Bokelskere.no

Denne lå an til å være veldig lovende veldig lenge. Men så kom de fire orda jeg håpte jeg skulle slippe å lese... «he slid into her» Altså takk, men nei takk. Jeg ønsker å lese fantasy, ikke husmorporno. Jeg ble så utrolig skuffa over den påtvungne sexscenen at jeg nesten ikke finner ord. Det er helt utenfor min fatteevne hvorfor så mange moderne fantasyforfattere på død og liv må ha det med i bøkene sine. Det lager et stygt skår i noe som ellers hadde vært en helt fantastisk og upåklagelig fortelling. Masse spenning, gåter som faktisk er noe å bryne seg på (ikke disse typiske, med åpenbare løsninger som er synlige på mils avstand), og ikke minst en godt fortalt historie om seriens desidert mest interessante karakter. Av alle bøkene i serien synes jeg denne er den beste hittil. Med god margin.

Mye action, mye kjærlighet, lite annet. Av de fire bøkene i denne serien var denne den minst realistiske og mest overfladiske. Virker som forfatteren mista litt piffen på slutten her. Historien har et bra konsept som det dessverre kunne ha vært gjort mye mer ut av.

Helt OK bok, raskt og enkel å lese, masse spenning som holder interessen oppe. Likevel ble jeg ganske lei av de konstante beskrivelsene av den mannlige karakterens kropp, og det som hører til. I overkant mye sex-prat for min del, jeg har aldri vært begeistra for utfyllende beskrivelser av dét. Jeg kan tenke meg denne boka vil være populær hos dem som liker Twilight-serien.

Da jeg først begynte på denne og ble presentert for hovedkarakteren Zoey, et fosterbarn som "grew up fast and hard" tenkte jeg å nei... ikke enda en forfatter som prøver seg på å skrive om fosterbarnslivet, som de ikke har noe som helst egen erfaring fra, men boka har egentlig overraska meg positivt. Fosterbarnslivet er ikke hovedfokuset her; forfatteren gikk raskt rett på sak med masse spenning og fantasy, og jeg ble fort dratt med i handlinga og ville lese mer. Rask og enkel bok å lese, lett å henge med i handlinga, lett å bli revet med. Ypperlig bok for ungdom, kanskje mest for jenter. Feelingen her minner meg litt om "Rubinrød" og "Safirblå" osv.

Tusen takk til min bror som bad meg om å lese Brandon Sanderson! I begynnelsen kan det være litt heftig å bli introdusert for hele Sandersons fantasy-univers, med alle dets intriger, mangfold, styresett og hverdagsliv. For å si det enkelt; hans univers(er) er komplette, kompliserte og så godt sydd sammen at de rett og slett er realistiske. Men så fort du kommer deg inn i settingen (lydbok hjelper på "lesehastigheten") er resten av bokserien absolutt fantastisk! Spennende, kreativ, full av nye idéer. Anbefales på det sterkeste til dem som elsker fantasy.

Kunne ikke ha sagt det bedre selv. Kanskje mest morsom/interessant for utenlandske.

Morsom bok som beskriver sosiale interaksjoner i Norge. Garantert en god latter, både for nordmenn og utlendinger. Lettlest, anbefales på det sterkeste for enkel underholdning.

Veldig skuffende oppfølger til en god førstebok i serien. Mens den første boka fortalte mye om norsk folketro, og dro inn flere interessante karakterer og scenarier, syntes jeg at denne boka hadde alt for mye fokus på forholdet mellom hovedkarakteren Erik og hulderen Flora. Eriks følelser for hulderen ble nevnt i nesten annenhver setning, og mot slutten av boka ble jeg fryktelig lei av det. I tillegg syntes jeg det var utiltalende hvordan hovedpersonen kun ble framstilt som en helt, som en fantastisk person, når mange av valgene han tok, helt klart ikke hadde noe heltepreg. Jeg kunne ønsket mer "indre konflikt" - Erik burde ha hatt en følelse av å kanskje gjøre noe galt, når han faktisk gjorde noe galt.

