Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Underveis er mitt hjem
Far fikk en skjev rynke i den store pannen, den stod på tvers, som en grøft for svettedråpene.
Hun spiser knapt, hun vil heller kjenne sin egen letthet, hun vil heller vokse innover og nærme seg sin egen skygge. (...) Hun fyller sin taushet med alt hun ser, denne tausheten som begynner å gå Boletta på nervene, og hun er like ved å riste litt språk ut av datteren noen ganger, men da hvisker Den Gamle: Den som ikke sier noe, lyver heller ikke.
Og jeg skjønte at av alle tider, er ventetiden den som er vanskeligst å få til å gå.
En glassmanet er skylt på land. Hvis en stjerne ramler ned ville den kanskje se sånn ut.
Hvor mange ganger skal man tygge maten? 26 ganger. 26 ganger skal man tygge maten, ellers får man magekatarr, forstoppelse, betent spiserør, hovne gummer, dårlige tenner, brokk og pukkelrygg.
Men sorgen var sjelden lykkelig. Livet var ikke bare store hatter og sakte vals. Livet var også å vente på dem som aldri kom tilbake.
Så drakk jeg den siste Jägermeisteren, den ble stående som en brennende søyle fra magen til ganen
Hvor mye kan man stjele før man blir tatt? Hvor mye må man lyve før man blir trodd? Hadde jeg kanskje ikke alltid vært en tviler, en alminnelig tviler? Jo, jeg hadde tvilt på det meste, for ikke så snakke om meg selv, jeg var i det hele tatt i tvil om det fantes noe som kunne kalles «meg», i dystre stunder betraktet jeg meg selv som en begrenset mengde kjøtt stablet i et visst system som gikk under navnet Barnum. Alt hadde jeg tvilt på, bortsett fra Fred, for Fred var utvilsom, han var hevet over tvil. Jeg husket det far pleide å si: Det er ikke det du ser som er viktig, men det du tror du ser.
Angsten nippet til min ro. Angsten tømte min ro. Hadde det skjedd noe i natt? Var det noen jeg måtte kjøpe blomster til, be om unnskyldning, be om forlatelse, jobbe gratis for, slikke på ryggen?