Bokelskere.no

uff..vet ikke om det er flaut men...Harry Potter-bøkene. Satt akkurat å vurderte om jeg skulle lese opp igjen bok nr. 6 og 7.

Eg synes boka var bra, men ikkje fantastisk, ettersom det var ein del partier som var litt langdryge og kanskje litt kjdelege..

Ei bok eg kan anbefale deg, som (eg meinar) liknar ein del på denne, er Elizabet Kostovas "Historikeren".

Om Shakespeare faktisk har meint at Julie sin "true love" er Paris, og at dei kunne leve lukklege alle sine dagar, om ikkje Julie hadde drepe seg pga flørten Romeo,synes at dette vitnar om ein ganske så svart humor. =)

Eg føler at alle dei mannlege karakterane i stykket, med untak av Benvolio, verkar ganske så blodtørstige. Men nei det er nok ikkje godt å vite korleis Capulet tenkjer når han let Montague gutane vere att..

Det var ei fin liste.

Det er vel moderne sett i forhold til eldre tider, kanskje? Ikkje moderne i forhold til vår tid.. Men riktig, det er stort sett snakk om den første halvdelen av det 20 århundret, så altså ei god stund sidan..

vel...jeg opplevde det omvendte nå for et par dager siden. Jeg skulle starte en ny bok, men har lagt den ifra meg og skal prøve meg på den igjen senere...for jeg ble så ekstremt irritert over forskjellen. Jeg elsker TV-serien bones, som er basert på bøkene om Temprence Brennen av Kathy Reichs. Jeg begynte på boken "de døde kaller." Men jeg skjønte fort at tv-serien hadde gjort om på hele hovedkarakteren. For Temprence aka. Bones, var ikke den samme i boken som i serien. Boken er sikkert bra den, men siden jeg ELSKER serien så ble jeg sur på boka...enda den er opphavet til alt. I serien har Bones en helt annen personlighet en i boka. Og det er personligheten hennes som er i fokus og som bygger opp under hele karakteren hennes og hvordan handlingen føres fremover i serien. I serien mangler hun totalt de sosiale antennene, ser ALT og da mener jeg ALT som fakta, og er ikke så flink til å skjønne ironi og spøker, og hun har ikke det samme følelserregisteret som andre "normale". Mens i boka så var hun en ekstrem tankefull og følelsesmessig person. Det ble helt feil for meg!

Hei. Jeg er på utkikk etter serien om de seks søsken av Joan L. Nixon. Jeg har den fjerde boken selv, "den store festen", og ønsker meg veldig gjerne resten. Jeg vet at første boka i serien heter "seks søsken", den andre heter "mistenkt", så "Ulykkesfuglen", så er den jeg har selv allerede nummer fire, nummer 5 er "Et farlig løfte", nummer 6 "Hemmeligheten" Trur det bare er de seks.

Jeg simpelten elsker Harry Potter, men skjønner at du ikke mener noe vondt med kommentaren din, at du bare ønsker å si din mening...synes det er bra å få innspill fra alle vinkler :)

JA TIL MERE POTTER! :p hehe

Hei, nei vet du jeg har bare sluntret unna vær gang, det blir liksom alltid en annen bok. Men jeg skal få lest den, det lover jeg! :p

Jeg elsker å eie bøkene selv, så da jeg har råd så løper jeg til nærmeste bokhandel å skaffer meg en ny bok til hyllen min. Men jeg er også fryktelig glad i å gå på biblioteket. Så min uvane er heller nesten motsatt. Jeg kjøper masse nye bøker, som jeg kan sitte å beundre, men så får jeg ikke lest de for inni underbevisstheten min så vet jeg at jeg har hele livet mitt på å lese de. Og da går jeg heller på biblioteket å låner, for da har jeg bare en mnd, og med det "presset" så leser jeg enklere (ut) en bok.

Jeg føler jeg har fått lesergleden inn med morsmelka, for min mor er også en stor lesehest. Jeg husker jeg fant frem til gleden ved et bibliotek helt på egen hånd, og at jeg leste bøker helt fra starten av med eget initiativ. Men mamma bygde en del oppunder den gleden etterhvert som tiden gikk, så jeg føler at grunnen til at jeg fortsatt elsker bøker er fordi jeg har blitt lært opp til det.

