, lover at det skal
skje. Men det kan komme til å ta mange år." (..)

Han gjorde klart for meg at .. disse gruppene er i hellig krig
med visse muslimer, så vel som med kristne og jøder. (...)

Mussawi vendte stadig tilbake til temaet om den åndelige makt
som styrer islam, han snakket med sterke følelser, men uten å
heve stemmen eller gjøre retoriske utfall, som arabere har en
tendens til.. Desto sterkere inntrykk, desto mer skremmende
var hans veloverveide svar.
Han snakket om Ayatollah Khomeini med stor hengivenhet og
respekt. "Den store Ayatollahen har vist verden hva folkemasser
kan utføre når de blir sterkt motivert av en åndelig kraft."

.."Nå da Jihad, den hellige krigen er i gang, kan ingenting
stoppe den, ingenting."
Ofrene som har overlevd denne krigen, kjenner den uforsonlige
voldsbruken -- enten de er blitt krøplinger i eksplosjoner,
holdt som gisler under flykapringer, eller torturert som Allahs
fiender.

( 1989 -- fulltekst hos nb.no )

om en kvinne gjør sitt beste for å skjule sin femininitet,
så vil han akte og ære henne likevel. Det skal nemlig en
mann gjøre -- dessuten er hun feminin innerst inne.
Hun ble nemlig skapt slik.

Arthur Bergs manns-ideal og hans kvinne-ideal hører den
gamle kulturen til.
Og det er en gåte for ham at vår moderne kultur så lettvint
og tankeløst forkaster disse verdiene.
Når vi har tapt denne kulturarven er vi for alvor et
lutfattig folk.
De som taper mest er kvinnene. De ser ikke idag hva de er
i ferd med å miste. En dag vil de oppdage det.
Det er bare spørsmål om hvor mye ugagn det må skje i
samfunn og kulturliv før de ser det, og igjen ønsker seg
respekt og rang som kvinner, ikke som etterligninger av menn.
(..)

Debatten de siste par tiårene [fra 68'er tida] har gitt
Arthur Berg rikelig anledning til å konkretisere ..
stikkord her er likestillingslov og likestillingsombud.
Begge deler har vært offer for hans penn. Og om han ofte
har falt for fristelsen til å polemisere med ironi og humor,
vil han nok forsvare det med at temaene har vært så
latterlige at det ikke var til å unngå.
Men den underliggende kultur- og ideologi-kampen har vært
alvorlig nok.

Tryggheim Folkehøgskole på Jæren annonserte i juli 1979
etter "kristen kjøkkenjente". Annonsen var i samsvar med
skolens praksis fra alle år tidligere. Men denne gangen
ble det bråk: Annonsen var ulovlig. Det var brudd på
Arbeidsmiljøloven å søke etter en kristen kjøkken-
jente. Ifølge likestillingsloven var det like forbudt å
søke etter kristen kjøkken jente , det skulle være åpent
for begge kjønn. Skolen hadde begått en dobbelt synd ved
sin lille annonse.
Som svar gjorde skolen det klart at de gjerne så at flest
mulig av de ansatte bodde på internatskolen, og at denne
kjøkkenhjelp skulle bo i et internat med bare jenter.
Altså burde kjøkkenhjelpen være av samme kjønn.
Likstillingsombudet godtok ikke den forklaringen.

Arthur Berg slo fast at styremaktene har gjort klokere ting
enn å opprette likestillingsombudet. Hvis innehaveren av
embetet skulle overgå styremaktene slik i mangel på klokskap,
lå det an til at embetet kunne bli en fare for tanke-, tale-
og trykkefriheten, samt for moralsans og kulturnivå.

-Man skal heretter visstnok fremdeles ha rett til å kalle
en spade for en spade. Men å kalle en jente for en jente,
det er noe annet.
Skjer det i en annonse, er det ulovlig.
-Foreløpig er det ikke forbudt å være mann eller kvinne.
Bare man avskaffer kjønnsbetegnelser. (..)
I samme lederartikkel gjorde Arthur Berg det klart også
uten ironi at likstillingsombudet nå var i ferd med å fremme
en slett moral, en naturstridig kultur og et fordummende
kjønnsløst språk > .

-Mot dette protesterer vi på vegne av alle kjønn. Og hadde
det ikke vært anakronistisk, skulle vi ønsket oss et mandig
neveslag i bordet mot slike angrep på den frie tanken i et
folkestyrt land. (..)
Dette er
"åndskampens fårlege semantiske folkedåring i vår tid".

Den nye ideologien har fått oss til å skifte språk, uten at
det er tenkt skikkelig igjennom hva det er vi gjør.
Det er farlig,
for den som får kommandoen over språket vårt, kan også
manipulere med vår tanke. (...)

Men ifølge Arthur Berg er det kjønnsløsheten i språket som
virkelig er kjønnsdiskriminerende. For dersom en skulle
drive upassende diskriminering når en sier "lærerinne" eller
"sykepleierske", da må det komme av at en nedvurderer en
person nettopp ved å la det skinne igjennom at vedkommende
er en hun-person.

Ideologien .. kommer også til uttrykk i den moten som vil
kle kvinner og menn mest mulig likt: Det er om å gjøre å
skjule og bagatellisere ulikheten.
Slikt gjør bare en kultur som ikke lenger har aksept for
Skaperen som skapte mennesket til mann og kvinne.

"Med dette oppmodar vi alle som ikkje er misnøgde med Vår
Herre fordi han skapte mennesket som to ulike kjøn, til å
la språk og tanke lyda skaparordningi og ikkje lyde den nye
mot-ideologien
som no krev makt over tanken og mentaliteten vår."

/

Det begynte så smått med at vi ble lært opp til å le av
en gammeldags familie-idyll: "Mor syr. Far leser."

Men denne humoren har utviklet seg til en farlig gift
som angriper selve familie-institusjonen. (..)

og til de som brenner med spørsmålet: Vasker han opp noen
gang? - kan vi svare: Ja.

( Fulltekst hos nb.no -- 1987 )

(ekstra!) Newfreespeak iverksatt : >
"et fordummende kjønnsløst språk"

..Prohibit gender specific pronouns and be more inclusive by using
gender “neutral” pronouns such as ze, hir, zir, xe, xem and xyr,
rather than he, she, him or her

Araberne er ulykkelige. Vi føler avmakt og har ikke tro på oss sjøl eller på framtida. Arabere ser bare bakover, på gullalderen da profeten og hans etterkommere levde. Folk lager fantasibilder om den ærefulle fortida. De drømmer seg tilbake istedenfor å se framover. Vi har ingen utvikling, ingen demokratier, bare ineffektive og urettferdige stater uten rettsvern, dårlig helsevesen, dårlige skoler, korrupte politifolk og elendig infrastruktur. For ikke å snakke om det daglige kaoset. Det finnes for eksempel ikke trafikkregler eller kølappsystemer, bare bråk og spetakkel.

Women had been property. Their chastity had always belonged to a man, until abortion and contraception put control of women's sexuality in the women's hands.

Noe av det arabere frykter mest, er misunnelse. Misunnelse kan skape store ulykker, sykdommer, ja til og med død. Det var mange som misunte mamma fordi hun hadde det flotteste huset, de dyreste klærne og de vakreste barna. Derfor brukte de svart magi på mamma, og derfor ble Aisha så syk at hun nesten døde. Men vi hadde også engler som passa på oss. Iraks diktator Saddam Hussein gikk til krig mot Iran, og de slapp bomber over byen vår. Araberne sier om persere at de hilser på deg med et stort smil før de stikker kniven i deg, og smiler like hjertelig dagen etter.