Bokelskere.no

Interessant. Eg og er usikker på om Romeo gjer ein tragisk feil, men ein kan vel kanskje seie at han er fulgt av ulykke. Først vert han indirekte skuld i drapet på Mercutio, drep Tybalt i raseri, og vert forvist frå Verona. Så er det brevet frå Broder Lorenzo som ikkje når frem, og til slutt det at han når frem til Julie, litt for tidleg..

Det einaste som kan verke som Romeo sin skjenesvangre feil er at han sniker seg inn på Capulet-festen..

Eg lurer på om Romeo er eldre enn Julie? Var det ikkje vanleg at unge jenter vart gifta vekk til gamle gubber, sjølvsagt har han ganske mange ungdommlege trekk, men han kan jo vere ein barnleg 20 åring, eller litt treig 30 åring for alt vi veit - Juliet er vel den einaste som vi får bekrefta alderen på, og etter all den lediggangen ho opplever trur eg ho ville kasta seg over kven som helst som gav ho merksemd..

Men Julie er vel, som du seie, meir moden.

Lenge siden jeg har lest den, så husker ikke helt hva og hvorfor...men husker jeg følte at jeg inne imellom ble forvirret og at det var mye fakta som gjorde det litt tungt og rotete. Men jeg husker jeg at jeg sammenlignet denne og Dan Browns siste bok, men denne var helt klart bedre. Av denne triologien (Sirkelens ende, paktens voktere og lucifers evangelium) så likte jeg paktens voktere aller best!

Stjernene har alltid skulda! ;)

Eg trur at både Romeo og Julie er meir forelska i følelsen av forelskelse enn i kvarandre. Begge er altfor mykje med på notane til at det kan vere snakk om noko anna enn eit gjennsidig behov for å fylle ut tomrom i liva sine.

Elles er eg veldig enig med det du seier, når det kjem til følelsane til hovudpersonane - og eg må innrømme at deira dødsfall gjorde langt mindre inntrykk på meg enn drapet på Mercutio (og kanskje tosken Paris!). Om dette har noko å gjere med at eg ikkje følte at Mercutio fortjente å døy eller om det bunnar uti at eg heile tida var viss på at emo-kidsa kom til å drepe seg sjølve, er uvisst..

Eg og las stykket på både norsk og engelsk, og synes at dette er den beste omsettinga (av dei eg har lese så langt). Originalen har eit meir flytande, poetisk språk, men det var fleire partiere eg likte betre på norsk..

Sjølv om eg har sett fleire filmatiseringar og lese fleire bøker som har basert seg på dette stykket, vart eg overraska over kor lite eg tenkte gjennom dette medan eg las. På førehånd hadde eg bestemt meg for å finne minst 3 argument for at stykket ikkje er tidlaust. Eg fann ingen som var nemneverdige..

No som du har lese stykket bør du prøve deg på filmen "Romeo + Juliet" av Baz Luhrmann, den er utruleg bra! =)

"Alderen har ikke stort å si - med mindre du er en ost"

Hahahahahaha!

Ja eg skjønar godt at du ikkje vert lei, stykket er absolutt gjenlesbart. Stykket passar nok bra på ein ungdommskule. Der er vel elevane i rette alderen for å kunne kjenne seg igjen i karakterane. Sjølv vart eg overraska over kor unge Romeo og Julie er, eg var klar over at dei ikkje var gamle, men eg hadde sett for meg 16-17 år, ikkje 13-14..

Eg og trur Lorenzo er ein klok mann, og han gjer jo sitt beste, men det er vel litt vanskeleg å kunne gripe inn når skjebnen allereie er bestemt for dei to, som vi ser av prologen: "Av disse slekters skjebnesvangre skjød får et par elskende sin levefrist, som stjernene forkorter." Dette viser jo også til dei gamle greske tragediene, som Kong Oidipus, der skjebnen alltid er bestemt, og ikkje kan endrast.

Når det kjem til Tybalt og Mercutio, har eg mest sansen for Mercutio. Han er brautande, men ynskjer ikkje anna enn å vise seg (trur eg), Tybalt er eit anna stykke, han verkar aggressiv og vond. Men Mercutio sitt drap var vel eit uhell frå begge si side? Eg fekk i alle fall inntrykk av det.

Men ein ting eg lurte litt på. Er det ei slags seksuell spenning mellom Lady Capulet og Tybalt? Eller er eg heilt på viddene her?

Ja det kan verke litt urettferdig at Mercutio, som ikkje har noko med striden å gjere, vert offer for den, indirekte på grunn av Romeo, men dette mordet er vel ein slags katalysator for dei neste elendige hendingane.

Ja Julie sin frykt for å fortelje foreldra sanninga er også tragisk, men ho er jo ikkje like fri som Romeo. Er Paris eit dårleg gifte for ho? Personleg synes eg eigentleg at han berre er irriterande. Kvifor er han i det heile på kyrkjegården? Er det berre for å vere endå ein trist skjebne?

Eg synes at Baz Luhrmann sin filmatisering av stykket er svært bra. Handlinga har vorte modernisert, men er samstundes tru mot originalen. Dette viser vel kor tidlaust dramaet kan vere.. "Sukk" no må eg vel sjå denne filmen igjen også ;)

Eg og var ganske så nøgd med stykket. Trur kanskje at dette kan kome av at eg kjente til historia frå før.

