Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Valdemar Mathisens ansikt og hele hode antok en farge og form som gjorde økenavnet Kalkunen enda en grad forståeligere.
Denne avdelingen kaltes mellom de innvidde for Slummen, og var tilholdssted for de ganske unge jobbere som gikk med lakksko om formiddagen og var grepet på fersk gjerning i å drikke rødvin til hummer. Om hele etablissementet var preget av de nye rike i disse fornedrelsens dager, så var Slummen behersket av de aller nyeste rike, de som måtte leve opp til sin rikdom hvert eneste øyeblikk for å få bevis; og enda trodde de ikke virkelig på den, men måtte ustanselig søke bekreftelse i et generøst champagneforbruk og en uopphørlig fornyelse av selve de sedler som ga det fiktive bevis for varigere verdier.
Begrepet formynder hadde aldri hvilt på ham med en slik vekt som denne morgenen da han gikk ut i den byen han kjente så godt, med en myndling han visste mindre om enn han kunne gjettet seg til om skopusseren på hjørnet.
Gud ga oss våre fem sanser, min kjære Sussie, Jeg tenker det greier seg med dem!
jeg er glad jo mindre jeg vet om disse gresselige menneskene som løper med tungen ut av halsen mellom børsen og Gud vet hvor, for å kunne utfolde seg enda litt mer med sine dårlige manérer i fritiden...
Han kjente igjen dette bildet stige i seg av fedre som alltid gikk der og ventet noe av sønner, noe de ikke ville være ved og slett ikke krevde gjennomført når det kom til stykket, kanskje ikke ønsket det engang.
Ja livet var velsignet for disse mennesker i en liten hovedstad i et lite land, som geografisk sett lå utenfor verden; geografisk, men ikke økonomisk.
Kvinnen var av dem som som ville bragt et menighetsråd til besvimelse, en familiemiddag til sammenbrudd og et lukket herreselskap til glemsel av alder og verdighet.