Bokelskere.no

Hver gang han skulle velge mellom noe, så hadde han revet ting i stykker isteden, for å slippe å ha alt omkring seg, slippe å velge. Og kanskje var det slik de gjorde alle sammen, og at det var derfor de gikk fra det ene til det andre, bare lot som i alt de gjorde.

En gang skulle det komme en dikter, og Lillelord hadde grudd seg hele dagen. Han kjente voksne som skrev musikk, men ingen som skrev ord. Han syntes det måtte være så unaturlig. Men den dikteren hadde vært som et stykke musikk han også, da han leste opp i pausen. Han hadde brede kinnben og noen sterkt blå øyne som så på en lenge ad gangen. Og da han leste «Gobelin» i pausen, og efterpå et om en pike som het Elvire og skulle på ball, da syntes Lillelord ord kunne være enda mer enn musikk, fordi det både var musikk og ord.

Det er stor forskjell på å merke at en er der og ikke merke at en ikke er der