Bokelskere.no

'Here, Lin,' he puffed. 'You are such a big fellow, I hope we can get a good fits. These are from Fat Satish. He is so fat, I think they might fit you. I told him a story, and then he gave it this two pairs for you. I told him that on the journey you had loose motions, and you made such a mess in your over-underpants that we had to throw them away.' 'You told him,' I asked, 'that I shit my pants?' 'Oh, yes, Lin. I certainly couldn't tell him that you have no over-underpants!' 'Well, of course not.'

The touch was exactly what the touch of a lover's hand should be: familiar, yet exciting as a whispered promise. I felt an almost irresistible urge to take her hand and place it flat against my chest, near my heart. Maybe I should've done it. I know now that she would've laughed, if I'd done it, and she would've liked me for it. But strangers that we were then, we stood for five long seconds and held the stare, while all the parallel worlds, all the parallel lives that might've been, and never would be, whirled around us.

I still love you. And sometimes, my friend, the love that I have, and can't give to you, crushes the breath from my chest. Sometimes, even now, my heart is drowning in a sorrow that has no stars without you, and no laughter, and no sleep.

<<Men hun er så pent prostituert>> bønnfalt Prabaker. <<Så feit og fin, og veldig på de aller mest alvorlige og viktige steder spesielt. Du kan fylle hender overalt der du liker. Du vil ha slik hissing i din kropp du nesten blir syk!>>. ............. <<Men humør ingen problem, baba! Først du bare humpepumpe litt og så dårlig humør borte fortfort, og så: futt-futt!>>

Når vi virkelig elsker noen, er til å begynne med vår største frykt at den elskede vil slutte å elske oss. Det vi burde frykte og grue oss for, er selvfølgelig av vi ikke skal slutte å elske dem, selv etter at de er døde og borte.

I smoked in those days because, like everyone else in the world who smokes, I wanted to die at least as much as I wanted to live.

Sannheten er at det ikke finnes gode mennesker eller dårlige mennesker, sa han. Det er gjerningene som bærer godt eller ondt i seg. Det finnes gode gjerninger, og det finnes dårlige gjerninger. Mennesker er bare mennesker. Det er det de gjør, eller nekter å gjøre, som forbinder dem til godt og ondt.

Jeg måtte bruke lang tid og reise nesten verden rundt for å forstå det jeg nå vet om kjærlighet og skjebne og de valg vi gjør, men kjernen i det kom til meg i ett glimt, mens jeg sto lenket til en mur og ble tourert. Der gikk det på en eller annen måte opp for meg, gjennom skriket inni meg, at midt i min bundne, blodige hjelpeløshet var jeg fortsatt fri. Fri til å hate de som torturerte meg - eller å tilgi dem. Det høres kanskje ikke ut som all verdens, jeg forstår det. Men når lenkene og jernene skjærer og river i deg og du ikke har annet, så innebærer den friheten et helt univers av muligheter. Og valget du gjør, mellom hat og tilgivelse, kan bli til historien om ditt liv.

I kjærlihet:Den brennende søkingen etter en sannhet utenfor vår egen.I lengsel:den rene,uendelige higenen etter å bli reddet.For mens skjebnen venter,lever vi videre..

It isn't a secret, unless keeping it hurts.