Dette var som å lese en dårlig feature-artikkel i Dagbladet. Formen var altfor journalistisk for min smak, og når sitater av tilfeldige personer som nesten ikke kjente Iggy er flettet inn i hver femte setning ble det slitsomt å lese. Jeg pleier alltid å lese minst hundre sider av en bok før jeg gir den opp, men denne gadd jeg rett og slett ikke kaste bort tiden min på.
Denne boka er genial, den beste jeg har lest av Nærum hittil. Han har gjennomskuet hele det norske samfunnet og gjort noe morsomt ut av det - igjen. Anbefales.
Hmm...jeg trur jeg vrir litt på min egen regel, også sier jeg at det er en bok... Da ville jeg tatt med meg ei dagbok. Ei jeg allerede hadde skrevet masse hendelser i men som likevel har mange blanke sider igjen. For da kan jeg lese og minnes, og drømme tilbake gjennom gamle notater. Samtidig som jeg kan skrive nye opplevelser og tanker som jeg kan lese igjen senere.
Møkkajobb og Engelen fra helvete er to av yndlingsbøkene mine. Moore er helt genial, og jeg gleder meg til å lese mer av ham. :)
Men jeg må fortelle om en gang det omvendte på en måte skjedde med meg. For jeg har lett for å dømme ei bok av omslage og teksta bak. Og en gang da jeg var yngre så skulle skolen jeg gikk på ha loppemarked, og mange gamle bøker fra skolens eget bibliotek ble solgt. Og alle elvene skulle få velge seg ut en bok vær de skulle få gratis. Akkurat da jeg skulle velge min bok var det veldig mye folk der og utrolig uoversiktelig. Ved første overblikk fant jeg ingenting iøyenfallende. Så da bare tok jeg tak i den første bok jeg klarte å nå og tok med meg den. Boka så og hørtes døn kjedelig ut. Coveret var hvitt med et slags maleri foran av et jente ansikt. Trur boka het "Karin", noe som igrunn er en kjedelig tittel. Og omtalen bak var ikke helt den store. Så boka ble bare lagt bort. Men i senere tid så valgte jeg likevel å lese boka av ren nyskjerrighet. Å jeg ble så positivt overrasket. Boka var kjempenydelig. Den handlet om livet til en liten jente sett gjennom hennes egne øyne da hun var liten. Hvordan verden oppfattes for hu osv. Den var kjempefin!
Hva med Stolthet og Fordom av Jane Austin. Vet ikke om den er så lettlest da, men hørt den skal være veldig fin og romantisk.
God idé. Det hadde vært fint.
Joda, men er det ikke nok at den vises på diskusjonsforumet? Men jeg synes egentlig Karins idé var bedre.
Det var en god idé. :)
Dårlig "chic-lit" for å si det mildt. Flåsete og tåpelig, og ikke på en god måte. Forventer ikke at dette skal være litteratur på sitt sterkeste, men språket i denne boka var grusomt.
Kanskje de gamle listene kunne vært der "Aktive bokelskere" er nå? Den lista er vel ikke akkurat kjempenyttig.
Stillheten senket seg over oss som en osteklokke.
ååh...så nydelig det var. Hvem drømmer vel ikke om et slikt sted?!
Jeg har lest de første 4, og jeg synes club dead var den mest underholdende av de. Ble på en måte "oppfriskende" og nytt ved at Bill ble byttet ut med Eric- en mye mer interessant karakter. Jeg digger serien, og har store planer om å fortsette!
"En eller annen gang i løpet av dagen hadde biene omsider greid å fly avgårde."
Jeg er nettopp kommet over grensa mellom Mexico og USA, sammen med den vakre jenta Jamilet som er på vei til Los Angeles i California.
Min personlige favoritt er "Silkesvarten". En klassiker! Har lest den opp til flere ganger, og blir aldri lei.
Husker jeg leste den flere ganger som liten :-) men jeg husker ikke hva den handler om lenger
Du er ikke gal selv om du tror på ting som ikke fins. Du er gal hvis du er alene om det. Der ligger forskjellen på religion og galskap.
Jeg var så heldig at jeg hadde nynorsk som hovedmål fra første til tiende klasse, så det er ikke noen hindring for meg om en bok er skrevet på nynorsk. Men jeg foretrekker bokmål.