skrekken våknet i henne hver gang
hun hørte elgars cellokonsert
den vegret hun seg for å spille;
som on noe i musikken
kunne bære smitte?

(vidunderbarn)

en åpning i skogholtet, kraftlinjene strekker seg tilbake til 80- og 90-tallet der restene av en varmere sommer
hviler i de kalde skyggene mellom furutoppene: tynn hvit dis
følelsen den dagen vi bestemte oss for å bli voksne:
en plutselig vinter -
som små fugler begravde vi hjertene våre i fellesområdet bak blokka

What a terrible mistake to let go of something wonderful for something real.

Det er stereotypiene som sårer meg mest: Jeg er tvunget til å bli forelsket, som alle andre: være sjalu, forlatt, frustrert slik alle andre er det.

En mann blir ikke feminim fordi han er homoseksuell, men fordi han er forelsket.

Det er tonefallet som er stemmens skyggevesen.

Min ångest

under långa nätter

sover du dej lugnt genom

Du som älskar

kan du inte nångång

forsöka tala om vad det är du menar

när du säjer

att du älskar mej?

Most people become bankrupt through having invested too heavily in the prose of life. To have ruined one's self over poetry is an honour.

In this here place, we flesh; flesh that weeps, laughs; flesh that dances on bare feet in grass. Love it. Love it hard. Yonder they do not love your flesh. They despise it. They don't love your eyes, they'd just as soon pick em out. No more do they love the skin on your back. Yonder they flay it. And O my people they do not love your hands. Those they only use, tie, bind, chop off and leave empty. Love your hands. Raise them up and kiss them. Touch others with them, pat them together, stroke them on your face 'cause they don't love that either. You got to love it, you! And no, they ain't in love with your mouth. Yonder, out there, they will see it broken and break it again.

His waiting eyes and awful human power.

When I put that headstone up I wanted to lay in there with you, put your head on my shoulders and keep you warm, and I would have if Bulgar and Howard and Denver didn't need me, because my mind was homeless then.

I am not separate from her [...] her face is my own

I am alone I want to be the two of us

124 was quiet. Denver, who thought she knew all about silence, was surprised to learn that hunger could do that: quiet you down and wear you out.

Slagene kommer, de har sine grunner. Kjolen rives istykker

sammen med huden.

Veien reiser seg mot en, våt og stripete, man synker inn i den.

Rundt seg ser man trær, de grå, umerkelige bladene.

Man føler seg brukt, grenseløs, og gammel, som alle ting.

Det er bare å tenke tanken: du skal leve hele livet med deg selv. Du kan finne en ny kjæreste, du kan forlate familie og venner, reise bort, finne en ny by og nye steder, du kan selge det du eier og kvitte deg med alt du ikke liker, men du kan aldri - så lenge du lever - bli kvitt deg selv.

Un jour, j'ai vu le soleil se coucher quarante-quatre fois!

Et un peu plus tard tu ajaoutais:

Tu sais... quand on est tellement triste on aime les couchers de soleil...

— Les jour des quarante-quatre fois, tu étais donc tellement triste?

Mais le petit prince ne répondit pas.

And when, after fifteen years of bingeing, barfing, starving, needles and tubes and terror and rage, and medical crises and personal failure and loss after loss - when, after all this, you are in your early twenties and staring down a vastly abbreviated life expectancy, and the eating disorder still takes up half your body, half your brain, with its invisible eroding force, when you have spent the majority of your life sick, when you do not yet know what it means to be 'well,' or 'normal,' when you doubt that those words even have meaning anymore, there are still no answers. You will die young, and you have no way to make sense of that fact.

You have this: You are thin.

Scomparve nella notte, piccola luce in fuga.

Finnes det noe ondere enn en tilbedt kvinne? Og i morgen fortsetter alt som før, ondskapen og nedverdigelsen begynner på ny, men i mellomtiden er hun en liten stund hevet over det hele, hevet over dem alle, deg inkludert, hun er den vakreste og viktigste og mest dyrebare ting på jorden, og innerst inne vet du at du kommer til å miste henne.