Ei kort, interessant bok om runer. Gir en artig innføring i vikingtidens alfabet uten å bli fagtung eller kjedelig. Anbefales for de som er nysgjerrige på vikingtida!

Innhold
I boka «Four – Tobias’ historie» (originaltittel: Four: A Divergent Collection) blir leseren presentert for deler av Divergent-seriens handling, sett gjennom øynene til Tris’ instruktør, kjæreste og venn, Tobias. Boka er delt inn i flere kortere snutter fra Tobias’ liv, kalt Fraksjonsbyttet (The Transfer), Aspiranten (The Initiate), Sønnen (The Son), og Forræderen (The Traitor). Etter bokas slutt er det inkludert ekstrascener sett fra Tobias’ perspektiv; «Første hopper – Tris!», «Forsiktig, Tris» og «Du ser bra ut, Tris».

Bokas handling begynner med en beskrivelse av Tobias’ hverdag under farens voldelige regime, hvordan frykt, usikkerhet og trass preger livet hans. Handlingen beveger seg videre til Tobias velger sin nye fraksjon, og hans forsøk på å få en ny identitet og tilpasse seg sitt nye liv. De tre første delhistoriene i boka foregår i løpet av de to årene Tobias tilbringer i Fryktløs før Tris’ historie begynner. I den siste delhistorien, Forræderen, har Tris allerede tilbragt en tid som aspirant i Fryktløs, og denne historien strekker seg ut i «Divergent»-bokas tidslinje. I denne siste delen får leseren ta del i flere scener som også er skrevet i «Divergent», men denne gangen fra Tobias’ synsvinkel.

Tema/idé/budskap
I starten av boka forteller forfatteren at hun i utgangspunktet begynte å skrive «Divergent» ut fra synsvinkelen til Tobias, men at hun ikke syntes fortellerstemmen ble helt riktig for historien hun ville fortelle. Derfor ble «Divergent» lagt bort i fire år, til hun begynte å skrive historien på nytt, med Tris som hovedkarakter. Det virker som at Four er blitt gitt ut for å gi leserne et bedre innblikk i Tobias’ liv, følelser og tanker. I Divergent-serien er Tobias en noe mystisk karakter som det er vanskelig å forstå. Four, derimot, presenterer en gutt, deretter en ung mann som etter et liv i isolasjon er usikker på hvordan han skal forholde seg til andre mennesker, og derfor følger enkle regler for hvordan han skal oppføre seg. Boka gir et godt innblikk i Tobias’ liv, som leserne ikke har hatt mulighet til å få i Divergent-serien. I tillegg gir boka en god beskrivelse av følelser som frykt og panikk, det kan virke som om den delvis er skrevet til dem som sliter med dette, for å vise at de ikke er alene.

Personlig vurdering
Jeg lånte denne boka som e-bok fra biblioteket, etter jeg plutselig fikk en impuls om at denne måtte jeg lese. Jeg har lest Divergent-serien tidligere, og synes den var tung å komme seg gjennom; ikke min favorittserie. Tris’ karakter føltes aldri helt riktig for meg; selv om jeg forstod hvordan hun tenkte, og hvorfor hun oppførte seg som hun gjorde i Divergent-serien, likte jeg henne aldri. Og jeg må si at det er en spesiell følelse å få fullt innblikk i noens tanker og følelser, høre alle grunnene deres – og likevel mislike dem.

Tobias, derimot, stod alltid for meg som en mye mer interessant karakter, en jeg gjerne skulle ha likt å vite mer om. Å få innblikk i hans tanker og følelser gjennom Four var noe helt unikt. Tobias’ karakter gjenspeiler mange følelser og tanker som jeg selv kan kjenne igjen. Som en ekstra bonus var ikke Four tung å komme seg igjennom på samme måte som bøkene i Divergent-serien. Jeg synes dog at de tre ekstrascenene som var beskrevet etter bokas slutt, kanskje var litt unødvendige, men selvfølgelig har leseren muligheten til å la være å lese disse.

Jeg leste Divergent-serien på engelsk, og må innrømme at jeg var skeptisk til den norsk-oversatte versjonen av Four, men jeg ble ikke skuffa. Oversetteren (Torleif Sjøgren-Erichsen) har gjort en god jobb, og den eneste store forskjellen fra den engelske versjonen er navnet på fraksjonene.

