Jeg tror at i kjedsomheten, rutinene og stillheten ligger det mye muligheter. Folk flest har det jo alltid så travelt, virker det som. Men jeg har inntrykk av at de stort sett fyller livet sitt med ingenting.

[...] at det ville være rundt tjue eller flere gjester, mer fest enn middagsselskap, og at jeg som vanlig i slike sammenhenger ville tilbringe det meste av kvelden vandrende rundt i tomrommene mellom andres samtaler.

Hun har kanskje tenkt på meg som en enkel nikkedukke som klapper begeistret for alt, uten kritisk sans eller begreper om kvalitet.

• Så leit, sa han. - Han var syk ganske lenge, var han ikke?
• Ja, det var godt han fikk slippe på slutten, sa jeg, og gjentok frasen jeg hadde hørt flere ganger fra eldre slektninger og andre som hadde kjent ham. Og jeg lurte på om det var slik for ham også, eller om det folk egentlig mente var at det var godt for dem selv å få slippe å fortsette å være vitne til hvordan han visnet hen. Den døende selv ønsket gjerne for alt i verden å klamre seg til livet så lenge som mulig, og kanskje var dette noe folk egentlig godt visste.
• Sikkert, sa Sindre bare.