Det verste tullet jeg har lest på lenge. Inneholder sikkert mange gode poenger og interessante vinklinger, men så langt jeg kom var den blottet for gode begrunnelser og resonnementer. Når så da undertonen er noe sånt som at menn er onde og kvinner stakkarslige og uskyldige, da faller jeg av lasset. Hvis noen vet om bøker som skriver kritisk rundt dette med "skjønnhet" på et litt mer voksent plan, så tar jeg gjerne i mot tips.
Jeg hadde gledet meg til denne, men det tunge og tørre språket gjorde at jeg rett og slett ikke orket å fullføre. Interessant tema, dødt fremstilt.
Men hun hadde den selsomme formen for hersketrang, den uopphørlige hangen til å hevde sin egen vilje, som er ett av tegnene på sinnssykdom hos den moderne kvinne.
Også av denne grunn snakker man aldri om seg selv som noe fast og entydig. Om noen gjør det, åpenbares alltid egoisme og manglende selvinnsikt.