Bokelskere.no

Jeg må innrømme, Much Ado About Nothing er ikke det Shakespeare-stykket jeg har fått mest ut av, til tross for at ordvekslingen mellom Benedick og Beatrice er veldig skarp og fornøyelig, for ikke å glemme den godeste Dogberry. Men jeg synes faktisk Twelfth Night er morsommere, om enn ikke like sitatvennlig. ;-)

Jeg vil anbefale deg Laurence Oliviers adapsjon av stykket. Han har jo inkarnert det vi kan kalle den 'engelske djevelskapen' i seg selv, skjønt det kanskje er blandingen mellom Oliviers stemmeføring og Shakespeares penn som har æren for denne fremtoningen. Man blir aldri lei av å høre ham deklamere.

Jeg får sjekke det ut en gang! Selv tar jeg av og til tatt turen innom Bybroen antikvariat; trivelig sted. ;-)

Skulle tro at "turer i fine høstkvelder" i seg selv bringer tilbake lysten, den fine stemningen gir en jo gjerne appetitt på poesi, og hvis ikke, vel, da har du alltids de stygge høstkveldene – eller jeg vil kalle dem de trivelige – da det er obligatorisk å sitte i godstolen med en bok på fanget og en kopp te dampende i hånden, mens regnet forgjeves slår mot fønsteret.

Kan hende er det bare en myte – hvem er jeg til å hevde noe? – men hva med "kvinner liker slemme gutter"? Et forenklet svar, kanskje, eller et utgangspunkt. Vi har jo også den at "skal du vinne kvinnens hjerte, så fri til dem i en begravelse". Hehe, men dette er bare svada. Selv synes jeg Gloucester er overmåte full av sjarm, fordi han er så fullblods bedervet og alt annet enn sjarmerende av karakter.

Kanskje er det med loppemarked som med moltebær og kantareller, men vet noen om et kommende bruktboksalg i Trondheim?

Jeg må nok, som herr Taklo før meg, ta på min hvite hjelm og ri ut i ærefull strid. Selvsagt kan man stille spørsmål ved hans leseteknikk, men det burde også være selvsagt at spørsmålet da bør stilles til ham direkte. Han har sikkert mer lyst til å svare selv enn å bli snakket om bak sin rygg (så langt det er mulig å "bli snakket om bak sin rygg" på internett).

Det som gjør denne tråden annerledes, som du selv sier i din siste setning, er at "den handler om en spesifikk person". En skummel forskjell, vil jeg mene. Det er en grunn til at debattspalter i de fleste aviser ikke trykker personangrep. Nå tolket jeg ikke det du skrev som et angrep(!), nei, men andre kan tolke det slik, mest av alle personen som du stiller spørsmål ved. Det eneste som skal til for å hindre et slikt inntrykk, er en enkel omgjøring av tiltaleform. Istedet for å skrive "Hvor godt får han faktisk satt seg inn i en boks handling og mening?" heller skrive "Jeg klarer selv ikke å sette meg inn i en boks handling hvis jeg leser fort."

Et hus blir ikke fattigere av den grunn at det mangler bøker der, men hujameg! hvor rikt det blir hvis det står en bokhylle der med vakre permer og titler som vekker nysgjerrighet og erindring! Det er mange ting i denne verden som tilfører rikdom til et hjem, skjønt litteratur er livets brød for meg. Er jeg på besøk hos noen og finner en av mine yndlingsbøker i en fin innbundet utgave, velholdt og luktende gammelt, blir jeg mør i beina resten av dagen, som om jeg har spist sjokolade og drukket konjakk, eller noe i den dur.

Fortidens vismenn leste ikke bøker, men vandret alene gjennom fjell og ørken og spiste sand, honning og geiteost - i det minste er det dét som er vårt romantiske bilde av disse gråskjeggete høypannene. Visdom kommer ikke fra bøker, men av å ta lærdom av motgang. Nåvel, det er en fin tanke iallefall. ;-)

En god bok forlanger leserens oppmerksomhet, og en god leser er villig til å skjenke den det. Det mener ihvertfall jeg. ;-)

Snublet over den på biblioteket og kan ikke si jeg angrer på min nysgjerrighet da jeg bestemte meg for at "hm, ja kanskje dette er noe!" Tror jeg var i den rette sinnsstemningen jeg også, ikke som følge av bakrus, men etter å ha lagt meg sent, stått opp tidlig og drukket svært så besk kaffe.