Bokelskere.no

Det er jo helt høl i hue, men kan ikke la være å le. Privatisering av bibliotekene og salg av sprit på bensinstasjoner, prikk prikk prikk . . .

Ja, det er et fint dikt (og musikken var også skjønn - takk! visste ikke om den). Selv om jeg har lest nær alt av Yeats lyrikk, så merker jeg at det er lenge til jeg blir ferdig med ham, om noen gang. Jeg har et gjensyn med ham nå i ferien, og ordene blir varmere for hver dag som går.

Neinei, jeg er nok ikke ferdig med Portrait ennå, bare lest de første par sidene. Men det lover godt, jeg har ledd rikelig allerede, f.eks. av slikt tull som O, the green wothe botheth, haha, steike hvor bra han skriver. Tenkte å prøve meg på Portrait før jeg gir meg i kast med Ulysses. Men av det lille jeg så langt har smakt, virker Joyce å være en forfatter jeg kan like.

«It sometimes seems to me that I can hear wine talking – he speaks with his soul, with that voice of the spirits which only spirits can hear and understand - and says: Man, my beloved, I want to sing out to you, despite my prison of glass and my bolts of cork, a song full of fraternity, a song full of joy, light and hope. I am not ungrateful; I know I owe you my life, and I will reward you. I will pay off my debt to the full; for I feel an extraordinary joy when I tumble deep down a throat parched by hard work. The breast of a decent man is a dwelling-place that I far prefer to these melancholy and impassive cellars. It is a joyous tomb in which I eagerly accomplish my destiny.» - Charles Baudelaire.

Baudelaire og Scott Fitzgerald er de to som kommer meg til tankene (foruten Hemingway, men han er jo nevnt). Det er også en minneverdig scene i Trolldomsfjellet hvor Hans Castorp drikker portvin alene på høyfjellet.

Jeg kan forsøke å gi deg et svar, men unnskyld rotet! Jeg har forøvrig kun erfaring med litteraturvitenskap på NTNU, og jeg er ennå ikke ferdig med min bachelor. Mitt inntrykk er at det er veldig åpent, både når det gjelder valg av litteratur og hvordan man ønsker å vinkle. (En kommentar her kan være at det er flere som skriver masteroppgave om Ingvar Ambjørnsen enn om Ibsen, altså, det synes ikke å være noe despotisk klassikerhierarki på universitetet). Basisemnene (som Iselin nedenfor har delt pensumlisten for) er imidlertid obligatoriske og urokkelige, så kanskje dette er det du etterlyser som det man bør lese "for å kunne utøve faget på en skikkelig måte" og "for å kunne vite noe kvalifisert om bredden", i det minste et minimum. Begrepsapparat og metodekunnskaper tilegner man seg fort - med litt prøving og feiling - ved å skrive analyseoppgaver i disse basisemnene, og her er det naturligvis pensumet man skriver om. Det finnes også et litteraturvitenskapelig leksikon. Jeg vet ikke hva du mener med "de ulike kategoriene litteratur", mener du retninger, f.eks. formalisme og strukturalisme? Som jeg skrev innledningsvis er faget veldig fritt, men det preges selvsagt av foreleserne, hva de spesialiserer seg i og hva de synes om. Noen har en forkjærlighet for kjønn og feminisme, andre for nykritikk eller Nietzsche. Men fordypningsemnene (som kommer etter man er ferdig med basisnivå) kan man heldigvis velge og vrake imellom; det er ikke så uhyre mange, men nok til at man kan være litt selektiv og følge sine egne lyster. Foreleserne er naturligvis ikke tyranner, men trivelige folk.

Så langt har det vært lite Dostojevksij, og Vesaas dukket ikke opp på pensum (han er vel å finne på Nordisk), men det må likevel sies at vi i en forelesning måtte sette oss i grupper og rake opp i symbolbruken i en novelle av ham, hehe, huff.

La meg svare deg, det du skriver til å begynne med, min rolle forteller at jeg må - og ta naturligvis dette med en klype salt, jeg er jo ikke helt habil! Hamsun er slettes ikke utdatert, nei, det er nåtiden, ja nåtiden nemlig, som har skrånet ut. Språket hans er så opprinnelig som det kan bli. Nåh, i det minste for meg som har lest ham så mye at jeg rusler rundt og tenker med hans ord; det høres riktig ut, mens radikal bokmål får det til å vrenge seg i meg, haha.

Det var en overdrivelse ja, det er heldigvis ikke slik. Hvem er det forøvrig som bruker et ord som "sleskhane" nå til dags, eller, heh, om det noen gang har blitt brukt, jeg kan ikke huske å ha lest det noe sted. En overdrivelse riktignok! dog mer enn dét. Det er vel et fåtall som tenker slik jeg beskrev i mitt innlegg, men jeg mener nå å ha blitt møtt av en slik reaksjon likevel. Ellers hender det ofte at det er en gjensidig forlegenhet, at hverken jeg eller den andre vet hva vi skal snakke om, hvor landet ligger, at jeg er redd for å "vise meg frem" og den andre er redd for å "bli ledd av". Ja oftere er det slik, en misforståelse altså. Noen blir jo til og med begeistret.