Og da har jeg lagt til Sort messe på leselista mi :)

Oi, dette var faktisk litt vanskelig. Jeg leser mest underholdningslitteratur som ikke gir meg spesielt mye følelsemessig. Så dette blir kanskje ikke de beste eksemplene men...;

1. De gales hus av Karin Fossum(denne fikke meg til å både le, gråte og tenke!)
2. Brødrene Løvehjerte av Astrid Lindgren/Den store festen av Joan L. Nixon
3. Den niende innsikt av James Redfield

Tja, eg tvilar på at det finnes mange mennesker som kan seiast å ha den "dannelsen" som det her er snakk om..

Sjølv såg eg på dette sitatet, som ein slags "litteraturteoretikarens trøyst" - det er berre eit fåtall som leser tekstene det her er snakk om, men teoretikarane kan trøyste seg med at dei er heva over resten av oss og har "de dannedes dannelse".

Leo Löventhal hevder at Hamsun (og Ibsen) høyrer til høgdepunktene i den ideologikritiske tradisjonen, så det er nok godkjent å lese desse for å oppnå "dannelse". Om du ynskjer å verte endå meir "danna", skal du vissnok lese Balzac og Thomas Mann.

Lukke til på vegen mot "de dannedes dannelse".

Øhh...jeg hadde nok endt opp med å brent inne skjønner jeg...desutten hvis jeg likevel kommer meg til bokhylla mi(den står litt dumt til) før jeg må ut, så er det da vel enkelt nok å ta med både 2 og 3 bøker i slengen. Men så klart det vet du jo...det var jo bare et scenario for å finne ut hvilken bok man setter høyest. Alle bøkene mine kan igrunn erstattes, det må nok litt mer arbeid til for å få tak i noen i forhold til andre, men det lar seg gjøre. Men en som betyr mye, og som i å for seg faktisk er uerstattelig når jeg tenker meg om, er en gammel barnebok jeg fikk av min mormor; "Petter og skøyestrekene hans." Ellers så vurderte jeg å skulle ta med meg faktaboka "Leonardo da Vinci Notatbøker"

Dette er den beste boka om kaniner som finnes, etter min mening. Anbefaler ALLE kanineiere å lese denne boka, fordi her får man virkelig innsikt i det fantastiske dyret. Alt fra kosthold, sykdommer, behandling og atferd er det skrevet om- ingenting utelatt :)

Eg skreiv tidlegare ein teori om at Romeo var gamal (eldre enn Julie) Vi får vel ikkje vite kor gamal han er, eller?

Prologen passar i grunnen ganske godt. Den viser oss at dette er ei tragedie, til tross for all humoren ein kan spore i byrjinga. Humoren henger vel i grunnen med gjennom heile stykket, sjølv om den endrar form frå "komediehumor" til galgenhumor (tragi-komisk?). Det er jo i grunnen litt komisk med broder Lorenzo som skal ordne opp, kjem for seint, også går han heim..

Eg trekker tilbake det eg skreiv om Fru Capulet sin seksualitet, det var nok minner frå filmen - der ho er veldig seksuell ;)

Kan hende at Tybalt ikkje er så mannevond, men han er i alle fall mindre sympatisk enn til dømes Benvolio som truleg er den mest reflekterte av karakterane i stykket.

Forresten har du tankar om kvifor Capulet godtek at Montague-gutane er tilstades på festen hans. Er han brisen? Tenkjer han på åtvaringa frå fyrsten? Eller ynskjer han ikkje å øydelegge ein vellukka fest?

Paris er ein fjott! Men han er nok snill og godtruande. Han hadde heilt sikkert vore eit betre gifte for Julie enn Romeo.. Trur du karakteren Paris har noko å gjere med Illiadens Paris?

Hehe eg såg klippet du linka. Det var grusam overperformance, etter mitt syn, sjølv om eg ikkje høyrte kva dei sa. Likte kommentaren: "wow romeo was a very horny guy lol" ;)

Tja, eg vart i alle fall forbløffa over kor godt eg likte stykket ;) Men eg er enig i at historia kanskje er litt for familiær til at ein kan oppleve dei heilt store overraskingane.

Hmm, eg skjønar kva du meiner. Sjølv er eg også veldig skeptisk til moderniseringar av klassiske verk. MEN akkurat denne filmen synes eg var veldig gjevande.

Enig i at Julie sin oppvåkning rett før Romeos død er med på å forsterke det tragiske, mon tru kva tankar som farer igjennom han i det han trekker sine siste drag med luft. Andre trekk eg likte med filmen var at Romeo truleg var høg på partydop første gong han såg Julie, og pistolar med våpenmerket "Sword" som Anja nemnde under (eller over..)