Er nok ikke en blodfan av bøkene til Jo Nesbø, men har likt Snømannen og Blodmåne, som var noe mørke. Så hvordan gikk det med Natthuset?
Et lite snev av krim
Natthuset er en enkeltstående bok og en bok som er noe uvanlig til Nesbø å være. Nesten som om det er et skriveeksperiment, eller noe. Mange har stemplet den som horror, men synes heller at det er spenningsroman med noen få horrorelementer. Man forbinder jo Nesbø mest med krim.Den har jo dog et snev av krim av seg, da noen kanskje forsvinner.
I Natthuset møter man fjorten år gamle Richard som har vært gjennom en del utfordringer allerede. Han mistet foreldrene sine i en tragisk ulykke, og derfor flytter han inn hos tante og onkel i Ballatyne. Richard vet at han ikke er populær, men han har noen få nære venner som han henger sammen med. I området er det et beryktet hus som visstnok står tomt, og som med mange slike tomme hus, oppstår det en del historier. Men er de sanne? Da Richard og en kompis tulleringer fra en telefonkiosk (hvis noen husker hva det er ...) , skjer det noe skrekkelig. Kompisen som ringer, blir nemlig spist opp av telefonrøret. Richard hører til og med bein som knaser, og spiserøret som smatter. Etter det blir kompisen meldt savnet. Politiet og andre mistenker Richard, siden han var den siste som så denne personen. Richard forteller sannheten mange ganger, men selvfølgelig er det ingen som tror ham.
Senere blir han også vitne til andre merkelige hendelser, og under en skolegjenforening mange år senere, da han kommer hjem som en berømt forfatter, får han godt mulig en del ubahagelige overraskelser.
Nesten som pensumlesing
Jo Nesbø skriver godt, han. Det har han vel alltid gjort, men det er ikke alt som fenger. Det gjorde ikke denne. Natthuset er på bare 219 sider, men likevel tok det flere dager å fullføre den. Det føltes ut som å lese pensum. Man vet man må lese det, selv om man kanskje ikke vil. Det er jo helst noe man ikke vil føle når man skal lese en bok. For er det noe jeg er allergisk mot, så er det pensum. Nå som man er ferdig med skoletiden, er det noe man helst vil slippe i ettertid.
Litt spesielt at en person blir spist opp av en telefon før, men har helt sikkert sett det på film. Så en pluss til kreativitet der, og Nesbø er god på å beskrive karakterer man ikke liker. Fikk ikke bånd til noen av dem, og det spilte ingen rolle hva som hendte med dem. Natthuset er en coming of age/oppvekst spenningsroman, men som føltes mer ut som en ungdomsroman. Så ikke den beste boka av Nesbø, dessverre. Men digger coveret. Det oser skrekk fra 80-tallet. En stilart som jeg har sansen for, og derfor jeg fikk veldig lyst til å lese den. Men håper på en mer engasjerende bok neste gang, samme om det er med eller uten Hole.
Fra min blogg: I Bokhylla
Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse.
Takk for svar og hygg deg med videre lesing.
Ja, men her er tema hva/hvilke bøker man leser DENNE helgen så da kan du kanskje som et minimum starte med å fortelle det…?
Det er mulig at det kun er jeg som reagerer, men jeg skulle ønske at denne diskusjonen ble holdt i andre «tråder». Dette er en «tråd» om hva ulike deltakere leser denne helgen og Lillevis opprinnelige innlegg dreide seg om det. Såvidt jeg kan se forsøkte hun å holde diskusjonen utenfor denne «tråden».
Vannflaske siterer Ett minutts stillhet av Cecilie Enger
14:38, 8. desember 2023 Ingen har det som favoritt.
Ord og setninger lukkes inne. Er innestengt i meg, som fanger. Der inne er de flytende og til å begripe. Tanken er klar men talen er en grenseovergang med høye gjerder og piggtråd.
Vannflaske siterer Ett minutts stillhet av Cecilie Enger
14:37, 8. desember 2023 Ingen har det som favoritt.
Jeg forstod at far aldri kom til å rokke ved bestemmelsen, at det var en kamp jeg uansett ville tape. Derfor ville jeg heller ikke røpe min enorme skuffelse. Til tross for at det var fars avgjørelse gikk jeg ut fra at mor hadde samtykket til den. Jeg bestemte meg for å ikke snakke med dem. Vårt felles språk hadde handlet om butikken, og nå hadde de valgt meg bort. Så da fikk de også ta konsekvensen og finne noen andre å snakke sitt lønnsomme språk med. Siden far nærmest lot som ingenting gjorde jeg det samme. Jeg var taus.
Jeg skjønner ikke hvorfor akkurat denne boken fra Anne Holt får så mye skryt. Jeg synes det blir i overkant med «tilfeldige» hendelser som fører historien fremover, og med et persongalleri som havner altfor langt mot karikatur. Har jeg glemt hvordan de første bøkene var, eller var de faktisk bedre før?
Vannflaske siterer 33 regler for god tone på Grini av Fange nr. 17897 (side 22)
00:06, 2. desember 2023 Ingen har det som favoritt.
Det er ikke god tone å være i slett humør. Enhver fange bør være klar over at humør er mer smittsomt enn dysenteri, ti dysenteri smittes bare ved håndsoverføringer fra rectum, mens humør smittes gjennom utstråling. Enhver må derfor innstille seg på å se alle ting ut fra deres lyseste side.
Vannflaske siterer 33 regler for god tone på Grini av Fange nr. 17897 (side 16)
00:05, 2. desember 2023 Ingen har det som favoritt.