Den karakteren eg likte best i stykket var Broder Lorenzo. Han fremstår som ein litt klønete hjelpar, men han ynskjer jo berre dei to elskande det beste. Likevel kjem han også med fleire åtvaring til Romeo som: "Wisely and slow; they stumble that run fast." Med dette meinar han at Romeo må ro ned den ildfulle kjærleiken han nærer, elles kan det gå gale.

Ein kan jo også stille spørsmål ved om den altoppslukende kjærleiken som vert presentert her i stykket, kan vare..

Ein annan karakter som eg likte godt, var ammen. Ho er ei småkåt og jordnær matrone, som er med på å bringe litt humor inn i stykket.

For sjølv om stykket er ein tragedie, er det jo også mykje humor å spore her. Sverdkampane inneheld mange artige og kommentarar, og stykket kan fungere som ein komedie, frem til vendepunktet, der Tybalt drep Mercutio.

Kven er så den mest tragiske av dei to heltane? Romeo er utan tvil ein ulykkesfugl. Alt går gale for han, og dette påverkar alle som er rundt han. Men Julie lar seg jo vikkle inn i dette nettet, sjølv om ho kanskje kunne ha vorte lukkeleg med ein annan mann.. Kan vi seie at Broder Lorenzo har ein del av skulda? Det var jo han som arrangerte Julie sin "død".

Thoughts? =)

Hei. Jeg lurte litt på om det var en interesse/mulighet for å lage en funksjon under "finn bøker" der man kan hake av ulike kriterier som i en nettbokhandel? For jeg drev akkurat å søkte litt på en amerikansk forfatter, Kathy Reichs, for å finne ut om hun hadde flere bøker på norsk enn "de døde kaller" Men det jeg da opplever er at de norske versjonene havner litt inne imellom de engelske...så man må bla igjennom alle siden for å være sikker på at man har sett alt. Så jeg tenkte at det kanskje hadde vært lettere å kunne krysse av for f.eks "norsk" og da fikk opp kun de norskspråklige, og omvendt, "engelsk" for å få opp kun de engelskspråklige.

Altså skal du ha boka i din eie i all evighet, så for all del. Men jeg gjør aldri det selv, for plutselig vil jeg rydde litt opp i samlingen min...og jeg vet med meg selv at jeg hater å kjøpe brukte bøker som er skrevet i. Jeg samler på frøken detektiv/nancy drew...og disse fås de aller fleste kun kjøpt brukt. Og halve samling min er rablet ned for omtrent alle av disse bøkene er skrevet i. Noen nøyer seg med navn og kanskje en dato...og noen er flinke og bruker gråblyant. Men mange bøker er faktisk rabla helt ned med farger og kulepenn og stort NAVN som tar hele siden. For meg blir det å herpe boken. For eksempel i dag var jeg på bruktbutikken, og der var det posesalg på bøker...100kr pr. pose eller 20kr pr. bok. Og det er jo spennende...men jeg kjøpte ingen, for de hadde "merket" alle bøkene med å ta en rød sprittusj å dra langs toppen av boken(på papirsidene.) Det var rett å slett stygt!

Kanskje jeg er litt prippen men...

Jeg leste veldig mye H.C Andersen som liten, og hadde en stor rød eventyr bok med ett godt utvalg eventyr. Ellers så har jeg en bok med eventyr, sagn og historier fra verdenshistorien som jeg har lest mye i. Boka heter "Familiens Store Lesebok" av William J. Bennett og EX Libris forlag.

Jeg kan nevne noen av eventyrene jeg likte(er):

1. Askeladden og de gode hjelperne
2. Den lille piken med svovelstikkene
3. Da musene holdt møte
4. Froskeprinsen
5. Haren og skilpadden
6. Tommelise
7. Den standhaftige tinnsoldaten

Husker at klassen min i syvende klasse holdt teater i forhold til den faste basaren vært år. Og da gjorde vi eventyret om de tolv vilendene, jeg spilte heksa :p Hehe...har også en filmatisering av det eventyret, og synes historien er fin, trist og rørende.

Da har jeg avbrutt "Hjemkomsten" for 2. gang. Likte "Øya" veldig godt, og gledet meg til denne, men den fenger bare ikke. Leste en kommentar her om at første del var terningkast 1 og siste del kast 6. Har lest de første 160 siden uten at det er det helt store. Kjedelig og langdrygt. Blir det ENORMT mye bedre etter 200 sider?

Artig! Godt å høyre at eg ikkje er den einaste av hankjønn som er teknisk tilbakeståande. Og eg skal prøve å heve "selvfølelsen" deira neste gong =)

Sjølv lese eg faktisk ein del "gjør det selv" bøker, som "enkel muring og støping", "terasser på en, to, tre", "fliser og flislegging", for å nemne nokon. Dette gjer eg ikkje for å tillegne meg desse eigenskapane, men for å skjønne prinsippet og dermed få ein viss tryggleik, ikkje fordi eg kan gjere det, men fordi eg veit korleis andre kan gjere det - skjønar du? =)

Hehe, godt forslag! ;)

109 bøker er ikkje så verst, men med tanke på at vi samla har lese omlag 2000 bøker og berre 100 av desse overlappar er det likevel ikkje så mykje =)