Bokelskere.no

Så kloke er ikke vi mennesker, vi vil ikke oppgi illusjonen om å vare lenge. Midt i ansiktet på Gud og skjebnen prøver vi å trasse oss frem til ettermæle og udødelighet, å kysse og klappe vår egen tåpelighet, å visne ned til bunnen uten stil og uten holdning.

Det er nu over et år siden jeg sluttet med å bruke stav. Hvad skulde jeg med staven? Den var bare et slags gromhet av mig, i likhet med å sætte hatten påsnur og sånt. Var staven nogen støtte for mig? Nei. Vi var blit kamerater, men ikke mere. Når vi faldt lå vi altid langt fra hverandre i sneen. Som vente var av kamerater.

Det er vandrelys alle tilhope, de kommer, skinner litt og blir borte. Kommer og går, som jeg kom og gikk.

Da hun var gått satt jeg tilbake og tenkte. Et velsignet møte for meg. En hørlig stillhet efter henne. Og nu ligger Topsøes bok der på bordet og er like uoppklart, men jeg bryr meg ikke mere om å vite hvem som har eiet den i forrige århundre. Intet er som er å bli pustet på av det levende liv.

Just nu hvirvler det opp fra undergrunnen en ny og håpefull slekt. Den er så nyss født og uskyldig, jeg leser om den, men kjenner ikke noe navn, det samme kan det være. Det er vandrelys alle tilhope, de kommer, skinner litt og blir borte. Kommer og går, som jeg kom og gikk.

"Det er nu over et år siden jeg sluttet med å bruke stav. Hva skulle jeg med staven? Den var bare et slags gromhet av meg, i likhet med å sette hatten påsnurr og sånt. Var staven til noen støtte for meg? Nei. Vi var blitt kamerater, men ikke mere. Når vi falt lå vi alltid langt fra hverandre i sneen. Som vente var av kamerater."

Er det ikke en stjerne som kaldes Mira? Jeg kunde ha set efter, men jeg har ikke noget å se efter i. Det samme kan det være. Mira er en stjerne som kommer, lyser litt og blir borte. Det er hele levnetsløpet. Og menneske, her tænker jeg på dig. Av alt levende i verden er du født til næsten ingen ting. Du er verken god eller ond, du er blit til uten et tænkt mål. Du kommer fra tåken og går tilbake til tåken igjen, så hjertelig ufuldkommen er du.

Men en dag har jeg ingen cigar mere, hvad så? Da slutter jeg å røke, slutter. Det har jeg gjort tre ganger før, et år om gangen, fra dato til dato. Jeg vil være såpas herre over mig selv at jeg slutter. Godt. Men jeg begynder jo igjen, hvad er det hele til? Jeg vil være såpas herre over mig selv at jeg også begynder igjen.

Hamsun om årstiden vinter:

At det findes en Aarstid saa fuldkommen alene om at være forfærdelig.

Jeg har længe grublisert paa at reparere mine Galosjer nu imot Høsten.