Jeg kan ikke anbefale å lese denne boka hvis du ikke på forhånd har lest «Divergent». Four er helt åpenbart en ekstrabok, ikke en del av hoved-triologien, og passer for dem som har interesse for serien og kunne tenke seg å se ting fra en annen vinkel. Likevel syns jeg at Tobias’ karakter er mye mer interessant enn Tris, og jeg vil si at det er et «must» for alle som har lest hovedserien, å også lese Four. Det er verdt det. Det lover jeg.

Innhold
Thea2 begynner på en måte som umiddelbart får en til å tenke «skolelys». Senere i boka blir det imidlertid klart at det å være fagsterk ikke er hovedpersonen Theas eneste særtrekk. Boka presenterer en rekke underlige hendelser som forekommer i Theas liv; hendelser hun selv ikke klarer å forklare. Etter hvert som handlingen utarter seg blir det mer og mer klart at Thea er spesiell. Et spesielt menneske, med et spesielt liv, og en helt spesiell skjebne. For å komme til bunns i Theas opprinnelse blir leseren presentert for sagn og myter fra ørkenlandskap og arkeologiske utgravninger.

Tema/idé/budskap
Thea2; en fabel. Tittelen er i grunnen ganske beskrivende. Jeg får inntrykk av at forfatteren ønsker å vise frem myter fra en del av verden som sjelden blir omtalt i fantasybøker. Thea er ei jente som ikke helt passer inn i samfunnet rundt seg; men bokas fokus på dette er overraskende lite. Det virker ikke som om hovedkarakteren spør seg hvorfor hun er annerledes, noe som gjerne er typisk for bøker med karakterer som skiller seg ut. Det får meg til å tenke at hovedkarakteren ikke er sentrum for bokas budskap; men heller en fortellerstemme for å formidle en annen historie. En historie som er større enn noe enkeltmenneske. En historie om mytologiske skapninger som for lengst er glemt bort i gamle sagn og fortellinger.

Personlig vurdering
Forfatteren hadde meg på første setning. Selv om dette ikke var den beste boka jeg har lest, eller den mest spennende, var den absolutt interessant, og jeg var stadig nysgjerrig på hva som ventet rundt neste sving.

Thea fremsto for meg som en spesiell hovedkarakter, i og med at hun skilte seg så ut, men likevel ikke hadde den klassiske «eksistensielle krisa» som sære karakterer gjerne har. I bokas handling kommer det etter hvert fram hva som gjør Thea så spesiell, men det er uklart om hun alltid har visst om dette, men prøvd å fortrenge det, eller om det er nytt for henne. På enkelte tidspunkt kan det virke som at Thea har glemt hvem hun er, men egentlig vet om det – og utover i bokas handlingsforløp husker hun mer og mer av det. Akkurat den vinklingen på det å være spesiell synes jeg var veldig spennende; det var definitivt noe nytt for meg.

Skrivestilen som ble brukt i boka skilte seg også fra ting jeg har lest tidligere. Aldri før har jeg vært borti noen som skildrer tanker så godt som dette. Det kommer veldig naturlig fram i teksten hva som er tanker, hva som er tale, og hva som er handling, uten at disse nødvendigvis er spesielt markert med spesielle tegnsettinger. Måten forfatteren enkelt og naturlig innvier leseren i tankene til hovedkarakteren, er rett og slett imponerende.

Boka får selvfølgelig ei lita stjerne i margen fordi handlinga utspiller seg i Norge, i Trondheim. Måten forfatteren har koblet sammen eksotiske ørkenmyter med de norske fjellene er svært delikat, og virker ikke unaturlig eller påtvunget.

Jeg gir denne boka terningkast fire, da den ikke skilte seg ut som eksepsjonelt god, men likevel var interessant og verdt å lese. Yngre lesere som er interessert i mytologi vil antakelig like denne boka; så jeg anbefaler den til dem. Ellers, hvis du er nysgjerrig og åpen for noe nytt, uansett alder eller interesse; så passer den for deg også.