Det er ikke god tone å kritisere maten under måltidet. Det er merkelig hvor godt vond mat smaker, når man bare får tilstrekkelig lite av den.
Men disse sengene
egner seg ikke
til å ta med seg
hvis tante Rikke
har bedt deg til middag
og sier som så:
«Jeg kan ikke ha deg
som nattegjest nå.
Jeg har ingen ekstraseng.»
Da kan du svare:
«Seng har jeg selv.
Det har ingen fare.»
Og opp av lomma
tar du en ert
og sier: «Her er den.
For jeg har lært
å vanne den til den
blir stor og brei.
Da blir det en utmerket
seng for meg.»
Men ennå er ikke
sorgen over.
For tenk om den skrumper
inn mens du sover!
Ja, tenk om den skrumper
inn mens du sover!
Vannflaske siterer Det-spiller-ingen-rolle dressen av Sylvia Plath (side 38)
23:27, 1. desember 2023 Ingen har det som favoritt.
«Jeg skal ha dressen på,» sa Max, «i dag og i morgen og i overmorgen.» Max gikk på skolen i den sennepsgule dressen sin. Han gikk med løftet hode og han satt rett, og snart begynte de andre skolebarna å ønske at de hadde dresser som den Max hadde på seg. Og det til tross for at ingen i Winkelburg hadde sett en slik dress før.
DET SPILTE INGEN ROLLE.
Vannflaske siterer Det-spiller-ingen-rolle dressen av Sylvia Plath (side 24)
23:24, 1. desember 2023 Ingen har det som favoritt.
Han tenkte på hvordan det ville være å ha på seg den ulne, dunete, splitternye, sennepsgule dressen på arbeidet. En slik dress hadde ingen sett i Winkelburg før. Hva ville folk si? Kanskje de ville synes at dressen var for lystig for en fornuftig bankmann. Messingknappene ville glitre som svære mynter. Alle de andre bankfunksjonærene hadde på seg mørkeblå eller mørkegrå dresser. Ingen av dem hadde noensinne hatt på seg en sennepsgul dress. Til slutt sukket pappa Nix og sa «Jeg er for stor til å ha på meg en sennepsfarget dress.»
Flott billedbok som stiller spørsmålet "Hva vil folk si hvis jeg gjør noe annerledes enn det alle andre gjør?".
Morsomme illustrasjoner.
Vannflaske siterer Lille Paal av Victor Hugo (side 67)
22:57, 1. desember 2023 Ingen har det som favoritt.
Å lide …
se, det kan en martyr
ta på seg,
en profet, en apostel;
men et lite barn?
Hat i stedet for
kjærlighet?
Jeg koser meg med «The indisputable existence of Santa Claus» i tillegg til»Den eneste ene». Sistnevnte er jeg snart ferdig med. Førstnevnte for å virkelig bli overbevist om julenissens eksistens🎅🏼 Ønsker deg en riktig god helg😊
Vannflaske siterer Tysk krigs-abc av Bertolt Brecht (side 29)
22:12, 1. desember 2023 Ingen har det som favoritt.
Når marsjen begynner
er det mange som ikke vet
at fienden marsjerer i spissen.
Stemmen som kommanderer dem
er fiendens stemme.
Han som snakker om fienden
er selv fienden.
Vannflaske siterer Tysk krigs-abc av Bertolt Brecht (side 12)
22:07, 1. desember 2023 Ingen har det som favoritt.
De som fjerner kjøttet fra bordet
snakker om tilfredshet.
De som gaven er bestemt for
krever offervilje.
De mette snakker til de sultende
om de store tider som skal komme.
De som fører landet mot avgrunnen
sier at det å regjere er for vanskelig
for den alminnelige mann.
Vannflaske siterer Tysk krigs-abc av Bertolt Brecht (side 8)
22:04, 1. desember 2023 Ingen har det som favoritt.
I kalenderen er dagen
ennå ikke avtegnet.
Alle måneder, alle dager
er ennå ubeskrevet. En av dagene
vil bli krysset av.
Vannflaske siterer Fem år og fire uker, og så var Norge fritt av Cathrine Senje (side 134)
21:40, 1. desember 2023 Ingen har det som favoritt.
Niende april 1945. Fem år er gått. Jeg synes plutselig det er så urettferdig. Fem år av livet mitt! Med krig og rasjonering og mangel på mat og klær. Med okkupasjon og fengslinger og dødsdommer. (…) Jeg furter og sutrer, men får slett ikke støtte hos min kloke far. Han har et helt annet syn på saken. Han sier at jeg tvert imot må ansees som en heldig person. Vi har alle lært noe om virkelige verdier her i verden. Men dere unge er i en helt spesiell situasjon. Dere har fått lære mere enn noen annen generasjon. Dere har sett hva maktmisbruk er og hva det kan føre til. Dere har sett rasisme i praksis, da jødene ble tatt. Dere har vært vitne til terror og urett, men dere har også sett offervilje, samhold, mot, fedrelandskjærlighet og medfølelse. Dette er mye viktigere enn matmangel og rasjonering.
Vannflaske siterer Forhold av Torill Eide (side 64)
13:35, 29. november 2023 Ingen har det som favoritt.
– Men egentlig har jeg bare lyst til å sove. Få være helt i fred …
Jeg blir sittende igjen i leiligheten etter at mor har gått. Det er en stor uro inni meg.
Jeg vil ikke være den sterkeste.
Jeg vil at hun skal være suveren, vellykket, stolt, sikker. Jeg vil at hun skal vite best.
Hører du!
Jeg vil være liten og uansvarlig og bli tatt vare på.
Sist sett
