Bokelskere.no

"Nei, hvorfor skal vi rakke ned på lidenskapene?Er det ikke det eneste store vi har her på jorden, kilden til heltemot, begeistring, poesi, musikk, kunst, kort sagt til alt !"

Rett som det var , måtte de vike unna for en hel rekke bondepiker, budeier i blå strømper og flate sko, med sølvring på fingeren; de luktet av melk når en kom nær dem.

Konversasjonen Charles presterte, var platt som et fortau; der promenerte de mest banale av tanker, i hverdagsklær, uten å vekke følelser, latter eller drømmer.

-Ikke bare uhorvelig vittig, men veldig beskrivende for Charles karaktér!

Bovary senior ble en måned i Yonville og imponerte innvånerne ved å gå og røke pipe på torvet i en praktfull politilue med sølvsnorer. Da han også hadde for vane å drikke atskillig brennevin , sendte han stadig piken til DEN GYLNE LØVE etter en flaske som ble skrevet på sønnens regning; og han brukte opp all den eau de Cologne svigerdaatteren hadde, til å parfymere halstørkleet.

"Musisérer De?" spurte hun.
"Nei, men jeg er meget glad i musikk," svarte han.
"Hør ikke på ham hva han sier, fru Bovary," avbrøt Homais ham og bøyde seg over tallerkenen, "det er lutter beskjedenhet. - Hva er det De forteller? sang De kanskje ikke SKYTSENGELEN med stor bravur på Deres værelse forleden dag? Jeg hørte Dem fra laboratoriet; De fremførte det som en ren operasanger."

Homais ba om lov til å beholde kalotten på; Han var redd for snue.

Lheureux, kledehandleren , som var med i vognen, hadde søkt å trøste henne med en mengde eksempler på hunder som var kommet bort, men hadde kjent igjen sin herre mange år etterpå. Han hadde hørt snakk om en som hadde funnet veien hjem fra Konstantinopel til Paris. En annen hund hadde gått femti mil i rett linje og svømt over fire elver; og hans egen far hadde hatt en puddel som etter å ha vært forsvunnet i tolv år plutselig hadde hoppet opp på ryggen av ham midt på gaten en aften han skulle bort til middag.

Jeg holder på Savoyer-prestens trosbekjennelse og de udødelige prinsipper fra 89! Derfor går jeg ikke med på en Gud som spaserer i haven med stokken i hånden, som anbringer vennene sine i buken på en hvalfisk , som dør med et skrik og gjenoppstår tre dager etter: alt dette er meningsløst i seg selv og strider forresten mot naturens lover; det beviser, i forbigående bemerket , at prestene alltid har vært nedsunket i den sorteste uvitenhet, og at de prøver å trekke folk ned i den."
Han holdt inne og så seg om; i sin glødende iver hadde apotekeren et øyeblikk trodd at han sto i kommunestyret.

Da koleraen herjet landsbyen , rev de ned en side av muren og kjøpte tre mål jord for å utvide kirkegården; men hele denne delen ligger nesten ubrukt; gravene hoper seg opp ved inngangsporten som før. Oppsynsmannen som på samme tid er graver og ringer ( han skaffer seg således dobbel inntekt av sognets lik), har tatt den tomme plassen til poteter. Men fra år til år blir likevel potetåkeren mindre og mindre, og når det intreffer en epidemi, vet han ikke om han skal glede seg over dødfallene eller ergre seg over gravstedene.

Skulle denne elendigheten vare evindelig? Skulle hun aldri komme ut av den? Hun var da like god som de kvinnene som levde i herlighet og glede! På La Vaybyessard hadde hun sett hertuginner med dårligere figur og simplere manérer; og hun forbannet Guds urettferdighet; hun lente hodet mot veggen og gråt; hun misunte alle dem som levde i sus og dus, på maskeballer, som nøt alle de forbudte gleder som hun ikke kjente, men ikke tvilte på.